HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

Fortell oss hvor du var, hvordan du først fikk høre om terrorhandlingene og hva du følte.

Alle kommentarer som inneholder ordet "aldri"

Vis alle kommentarene

" Det må ha vært på twitter jeg så min hovedstad nevnt, og klikket tilfeldigvis på. Foruten å kontakte alle kjente umiddelbart for å forsikre meg om at de var ok, ble jeg sittende med direktesendinger til langt på natt, totalt i sjokk. Vil aldri glemme frykten og uvitenheten, og den enorme sorgen da omfanget av det hele ble kjent. "

- Espen 29 år Forvirret

" Jeg skulle akkurat stenge ned og sette meg i bilen for en lang tur fra Tromsø til Lillehammer da nyheten kom. Det ble den mest suralistiske turen jeg har kjørt denne distansen. Nyhetene ble bare værre jo lengre ut over kveld og natt jeg kjørte. Følte at jeg kjørte som om jeg var i en veldig lang tunell. Det var helt uvikelig å sitte der alene i så mange timer å få alle de intrykkene som alle radiokanalene foret oss med. Jeg klarte ikke å skru av. Det ble en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg følte på hele registeret av følelser og tanker om hendelsen og hva en mann kan klare å utrette av elendighet. Jeg følte så med alle de som ble rammet og de som deltok i redningsarbeidet under og i etterkant av denne fæle hendelsen. RIP til alle som ikke fikk oppleve dagen etter og lykketil til alle dere som overlevde eller er på annen måte rammet. "

- Søringen 39 år Vitebegjærlig

" Vi vil aldri glemme de døde <3 RIP "

- Emilie 25 år Trist

" Jeg var inne G-sport butikken ved Byporten når jeg hørte en kraftig smelt. Min chilenske mor var på besøk:hun har opplevd mye og hun sa rolig til meg: Det var en bombe. Nå vi må komme oss så langt unna som mulig mens mobilen min ringte og ringte...og jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre... jeg var forvirret...veldig forvirret...etter hvert dukker på facebook en melding fra en venn som jeg kunne ikke forstå: kjære alle sammen: jeg har det bra. Håvard...men han...han kom aldri tilbake hjem... "

- Karen Contreras 33 år Forvirret

" Jeg var på familiebesøk på Evenskjer, da vi fikk telefon om at vi måtte skru på tven. I det øyeblikket jeg så bildene av mitt gamle nabolag knust, med mennesker springende derfra, knakk jeg sammen og begynte spontant å fossgråte. Har aldri opplevd liknende. Jeg sende meldinger til alt av venner og familie, før jeg rakk å tenke, mens tårene trillet så det var vanskelig å se. Sjokk, er det eneste som kan beskrive hva jeg følte i øyeblikket. Vanntro og savn kan beskrive følelsen når jeg fant ut om Utøya og de neste døgnene jeg ventet på livstegn fra alle mine i Oslo og på Utøya. "

- anonym 24 år Trist

" Var på gladmat festivalen og koste oss med god mat og vin og fikk plutselig en sms fra familie i England som lurte på om vi hadde hørt om bomben i Oslo. Forsto ikke hva som hadde skjedd før vi kom hjem og så på tv. Det var et sjokk og våken opp dagen etterpå til tragedien fra Utøya. Satt og så på tv hele dagen sammen med familien og gråt og trøstet hverandre. Kommer aldri til å glemme den dagen. "

- anne karin stangeland 47 år Forvirret

" Var på gladmat festivalen når vi fikk sms fra familie i England som lurte på om vi hadde hørt om bomben i Oslo. Vi forsto ikke hva som hadde skjedd før vi kom hjem og så på tv resten av kvelden. Det var et stort sjokk og våkne opp til tragedien fra Utøya neste dag. Vi kommer aldri til glemme denne dagen. "

- anne karin stangeland 47 år Forvirret

" Jag öppnade tidningen på morgonen och fick en chock. Jag hade hört om attentaten i Oslo kvällen innan, men aldrig förstått den stora innebörden. Så fort jag slår upp första sidan brister jag i gråt. Jag gråter sedan i timmar. Jag gråter för att oskyldiga människor ska mista sina liv. Jag gråter för att unga, starka människor ska behöva känna sig rädda för att engagera sig i något så livsviktigt som politik. Och jag gråter för vårt syskonland Norge. Det är en tragedi, och klockan går aldrig att vrida tillbaka. Vi måste se till att ingen någonsin ska vara rädd för att vara politisk. Och vi måste se till att få ett enat och öppet land, både i Sverige och Norge, där alla kulturer är välkomna. Ett land där alla kan känna sig trygga. All min kärlek till Norge och offren for ett år sedan. "

- Anna van der Brugghen 22 år Trist

" Jeg var hjemme alene, skrudde på TV'en og der dukket nyheten opp. Først i Oslo, så på Utøya. Helt uvirkelig! Jeg var utrolig redd ettersom jeg kjente flere som var på Utøya, en kom aldri hjem. "

- Ida 19 år Redd

" Min 11 årige datter skulle hentes på rideleier og var lykkelig over ett flott opphold og svært entusiastisk over å dele sine opplevelser med meg. Under avsluttningen og slipp av hestene på beite, tikket det inn anrop og sms fra min samboer og min mor om at det hadde sprengt en bombe i Oslo. Usikkerheten om hvor vi skulle kjøre for å komme oss hjem var stor. På hjemturen ble jeg oppdatert jevnlig på hvor ubeskrivelig tragisk det hele skulle bli samtidig som jeg forsøkte å skåne min datter for virkeligheten. Det var først når vi passerte Høvik, og en nesten tom E6 annet enn ambulansene som kjørte i skytteltrafikk til Utøya at det gikk opp for meg hvilken tragedie som hadde skjedd! Jeg kommer aldri til å glemme de fortvilte foreldreansiktene på tv den kvelden, jeg hadde hentet min datter hjem den kvelden, tankene går stadig tilbake til alle de som ikke fikk oppleve akkurat det. Vi vil aldri glemme! "

- Cathrine 40 år Forvirret

" På vej hjem fra job, ringede min mor og berættede omkring hvad som var händt i Oslo; Koblede mig øjeblikkeligt på NetRadio (NRK P1) og det var starten på mange timers uvirkelig mardrøms-oplevelse jeg aldrig i mit vil opleve igen. Jeg husker at da jeg kom til Brussels (rundt 17.30) hørte jeg de første berættelser om skud på øen, forsvant alt som i en døs, og hvad vi hørte var så uvirkeligt og fjernt.. Hvad som er tydeligt var jeg vågnede kl 3 på natten til Politichefens pressebriefing (i det mørke rum) hvor han nævnte det store antal døede.. Dagene efter var utrolig svære; vigtigt var dog at opleve den fællesføelse som jeg oplevede igennem medierne (Nrk TV og Radio) og igennem mine arbejdskollegaere i Oslo. Karma og fællesskab er universel. "

- Frej 33 år Forvirret

" Tragedien rammet uskyldige kjekke ungdommer med hele livet foran seg, det er helt ufattelig og trist! Mine tanker går til alle etterlatte , skadede og alle de andre som var på Utøya og opplevde det grusomme. De skal aldri bli glemt. "

- Turid Heimdahl 39 år Trist

" Jeg bor i Nederland, fikk en telefon fra familie, at dette hadde skjedd. Jeg kom hjem og skrudde på TV og fulgt nrk.no. Jeg håper at dette aldri skjedd! mye kjærlighet fra Zwolle "

- Erik Leif andreassen 28 år Trist

" Jeg bor i Nederland, fikk en telefon fra familie, at dette hadde skjedd. Jeg kom hjem og skrudde på TV og fulgt nrk.no. Jeg håper at dette aldri skjedd! mye kjærlighet fra zwolle! One love! "

- Erik Leif Andreassen 28 år Trist

" Jeg var på ferie da jeg fikk sjokkbeskjeden. Ble redd for at noen jegnkjente var innblandet. For at jeg skulle miste noen. Jeg ble lei meg for at noe sånt skulle skje. aldri hadde jeg trodd at noe sånt kunne skje i vårt land. aldri hadde jeg trodd at jeg skulle komme hjem og måtte dra i begravelser. Det var hardt. Det var vondt. Og det blir ikke bedre. Det er like vondt hver gang jeg tenker på de vennene mine som jeg skulle bli gamle med som ble revet vekk fra oss så altfor tidlig. "

- E 23 år Redd

" Den første meldingen om bomben fikk jeg gjennom en nyhetsapp på mobilen. Jeg trodde meldingen var fullstendig overdrevet og at det umulig kunne være en eksplosjon så stor som den ble beskrevet. Et par timer senere spiste jeg på gladmatfestivalen i sentrum av Stavanger. Det kom meldinger inn om skyting på ungdomsleir. Da begynte venner å sende meldinger om jeg hadde fått kontakt med de vi kjente på Utøya. Jeg sendte en melding til en av dem: 'Hva skjer? Går det bra med deg?'. Jeg fikk aldri svar. Resten av kvelden og natten gikk til å sitte i timesvis å scanne nettaviser og prøve å få tak i alle detaljer om alt, mens jeg hadde to venninner på skype. Som mange andre var jeg i sjokk, og gråt ukontrollerbart. Resten av den helgen gråt jeg til jeg var tom, og fikk bare pause sent på natten når jeg endelig sovnet. Jeg klarte ikke å få vekk bilder jeg hadde sett fra skytingen og bildene jeg selv så for meg der ungdommer på min alder ble jaget i gjennom skogen som dyr. "

- Ingjerd 18 år Vitebegjærlig

" Jeg fylte 25år 22.juli, og var i Geiranger sammen med gode venner.Akkurat da vi ankom hørte vi om bomben i Regjeringskvartalet på radioen. Senere på kvelden dukket nyheten om Utøya opp på mobilen. Det hele var helt uvirkelig, og det er det fortsatt. Å ha bursdag blir aldri det samme, men det er heller ikke så viktig lenger... "

- Cathrine Seim Holten 26 år Trist

" Jeg skulle akkurat til jobben min da jeg leste om hva skjedde på nettet. Det var veldig vanskelig å dra på jobb, jeg ville bare se på tv og høre hva skjedde i min elskede Oslo, hvor jeg skulle flytte en uke senere. Da jeg var på jobb (som kassedamen), spurte jeg mennesker om de hadde hørt noe nytt. Kollegaene mine var veldig bekymret, fordi de visste jo at jeg skulle flytte dit. Jeg er ikke norsk, men jeg har alltid følt meg mer norsk en nederlandsk, og det var vanskelig å høre alt som skjedde og ikke være i Norge. Nå har jeg bodd nesten ett år i Oslo, og jeg elsker byen og landet så mye, og det føler bra å være her nå og bli med til minnemarkeringen i Oslo. Jeg elsker Norge, og jeg skal aldri glemme det som skjedde. "

- Heleen Zalmstra 22 år Trist

" Det aller første jeg tenkte på var, når vi får vite mer om dette, hva skal jeg si til mine barn da? for jeg viste at jeg kom til å ha på tven hele tiden, og at jeg måtte følge med. jeg forklarte så godt jeg kunne, og responsen var: kommer det til å skje her oppe og? hva skulle jeg si? jeg kunne jo aldri vite det? barna har fått vite det jeg synes de kan få vite, og heldigvis har de slått seg til ro med det. jeg for min del, selv om forklaringene er mange, klarer ikke å ta inn over meg, at det faktisk skjedde i mitt land som jeg er så stolt over... "

- Elovice Lennes 30 år Vitebegjærlig

" Var på bursdagsfes, og trodde at den første nyheten gjaldt en gasslekasje som førte til eksplosjonen. Først da jeg våknet på lørdagen forsto jeg alvoret idet jeg gikk inn på de ulike nettavisene...fikk ikke rikket meg av flekken den dagen. aldri følt et større behov for å reise hjem og være med venner og familie. Opplevde en bunnløs sorg, til tross for at jeg ikke hadde noen direkte kjennskap til ofrene eller de pårørende. Fikk til og med en personlig e-post av min tyske professor som ville utdype sin medfølelse i sorgen. Det gjorde inntrykk. "

- Sigrid Uppheim 27 år Forvirret

Søk i kommentarene:

Antall forekomster av utvalgte ord

Oslo ( 1075 )
fikk ( 811 )
Utøya ( 680 )
tv ( 668 )
Satt ( 594 )
Hørte ( 523 )
hjem ( 506 )
Norge ( 429 )
gikk ( 414 )
skjedd ( 410 )
dagen ( 393 )
helt ( 352 )
bombe ( 326 )
regjeringskvartalet ( 313 )
nyhetene ( 313 )
Trodde ( 297 )
Hele ( 295 )
tenkte ( 293 )
jobb ( 281 )
kvelden ( 266 )
vei ( 241 )
sa ( 239 )
bomben ( 238 )
hjemme ( 236 )
Ringte ( 236 )
se ( 235 )
uvirkelig ( 234 )
veldig ( 227 )
skjønte ( 223 )
eksplosjon ( 223 )
første ( 222 )
skjedde ( 205 )
radioen ( 200 )
resten ( 197 )
NRK ( 192 )
fulgte ( 190 )
aldri ( 187 )
venner ( 186 )
senere ( 184 )
Alt ( 184 )
måtte ( 183 )
redd ( 183 )
litt ( 179 )
dag ( 177 )
gått ( 176 )
ferie ( 173 )
skyting ( 170 )
høre ( 166 )
begynte ( 165 )
fortalte ( 158 )
trist ( 156 )
kjente ( 155 )
sjokk ( 153 )
akkurat ( 152 )
sentrum ( 152 )
sms ( 149 )
Slo ( 145 )
sammen ( 144 )
nyheter ( 143 )
juli ( 139 )
flere ( 138 )
radio ( 137 )
langt ( 126 )
følte ( 126 )
bilen ( 124 )
rundt ( 124 )
sto ( 122 )
gang ( 121 )
folk ( 119 )
neste ( 117 )
smalt ( 116 )
tok ( 115 )
visste ( 115 )
komme ( 114 )
igjen ( 113 )
leste ( 108 )
ei ( 108 )
stod ( 107 )
familie ( 106 )
plutselig ( 104 )
forvirret ( 102 )
husker ( 102 )
Tour ( 100 )
dro ( 100 )
familien ( 99 )
eksplosjonen ( 99 )
byen ( 98 )
to ( 98 )
kommet ( 96 )
natten ( 96 )
France ( 95 )
jag ( 94 )
meldingene ( 93 )
via ( 91 )
etterpå ( 90 )
nyheten ( 90 )
skje ( 89 )
etterhvert ( 89 )
omfanget ( 89 )
och ( 88 )