HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Vi var på veg fra Harstad til Hervik i Ryfylke og hadde overnattet i Oppdal. Vi stoppet i Geilo for lunch når vi fikk høre om det fra noen som var på nettet på nabobordet. "

4

" Hadde sett fredagsfilm på TV, og surfa forbi CNN da vi såg 'Breaking News' fra Norge og Aftenposten si norske nettside på skjermen. Skjønte ingenting og trudde det hadde vore internasjonalt terrorangrep i Oslo. Fulgte videre med live på Twitter da ungdomspolitikarar begynte å skrive om skyting på Utøya. Vanskelig å tru og vanskelig å vere så langt unna. Kontakta familie og venner som heldigvis alle var trygge. "

0

" Det må ha vært på twitter jeg så min hovedstad nevnt, og klikket tilfeldigvis på. Foruten å kontakte alle kjente umiddelbart for å forsikre meg om at de var ok, ble jeg sittende med direktesendinger til langt på natt, totalt i sjokk. Vil aldri glemme frykten og uvitenheten, og den enorme sorgen da omfanget av det hele ble kjent. "

0

" Vi var midt i Geirangerfjorden da vi fikk høre om bombeeksplosjonen. Plutselig var det lett å se hvem som var norsk og hvem som var turist på ferja. Alle nordmenn stod med telefonen i hånda. Det ble en lang natt i teltet i Geiranger med stadige oppdateringer fra skytingen på Utøya. "

0

" sjokk "

1

" Var sistemann på jobb, skulle sykle hjem til Sagene via Akersgata og Grubbegata da jeg kom på at jeg burde vanne plantene på jobben. Så kom drønnet. Fuglene skrek og fløy opp og forbi 6. etasje der jeg var. Det ristet i bygget. Jeg tenkte det var en sprenging - men forsto ikke hvor. Så ringte mannen min og lurte på hvor jeg var! Han visste jeg skulle sykle hjem - og hørte på radio på vei til fjellet om bomben i regjeringskvartalet. Ubehagelig å sykle hjem mellom glasskår, skingrende alarmer, røyk, blod, løpende og hylende mennesker...Så ble det ett døgn foran TV. Et uvirkelig døgn. "

0

" Da vi kom ut av svømmehallen fikk vi en SMS fra en venn som oppholdt seg i USA om vi hadde det bra. Hadde ingen idé om dette før den tekstmeldingen kom. "

0

" Jeg var hjemme, passet på et kjært ste-barnebarn, 1 år, han sov i sofaen min. Smellet støkk i kroppen min, det skralte i vinduer, rystet i de 40 cm gamle murveggene. Det måtte da ha eksplodert nært?! Kikket for å finne en gasseksplosjonskilde. Jeg ble redd da jeg ikke fant noen årsak. Slo på nyheter, men det drøyde før radio/TV kom med de førate forvirrende opplysninger. Au sann, en bombe. Jeg tenkte mitt om at flere angrep var plausible. Hvor og når?!? Ringte ungens foreldre uten respons, for jeg ønsket mitt ste-barnebarn fort vekk fra et såpass sentralt strøk av Oslo. Etter to nervepirrende timer ble vi hentet. Jeg tilbrakte natten hos nær familie, der vi gråt til langt på natt. Få timer senere våknet vi av et voldsomt lynnedslag. Og i denne tidlige morgenstund kom politiet med meldinger som rystet grunnvoller mer enn noen av oss kunne ha forutant. En høyrekstremist fra Skøyen i Oslo..?! Få dager senere stilte jeg resolutt i Rosetoget. "

0

" Jeg skulle akkurat stenge ned og sette meg i bilen for en lang tur fra Tromsø til Lillehammer da nyheten kom. Det ble den mest suralistiske turen jeg har kjørt denne distansen. Nyhetene ble bare værre jo lengre ut over kveld og natt jeg kjørte. Følte at jeg kjørte som om jeg var i en veldig lang tunell. Det var helt uvikelig å sitte der alene i så mange timer å få alle de intrykkene som alle radiokanalene foret oss med. Jeg klarte ikke å skru av. Det ble en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg følte på hele registeret av følelser og tanker om hendelsen og hva en mann kan klare å utrette av elendighet. Jeg følte så med alle de som ble rammet og de som deltok i redningsarbeidet under og i etterkant av denne fæle hendelsen. RIP til alle som ikke fikk oppleve dagen etter og lykketil til alle dere som overlevde eller er på annen måte rammet. "

0

" Vi vil aldri glemme de døde <3 RIP "

0

" Jeg skulle akkurat til å ta 'Nilen', da broren min ringte og sa at et terrorangrep hadde rammet Oslo. Jeg ble utrolig redd, men skjønte egentlig ikke så mye av hva det var. Det var egentlig litt vanskelig å velge humør. Jeg var både sint, redd og forvirret. Tenk noe så forferdelig! Bryr meg veldig mye om alle pårørte og etterlatte. "

0

" Startet ferien hos min franske svigerfamilie. Ble svært sjokkert og lei meg. Hadde bare lyst til å reise hjem til Norge og fellesskapet. Var i sorg over de unge døde hele ferien. Besøkte katadral etter katedral og tente mange lys, det føltes litt godt i det vonde. Og vandret i mange vakre parker. Fotograferte mye. En spesiell ferie jeg ikke glemmer. "

0

" På besøk med ett barnebarn hos min mor. Verandadøren med åpning i retning regjeringsbygget sto åpen. Et uvanlig drønn, en eksplosjon ulik alt jeg kjente, men lignet bygning som faller sammen (hørt på film og tv). -Tok de en minibank, nå sa min tunghørte mor på 99 år (idag i god behold på 100). Etter sekunder fyltes luften med sirener fra alle kanter, over Alex Kiellands plass mot byen. Det oppsiktsvekkende var også at allerede etter ca 5 min ringte vår sønn fra hotellrommet i Gøteborg og lurte på hva som skjedde i Oslo og hvor vi som barnevakt for to og barna befant oss. Via Facebook hadde han fått melding fra Oslo sentrum om eksplosjon av ukjent omfang. Barnevakten fikk streng beskjed om å reise hjem. En uvirkelig tid fulgte. "

0

" Var på vei til syden da nyheten kom på skjermene om bomben i Oslo. Når vi senere fikk höre det ufattelige var det vondt å ikke väre i Norge. Stolt over Norge. Stolt av å väre norsk. Sorgtung på vegner av alle som stod midt i det. "

1

" Min mann og jeg var på vei over til Sverige da vår eldste sønn ringte og fortalte at en mengde sykebiler og politibiler var på vei til Oslo sentrum pga. en bombe som skulle ha sprengt der.Han oppdaterte oss jevnlig på tlf. og da nyhetene om Utøya kom ble jeg bare sort innvendig.Tenkte på redselen ungdommen måtte ha følt og på alle de som hadde en av sine nærmeste der.Tenkte på alle de som nå fikk livene sine forandret, på det store arbeidet en sorgprosess er. "

0

" Jeg var inne G-sport butikken ved Byporten når jeg hørte en kraftig smelt. Min chilenske mor var på besøk:hun har opplevd mye og hun sa rolig til meg: Det var en bombe. Nå vi må komme oss så langt unna som mulig mens mobilen min ringte og ringte...og jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre... jeg var forvirret...veldig forvirret...etter hvert dukker på facebook en melding fra en venn som jeg kunne ikke forstå: kjære alle sammen: jeg har det bra. Håvard...men han...han kom aldri tilbake hjem... "

0

" När media började rapportera om Bomben i Oslo pratades det om terrorister. Själv var jag bara förvirrad. Förvirringen övergick i shock att det faktiskt hänt. Men när media började rapportera om Utøya och en galen extremist som gav sig på barn kände jag bara en enorm ilska. "

0

" Jag var ledare på ett ungdomsläger och vi chockades av nyheterna från Norge. På morgonsamlingen dagen efter informerade vi alla ungdomar om händelserna i Norge. Det var ofattbart för dem. Vi höll en tyst minut och pratade om ondska och om kärlek. "

0

" Jeg var på familiebesøk på Evenskjer, da vi fikk telefon om at vi måtte skru på tven. I det øyeblikket jeg så bildene av mitt gamle nabolag knust, med mennesker springende derfra, knakk jeg sammen og begynte spontant å fossgråte. Har aldri opplevd liknende. Jeg sende meldinger til alt av venner og familie, før jeg rakk å tenke, mens tårene trillet så det var vanskelig å se. Sjokk, er det eneste som kan beskrive hva jeg følte i øyeblikket. Vanntro og savn kan beskrive følelsen når jeg fant ut om Utøya og de neste døgnene jeg ventet på livstegn fra alle mine i Oslo og på Utøya. "

0

" Opne data 15.30 og sá mennseker svemma í sjöen og man með pistol, helt for ferlige redd ég grene. sá mennseker alla að snakke á FB om bombe í Osló. Ég skrif det er mer alvorlig með ungdomma í sjöen pá Öya kort vekka fra Osló. "

0