HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var på feire i New York med veninnene mine da kjæresten ringte meg fra Norge og fortalte hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Det første jeg gjorde var å ringe Mamma, som pleier å gå gjennom området hjem fra jobb rundt tidspunktet det skjedde. Heldigvis hadde hun tatt fri akuratt den dagen og var lykkelig uvitende i Sverige sammen med Pappa. Da vi forstod at også Utøya var angrepet dro vi til sjømannskirken i New York for å møte andre nordmenn og prate om Hendelsene og prøve å forstå. "

1

" Jeg satt hjemme og sendte den hyggelige meldingen til venner og familie om at jeg hadde fått et barnebarn til denne ettermiddagen. Hun ble født på Ullevål litt over en time før det smalt i Oslo. Radioen sto på, og jeg hørte vel den første meldingen som kom om eksplosjonen i Oslo. Resten av helgen, og de neste dagene, ble en merkelig blanding av glede over den nyfødte og sorgen over de grufulle Hendelsene som vi fikk høre så mye om. Hedvigs bursdag vil alltid bli spesiell. "

0

" Jeg og familien hørte først om Hendelsene da vi slo på TVen for å se nyhetene klokken 21. Frem til da hadde vi opplevd Firenze; det var en varm sommerdag . Nå forbinder jeg Firenze med redsel, frykt og lamslåtthet. "

0

" Jeg var på vei til Sørlandet med kjæresten min. Jeg skulle besøke svigerfamilien for første gang. Hendelsene kom bit for bit på radioen. Jeg husker spesielt hvor optimistisk jeg var. Jeg tenkte at det sikkert ikke var så ille som det hørtes ut, at det bare var en tank eller noe som hadde eksplodert og at det sikkert kom til å gå ganske bra. Jeg trodde ikke på mediene sine hypoteser om at det kunne være terror før omfanget av Utøyamassakeren kom frem på morgenen dagen etter. Dagene som fulgte ble rare. Jeg ble usikker på hvor mye glede det var greit å vise. Om det var ok å ha det gøy. "

1

" Jeg var på hytta i Liheia, Bø i Telemark, ca 15 - 16 mil unna Hendelsene i Oslo og på Utøya. Uten mulighet til å komme meg til øya. I flere timer fulgte jeg med på radio, snakket med folk på telefon, fulgte med på facebook (der mange av mine Utøya-venner er å finne). Jeg vurderte å ta en taxi til Utvika, men la dette fra meg da jeg hørte om sperringene. Var konsentrert og ganske rolig, særlig etter at det ble klart at ingen familiemedlemmer var der ute. Det var fantastisk hver gang jeg så noen skrev 'jeg er ikke på Utøya', 'jeg er i god behold' og liknende. Men da nyheten om det store antallet døde kom på radio kl. 03.00 på natten ble jeg fryktelig, fryktelig fortvilet. Det er den verste natten i mitt liv. Minst like ille som jeg husker det var da faren min døde. Da jeg var bare 5 år gammel. Øyvind Langaas "

1

" Har bodd i London i mange år. Satt hjemme og arbeidet da en venninne fortalte at en bombe hadde gått av i Oslo. Første instinkt var å finne ut om alle hjemme hadde det bra. Resten av dagen ble jeg sittende klistret til skjermen og fulgte direktesendingen til NRK. Følelsen da omfanget av Hendelsene på Utøya etterhvert ble kjent kan ikke beskrives som annet enn dypt sjokk. "

0

" Lurte på hvem som kunne ha gjort det. Ville også finne ut mer om skadeomfanget. Slo på TVen med en gang jeg kom hjem for å vite mer om Hendelsene. "

0

" Etter at bildene fra Utøya og Regjeringskvartalet hadde tikket inn på TV´n i resepsjonsområdet på hotellet hvor jeg hadde sommerjobb som servitør, var det en tysk turist som spurte meg hva som egentlig foregikk da nyhetene var på norsk. Surrealistisk å formidle for en turist på noe rustent skoletysk om Hendelsene 22. juli. "

0

" Uvirkelig å sitte med Al Jazeera på Tven og se oppdateringer fra Norge. Enda mer uvirkelig at Hendelsene ble behandlet på samme måte som liknende hendelser i Egypt, Jemen, Japan. For utenlandske nyhetsmedier var det bare ennå en katastrofe, for oss var det uvirkelig nært selv om vi var langt borte. Det å være fra Norge ble plutselig noe annet i Riyadh etter den 22 juli. "

0

" Mens jeg stod og beundret Michelangelos David statue fikk en sms fra en kammerat i Stockholm ca 50 min etter bomben. Han lurte på hva som skjedde i Oslo. Etter å ha sjekket nyheter på mobilen samlet jeg sammen de reiste med og informerte om Hendelsene så langt. Da var Utøya Hendelsene enda ikke kjent. Min første reaksjon var at dette måtte være Al Qaida. "

0

" Satt på hytta og fulgte tour de France da meldingen om bomben kom. Ble nesten manisk oppatt av å få informasjon om Hendelsene ettersomde utspant seg, gjennom TV og internett. Hørte først om Utøya på twitter helt lenge før mediene rapporterte om det. "

0

" Hadde denne dagen planlagt å dra til sentrum på trilletur med nyfødte Lily. Ombestemte meg, og gikk tur til Ullevål, opp til Nydalen og hjem. Vel hjemme hørte jeg på et tidspunkt et drønn som jeg trodde var bygningssprengning. Syntes det hørtes høyt ut, men tenkte ikke noe videre på det. Samboeren min ringte senere og spurte om vi var hjemme. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble jeg skjelven og tenkte at jeg var overlykkelig for at jeg ikke dro til sentrum. Bussholdeplassen foran VG-bygget og høyblokka ville vært et naturlig stopp for meg å gå på bussen for å dra hjem. Tankene sirklet rundt hva som ville ha skjedd hvis vi var der nede. I dagene etterpå klarte jeg ikke se på TV. Som nybakt mamma og full av hormoner ble TV-bildene for sterke, og det tok tid før jeg klarte å ta det hele inn over meg. Hendelsene viste seg å ha implikasjoner for mennesker jeg kjenner, og hele opplevelsen har gjort at Oslo føles mer som hjembyen nå enn før (er innflyttet fra Nord-Norge). "

0

" sykeste dagen jeg har opplevd kanskje. Ingen jeg kjente gikk bort, men venner av meg ble pårørende. Heldigvis var jeg med en god venn den dagen og fikk tankene litt bort fra det hele. Det var ikke før rettsaken begynte at jeg klarte å følge med på den offentlige debatten og diskutere Hendelsene skikkelig. "

0

" Var i på vei gjennom Børgefjell med kano, fikk ikke vite om Hendelsene før en uke etter at det hadde skjedd. Veldig spesielt å leve en uke uten å vite om hva som skjedde i landet vårt. "

0

" Hadde akkurat kommet tilbake til Norge etter tre måneder i Latvia. Klokken var 21.00 og jeg visste ingenting. Fikk nyheten av broren til kjæresten min på flyplassen. Han visste kun om bomben og at det ''hadde vært noe skyting''. Vi hørte på radioen hele veien hjem til Sotra. Vi reagerte alle med sjokk og vantro. Tenkte ikke på evt. sammenheng mellom de to Hendelsene. "

0

" Jeg var på landsiden fordi jeg klokken 16.00 hadde tatt ferga over for å handle brødmat til Opplandsdelegasjonen. Skulle ta ferga tilbake klokka 17.00, men rakk heldigvis ikke det! Mens vi ventet på ny ferge ble vi vitne til de grusomme Hendelsene fra land. Jeg mistet mange gode kamerater den dagen, og savner dem veldig! "

0

" Rart å ikke være hjemme i Oslo etter Hendelsene. "

0

" Merkelig følelse, var på ferie i Øst-Finnmark, så langt unna Hendelsene du kommer i Norge. Dagen ble litt anderledes enn planlagt. Det var godt å være sammen med familien da, og på en av de finste plassene som fins. "

0

" Fulgte nett-tv døgnet rundt etter Hendelsene. "

0

" Jeg hadde jobbet hele natta og leste først på morgenen derpå en forvirrende artikkel i ei lokalavis på nett om noen som hadde hørt et bombesmell i Oslo. Etterhvert innså jeg vidden av det grusomme som hadde skjedd. Et minne fra barneskolen: Selv tett oppunder polarsirkelen hadde vi noen ganger solfylte varme dager før sommerferien startet. På sånne dager spilte vi gjerne på skolegården med en trikse-strikkball. Husker ikke hva leken heter, men jeg husker at vi var sammen - uansett bakgrunn og at vi hadde det gøy. Rammen var varmgrønn skog som strakte seg langt oppover fjellene og en friskblå fjord under oss der sola og de hvite skyene speilet seg. Først etter at Hendelsene den 22. juli 2011 skar seg som en kniv gjennom dette minnet, innså jeg hvor mye jeg vil savne det. "

0