HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg skulle akkurat til å ta 'Nilen', da Broren min ringte og sa at et terrorangrep hadde rammet Oslo. Jeg ble utrolig redd, men skjønte egentlig ikke så mye av hva det var. Det var egentlig litt vanskelig å velge humør. Jeg var både sint, redd og forvirret. Tenk noe så forferdelig! Bryr meg veldig mye om alle pårørte og etterlatte. "

0

" Jeg husker mest at jeg ble forvirret, vi hadde akkurat kommet fram til hotellet vårt i Tyskland. jeg og Broren min skjønte ingenting når pappa begynte å banne... ja... vi fikk vite det med en gang. jeg husker jeg måtte låne bort bamsen min til lillebroren min... "

0

" Jeg satt i stua sammen med mamma og pappa, og hjemme pleier det som regel alltid å være nyheter på. Vi fikk med oss eksplosjonen i Oslo og satt på hver våres pc. Senere da klokken nærmet seg 18:00 ringte min bror til pappa og fortalte at han gjemte seg i vannkanten på Utøya. Jeg satt på rommet mitt i det øyeblikket der, men da jeg gikk ned så fortalte mamma og pappa meg om samtalen de hadde hatt med Torjus(Broren min)... Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle reagere, jeg var forvirret og redd. Han hadde sagt 'Pappa, pappa! De skyter på oss! hva skal vi gjøre. hva skal vi gjøre?'... Etter det kom farmor og farfar for å passe på meg, sånn at mamma og pappa kunne reise opp til Sundvolden.. "

20

" Vi skulle dra til Broren min, som bor halvveis på vei til München, fra hvor jeg reiste tilbake til Oslo 24. Faren min leste noe i teleteksten om terror i Oslo, men det var ikke mye informasjon - hele bilturen ventet jeg spent på nyhetene; da det ble snakk om skyting i en sommerleir, ble alt mer og mer forvirrende, siden det først hørtes ut som om det skjedde tilfeldig mye vold i Norge den dagen, og jeg hadde helt ærlig talt et annet bilde foran øyne, nemlig at ingen ble skadet... sjokket ble desto større morgenen derpå "

0

" Vi var på vei fra Port Ellen til Oban med seilbåt da jeg fikk telefon fra en kompis i Norger som fortalte om bomben som var gått av i Oslo. Jeg trodde det var en dårlig spøk, så jeg måtte spørre han fire ganger om det var sant. Jeg ringte Broren min, som jobber i Oslo sentrum, for å høre at han hadde det bra, og han fortalte at det var meldt om skyting på Utøya. Det var helt uvirkelig å sitte tre nordmenn på en seilbåt i Skottland, samtidig som en sånn tragedie skjedde i vårt hjemland. Dagen etter begynte vi turen gjennom Kaledonien-kanalen. Det var utrolig rørende å møte store mengder andre turister fra alle mulige nasjoner, og alle følte med oss som nprdmenn "

1

" jeg var akkurat ferdig på jobb, da jeg hørte smellet, og trodde det var torden, så jeg sa til dem 'hørte dere det smellet og jeg tror det blir torden.' ringte mamma, men hun svarte ikke, så jeg tok bussen hjem, da jeg satt på bussen så jeg at de andre som satt ved siden av meg ble rare i ansiktet, så jeg tok ut høreproppene. og sa Du kødder! rett etter på ringer Broren min fra hammerfest og spør om alt er kaos. jeg ringer mamma igjen og forteller hva som har skjedd, og mamma sier, men det er jo ikke noe med oss å gjøre. da jeg var hjemme, møtte jeg lillbror og fortalte ham hva som har skjedd, og han sa det samme som meg 'du kødder' vi satt på tv og mamma kom hjem og var skrekkslagen og sa at jeg skjønte ikke hva du mente og kan ikke tro det. så da satt vi foran tv resten av den dagen. jeg fikk migreneanfall av alt sammen og skulle også feire 50 årslag dagen der på, det ble en veldig rar 50 årslag. "

0

" Meldinger tikker inn på mobilen fra familie og venner som lurer på om jeg er i Oslo og jeg står i matibutikk i Amsterdam og skal velge mellom to salater. En venninne forteller at et virker som en krigssone i Oslo. Jeg ble redd for alle kjente og ringer Broren min. Han har ikke skjønt alvoret ennå og spøker med at et sikkert bare er en gasseksplosjon i 'olje- og gassdepartementet'. Etterpå skriver facebookvennene mine at jeg ikke skal ringe eller sende melding til dem. Vi sitter i bilen, to amerikanere og jeg, og jeg forteller dem om facebookmeldingene og vi finner ut at de alle sammen er på utøya, og jeg forklarer dem at mange av de unge fremtidige politikeren i Norge er på sommerleir på en liten øy, hvorpå den ene svarer: jammen de kan da ikke være på en liten øy uten sikkerhet? Jo, i Norge kan du det, svarer jeg. "

1

" Følte meg forvirret, aldri hørt noe slikt som har skjedd i Norge før. Fikk vite av fetteren min, som så på vietnamesisk nyhetskanal på TVen. Jeg og Broren min trodde alt var tull, men når vi først inne inne på VG, forstod vi alt var sant. "

0

" Vi var på vei hjem fra et bryllup da Broren min (som var i Norge) ringte pappa og sa 'pappa, det er krig i Norge'. Han fortsettet med å fortelle at det hadde gått en bombe i Oslo. Det første vi gjorde når vi var fremme i leiligheten var å gå inn på nettet. Ikke lenge etter fikk vi vite om skytinga på utøya. Det var vondt å lese. En bra dag ble historiens verste dag for Norge! "

0

" Mamma og jeg hadde tatt oss en tur til stranda. Jeg lå i vannet da Mamma fikk den første sms'en - meldingen kom fra Broren min på ferie i Italia, som hadde fått melding fra sin svigermor i Trondheim! 'En eksplosjon i Regjeringskvartalet.' Jeg har jobben min i det området og visste at det var ombygging av en bygning der; jeg var overbevist om at det måtte være en gasstube som hadde eksplodert. Men så kom neste sms med beskjed om at det var en bombe i Høyblokka. Vi kom oss fort fra stranda og 'hjem' til TVen for å få vite hva som hadde skjedd. Vi ble sittende foran TVen resten av den kvelden... =( 3 dager etter var vi tilbake i Oslo - det var godt å se byen, og jeg har aldri sett så mange mennesker ute i Oslos gater! Men det sterkeste minnet er duften av alle blomster overalt i Oslo sentrum. "

0

" Vi var på vei hjem fra ferie i Lofoten, hadde nettopp gått av ferja fra Røst, og satte oss ned på en kafé for å spise noe. På vei opp dit ringte en slektning og spurte om alt var bra med oss, og hva som var greia med bomben. Først tenkte jeg at det sannsynligvis hadde vært en ulykke. Da Broren min fant bilder av Regjeringskvartalet på nettet forstod jeg ingenting. Stemningen var utrolig spent, og vi lurte på om vi kom oss på flyet til Oslo nå o.s.v. På flyplassen i Bodø fulgte jeg med på nyhetene på en liten skjerm. 'Skyting på Utøya.' Alle snakka om det. Hadde det en sammenheng? Hva i huleste var egentlig dette? Jeg husker at tallet på døde steg, jeg husker at jeg kom på to av vennene mine som var på leiren, jeg husker hvordan stemningen var overalt. Jeg tror ikke det gikk opp for noen. "

0

" Husker jeg satt hjemme og så Tour de France etter en kort dag på jobb, med Broren og faren min, da bryter Johan Kaggestad plutselig inn og forteller om en stor eksplosjon i Oslo. Vi reiste på ferie dagen etter og husker jeg ikke fikk sove før rundt 05:00 og vi reiste klokken 06:00. Da vi kom frem til Åland ble vi kjent med en ung politiker som lagde minnes-markering midt i Mariehamn, Åland... Takk, Jannick Svennson... "

0

" Broren min fikk en sms om at en av hans kamerater hadde klart å svømme i land. Siden vi var i Danmark, fikk vi ikke informasjon like fortløpende som hjemme i Norge. Dansk presse holdt oss oppdatert. Det var helt uvirkelig og vondt. "

0

" Jeg var ute å spiste, så var det en persjon som hørte at vi var norske, jeg forsto ikke hva han sa, men han snakket med mamma og pappa. senere på dagen syklet jeg og Broren min til butikken, det første jeg la merke til var avisa hvor det sto ' Norge i frykt og sorg' jeg snakket med mamma og pappa da vi kom tilbake, de fortalte hva som hadde skjedd. "

0

" Hadde akkurat kommet tilbake til Norge etter tre måneder i Latvia. Klokken var 21.00 og jeg visste ingenting. Fikk nyheten av Broren til kjæresten min på flyplassen. Han visste kun om bomben og at det ''hadde vært noe skyting''. Vi hørte på radioen hele veien hjem til Sotra. Vi reagerte alle med sjokk og vantro. Tenkte ikke på evt. sammenheng mellom de to hendelsene. "

0

" Hadde vært på nattevakt, så ble vekt av Broren min like før klokken 16. Forstod ingenting da jeg så på tv-bildene fra Oslo. Enda verre var det da jeg på ny nattevakt neste natt fikk det oppdaterte tallet over antallet døde på Utøya. Forferdelig. "

0

" Jeg og mamma var i feriehuset i Italia da Broren min sendte melding med ordene 'En bombe har sprengt i Oslo..', og venninnen min skrev 'Terror i Oslo!!'. Jeg kastet meg over vg.no og alle nettaviser jeg kunne finne. Det ble en dyr ferie med mange vanskelige spørsmål. "

0

" jeg satt hjemme alene mens foreldrene mine var i utlandet, når jeg tilfeldigvis byttet kanal til tv 2 eller nrk hvor det stod det hadde vært eksplosjon i Regjeringskvartalet. Jeg var ikke helt alene, storebroren min var hjemme, han sa det garantert var gasslekasje. jeg skalv og var livredd for at Norge var i krig. Det visste seg det var bombe og da måtte jeg jo ringe foreldrene mine for å snakke litt med dem om det. Litt senere hørte jeg rykte om det var skyting på en øy utenfor Oslo. Det var et rykte i begynnelsen som viste seg ikke var et rykte. Jeg så livredde ungdommer svømme fra øya via tv skjermen. da så jeg alvoret i det. Sent på kvelden var dødstallene oppe i 96. Den dagen, kvelden og natten var helt jævelig. Den første uka siden 22 juli, gikk utrolig sakte. Helt siden den dagen har jeg hatt mareritt fra dagen. jeg er selv AUFer, men var ikke på utøya den dagen. Det har berørt meg veldig. "

0

" Kjæreten min og jeg bor i Oslo, men var på ferie i Larvik. Kjæresten var på butikken for å handle mat, og der var det full forvirring, noen fortalte at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet. Han ringer meg, og ber meg skru på tv. Jeg ser hva som har skjedd og blir redd, ringer Broren min som jobber rett ved regjeringskvartalet, for å høre om han var uskadd. Så sender jeg smser til venner og kjente i Oslo, også for å høre om de er uskadd. "

0

" Jeg var akkurat ferdig på jobb kl. 15:30, og i det jeg setter meg i bilen til Broren min, som skulle hente meg på jobb, forteller han meg at de snakker om en eksplosjon i Oslo på radioen. Jeg ble forståelig nok umiddelbart ganske nysgjerrig på omfanget til dette, og vi kjørte raskt hjem for å følge med på NRKs direktesending. Når en person som ble intervjuet via telefon fortalte at det lå mange døde i vannkanten rundt Utøya skjønte jeg hvor dette bar hen, og orket ikke se mer. Jeg stakk til fjells, på fisketur. Da jeg var på vei hjem igjen i to-tre-tiden på natten leste jeg de nye overskriftene på telefonen min som sa at det var 86 omkomne ved Utøya. Så forbannet og fortvilet som jeg ble av disse nyhetene har jeg aldri vært før, eller siden. "

0