HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Gikk tur med min kone ved Reff. Min datter ringte og fortalte om bomben i Regjeringskvartalet. Jeg er offiser i HV og SMS'et sjefen om hvor jeg var og hvor jeg kunne kontaktes. 20 min senere kom beskjed om mobilisering. 15 min etter det igjen var jeg på vei mot Oslo for å hente utstyr og møte. På veien hørte jeg om Utøya. Absurd. Deretter var jeg fokusert på oppgaven om å få mobilsert området. Plakaten på veggen gjelder fortsatt. Følelsen var en av å være utrolig fokusert på å være istand til å bistå ved behov. Det stod ikke i NRK's liste av følelses-alternativer. "

0

" Var på bursdagsfes, og trodde at den første nyheten gjaldt en gasslekasje som førte til eksplosjonen. Først da jeg våknet på lørdagen forsto jeg alvoret idet jeg gikk inn på de ulike nettavisene...fikk ikke rikket meg av flekken den dagen. Aldri følt et større behov for å reise hjem og være med venner og familie. Opplevde en bunnløs sorg, til tross for at jeg ikke hadde noen direkte kjennskap til ofrene eller de pårørende. Fikk til og med en personlig e-post av min tyske professor som ville utdype sin medfølelse i sorgen. Det gjorde inntrykk. "

0

" Vi hadde reist inn til bye fordi det var noe å gjøre i det dårlige været. Hadde nettopp kjøpt en ny bikini da jeg fikk sms om at det var skjedd en stor eksplosjon i Oslo. Vi reagerte ikke helt med det samme, men så begynte det liksom å sige inn at dette var noe spesielt. Forsøkte å finne en tv og dro innom flere steder før vi endte på Telford´s pub hvor de hadde på nrk1. Men vi forstyrret nok den noe brune pub-atemningen så vi dro tilbake til hytta for å følge med på nyhetene der i stedet. Det ble en helg foran skjermen, et enormt vitebehov og en uendelig tristhet. "

0

" Fikk en telefon fra kjæresten som var på vei til Oslo. Han driver med Redningshund så i tilfelle det tregts bistand i Oslo så var på veg. siden det ikke var behov for bistand så kom han til meg. Mens vi spiser middag så blir han kalt ut til Utvika for å bistå i søk med hund. Mens han var på 'jobb' så passet jeg på yngste av hundene. Vi lå på gulvet med TV og 'Møkkamann' med Plumbo på youtube. Så når jeg hører 'Makkamann' så tenker jeg på 22 juli 2011. Blir litt trist når jeg hører den. Jeg vil takke de frivillige som bidro til at flere liv ikke gitt tapt. "

0

" Bomben var et sjokk. Bildene jeg fikk se av Regjeringskvartalet var helt uvirkelige. Utover kvelden ble jeg utfattelig trist, og etter hvert redd for at gjerningsmannen ikke var alene. I året som har godt har jeg hatt et enormt behov for å forstå; handlingene, handlingsforløpet, og gjerningsmannens motiver. Det er skremmende at gjerningsmannen er en av oss og fra min generasjon. "

0

" Fikk en SMS om regjeringskvartalet og senere om utøya. Og sjokktallene morgenen den 23. Fikk et veldig behov for norske nyheter, for å fatte hva som skjedde. "

0

" Jeg satt på hytten - på en 'øde øy', alene med to barn. Forferdelig vanskelig å skåne femåringen fra det som hendte, samtidig som mitt behov for å vite og forstå var så stort. Jeg ble redd hver gang jeg hørte lyden av båtmotorer på sjøen. "

2

" Vi ble oppringt på motorveien inn mot Montpellier. Vi skjønte lite, og man visste da lite. Betryggende, men også vanskelig ikke å være i hjemlandet. Jeg hadde et absolutt behov for å delta i sorgmarkeringene de neste dagene. "

0

" Jeg var alene hjemme på fincaen min i Malaga-provinsen. Hadde smerter pga mageproblemer. Nettradioen sto på P1 og jeg hørte meldingene etter hvert som de løp inn. Først regjeringskvartalet, deretter Utøya. Det var uvirkelig, jeg følte meg lammet av sjokk og fryktelig alene. Behovet for å ha noen å snakke med var så sterkt. Litt utpå kvelden kom min engelske nabo Linda, hun kom rett bort til meg og slo armene rundt meg. Da kom gråten, og sinnet. En dag jeg, i likhet med tusener av landsmenn, aldri skal glemme! "

0

" Var på en fjelltopp nord i Portugal. Vi fikk en sms om at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet og trodde det handlet om en ulykke. Da vi kom tilbake til huset etter noen timer, fikk vi høre om Utøya. Det ble noen urolige dager med mange tanker på dem hjemme i Norge. Vi kjente jo flere av familiene som hadde ungdommene sine på Utøya. Det var ikke ok å være i utlandet dagene etterpå. Portugisik tv hadde veldig god dekning av det som skjedde - det forsterket behovet for å ville være i Norge. "

0

" Satt og jobbet på kontoret mitt i Frankrike. Fulgte med på nyhetene via nettet med større og større vanntro etter som dagen skred frem. Kjente et sterkt behov for å reise hjem til Norge. Være sammen med mitt folk om du vil. "

0

" På besøk hos venner midt i tjukkeste Brasil uten internett snakket jeg med Mamma og Pappa som fortalte meg om det som hadde skjedd i Oslo. Var enda mye usikkert, og jeg var sjokkert og i vantro over det de fortalte meg spesielt siden jeg bare måneder tidligere hadde bodd i Oslo. De følgende dagene besøkte jeg venner som hadde internett hjemme og satt i timesvis og leste meg opp på det som hadde skjedd. Det opplevdes veldig rart og kanskje også litt sårt at brasilianere, som hadde sett nyheter på brasiliansk TV, visste mer om det som hadde skjedd enn meg fordi jeg enda ikke hadde hatt tilgang til internett. Jeg følte et enormt behov for å lese og se alt som kom av informasjon gjennom månedene fram til jul da jeg reiste tilbake til Norge. Tror kanskje siden jeg var så langt hjemmefra når det skjedde har jeg fulgt godt med i rettssaken i vår. "

0

" Kjente gården ristet, ett vindu sprakk. Fikk et umiddelbart behov for å finne ut hva som hadde skjedd. Sekundene før de første meldingene kom, opplevdes som utrolig lange. Det ble den verste dagen i mitt og mange andres liv. "

0

" Var en merkelig opplevlse å sitte på andre siden av jorden da det smalt i lille Norge. Hadde et stort behov for mye informasjon i tiden etterpå. Jeg våknet forøvrig opp til denne hendelsen da det var midt på natten her da det skjedde. "

0

" Våknet brått av at min svenske venn sa det hadde vært en bombeeksplosjon i Oslo. kastet meg over nærmeste pc, og der ble jeg sittende resten av dagen.. fikk et enormt behov for å få mest mulig informasjon og få vite om de jeg kjente i Oslo ikke var skadd. 'over 80 drepte' - det var helt uvirkelig. følte meg hjelpesløs og skulle ønske jeg var næmere Norge.. "

0

" Gikk nygift rundt i gatene i Paris og handlet. Ble oppringt av moren til min manns barn, som sa at det var gått av en bombe i Oslo, og at alle vinduene i regjeringsbygget var blåst ut. Vi regnet med det var noe overdrevet, men ba min mor holde oss oppdatert. Kom oss tilbake på hotellrommet og fulgte CNN og BBC da vi begynte å høre noe om Utøya. Satt oppe til kl 03 og hadde vekkerklokken på 08 igjenfor følge med. Etter vi våknet til de grufulle nyhetene lørdag var vi bare triste og i sjokk og med stort nyhetsbehov. Paris har ikke altfor mange kafeer med trådløst, så det ble noen timer på hotellrommet... "

0

" Vi var en tur innom rommet og CNN var på tv'n. Plutselig var det breaking news fra Oslo. For å vite mer gikk vi på nettet og NRK. Men der var det kun svarte firkanter, siden ip adresse var utenlands kunne vi ikke se tv, høre radio eller få ferske nyheter. Redningen ble VG tv som viste klipp og rapporte fra Akersgata og senere hotellrom. Behovet for informasjon er stort i et slikt øyeblikk og NRK burde kunne sende egenproduserte nyheter åpent. Jeg synes dette er betenkelig. Opplysningene kom jo, men stoler på NRK og ville helst hatt førstehåndsinfomasjon derfra. "

0

" Hadde vår siste feriedag på Koster, og plukka skjell på stranda med barna da vi fikk vite det. Tilbragte resten av dagen, kvelden og store deler av natta foran TV-en. Sjekka NRK.no straks jeg våkna; slaget i trynet - antallet døde. Kjørte hjem til Oslo 23. juli, og ble møtt av uendelige mengder flagg på halv stang. Fikk behov for å dra til sentrum, men det tok lang tid før barna var kommet over redselen og vi legge ned blomster ved domkirka. "

0

" Var på ferie med svigerfamilien på vei hjem fra en uke i Lofoten da vi rett før fergeturen til fastlandet fikk høre om bomben i regjeringskvartalet. Reaksjonen var vantro og sjokk. Som Kristoffer Schau prøvde jeg å finne enkle løsninger og konklusjoner, men jo mer informasjon jeg fikk gjennom Twitter og Facebook, jo mer skjønte jeg at jeg ikke visste. De neste feriedagene ble bare et sammensurium av et konstant nyhetsbehov gjennom så mange kanaler som mulig. Radio, TV, Facebook, Twitter, nettaviser, telefon, SMS. "

0

" Vi var en hel gjeng fra Norge i et vennepars nyinnkjøpte hus. Etter mange dagers oppussing skulle vi ha en velfortjent middag og fest på kvelden. Flere av oss fikk meldinger og telefoner hjemmefra og ble holdt oppdatert på den måten. Vi hadde hverken TV eller internett og jeg følte et enormt behov for å vite mer hele tiden. Først da vi ankom Milano noen dager senere hadde vi TV. Vi satt klistret. "

0