HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg var hjemme alene, skrudde på TV'en og der dukket nyheten opp. Først i Oslo, så på Utøya. Helt uvirkelig! Jeg var utrolig redd ettersom jeg kjente flere som var på Utøya, en kom aldri hjem. "

1

" Jeg satt med ryggen mot vinduene i mine foreldres hus i Asker, da jeg hørte buldring. ettersom det var grått og regnfylt, trodde vi det var et tordenbrak. Det var først 45 min. senere - da min far skulle sjekke hvordan det gikk i Tour de France, at vi forsto at vi hadde hørt bombeeksplosjonen ved REgjeringsbygget. Akkurat da kom ut på E18 ved Asker - da jeg noe senere kjørte hjemover mot Oslo, hørte jeg et øyevitne fra Utøya fortelle om minst 70 mennesker - hvorav mange døde, i sjøen. Umiddelbart tenkte jeg det måtte være en enorm overdrivelse, men på Strand i Bærum møtte jeg konvoien av innsatsbiler på vei mot øya og uttalelsen - om alle kroppene i sjøene, fikk langt sterkere hold. "

1

" Ble plukket opp av faren min etter å ha vært på besøk hos bestemoren min om formidagen. Radioen var ikke på i bilen fordi vi skulle over fjelet og der var det ikke radio uansett. Da vi kom inn i huset og satte på radioen ble vi sittende der med matposer og bagger rundt oss å bare høre på. ettersom vi ikke hadde TV signal ble vi sittende på arbeidsdataen med halvdårlig internet gjennom resten av natta. Voknet opp kl. 6 neste morgen og fikk ikke sove lengre, hele kroppen risted. "

0

" Jeg var midt i København med mann og to barn på 14 og 1år. fikk en kort telefon fra svoger ii Oslo som fortalte om en bombe i sentrum. Alt virket uvirkelig. Vi leste nettaviser på iphone mens vi gikk gjennom byen. Skyting på Utøya, kjempebombe i regjeringskvartalet. Tenkte på både terrorister og sinnsyke hevnere. Det siste virket mer og mer sannsynlig ettersom rykter og twittermeldinger fra Utøya kom frem. Vanskelig å ta det inn. Halve natten foran tv på hotellet. Norsk, dansk, svensk, internasjonale kanaler. Stoltenbergs blikk og storbergets skjelvende stemme. De visste mer. En morgen med et ufattelig tall på antatt omkomne. Kringsatt av fiender ble sunget i domkirken. Ville bare gråte men gikk ut i dagen og livet sammen med barna. Savnet Oslo. Tomhet, tristhet, skrekk og sjokk. "

0

" Var på vei på hytta for ferien og hørte vantro på radioen helt fra bomben gikk av. Redd for at innvandrere i Norge skulle bli hetset utover kvelden og det var godt meldingen om etnisk norsk gjærningsmann kom så raskt. ettersom dødstallene steg ble forvirringen total - hvem i all verden får seg til å henrette mennesker på løpende bånd, og attpåtil en som har vokst opp i det tryggeste og mest priviligerte samfunnet som finnes!!! Mang en tåre ble felt på veien og ved endelig ankomst på østlandet sent på kvelden ble nyhetene utover natta fulgt nøye med stigende skrekk og tente stearinlys. Fremdeles er det hele helt ufattelig men nordmenns reaksjoner har gjort meg stolt i etterkant over fremdeles å leve i et land der vi kjemper for verdiene våre og står ved dem når det blåser som værst. "

0

" Satt og leste en nettavis akkurat når den første overskriften kom... 'eksplosjon i akersgata'. De neste timene ble bar mer og mer uvirkelige ettersom hva som hadde skjedd hjemme i Norge utfoldte seg på alle nyhetssendinger, også på thai. "

0

" Var på jobb, så fikk ringt min mor og forsikret meg om at min søster ikke var på kontoret. Var vanskelig å forstå omfanget. Ble en surrealistisk situasjon ettersom media begynte å dekke saken. Der stod jeg trygt og langt unna, og måtte konsentrere meg om hver enkelt pasient, mens verden raste sammen for ufattelig mange andre. "

0

" Jeg var nettopp kommet hjem fra jobb da jeg var innpå vg.no og såg at det var bombe i Oslo. Fattet ikke helt hva som hadde skjedd, men ettersom timene gikk ble jeg klar over hvor sykt dette egentlig var. Morningen etterpå da jeg skulle på jobb og såg at tallet på drepte var steget til 70 på Utøya ble jeg helt dårlig. 22. juli vil alltid bli assosiert med skrekk og gru! "

0

" Satt på Egon i Tromsø og spiste når jeg fikk høre om bomben i Oslo. Da var det ikke enda bekreftet hva som var årsaken til eksplosjonen. Alle rundt meg på bordet var sjokkert og sikker på det var en bombe. Jeg sa klart ifra at det neppe var en bombe, slik skjer jo ikke i Norge, og jeg ba de andre om å ikke snakke om noe de ikke var sikker på. Videre satt jeg på hurtigbåten og tok det svært rolig (ettersom at jeg antok det var en naturlig grunn til eksoplosjonen). Etterhvert kom det opp på nyhetskjermen på båten at det var utløst skudd på Utøya og de antok at det var 10 drepte. Jeg forsto ikke helt va som skjedde og tenkte ikke så mye over det. Etter en stund fikk jeg telefon av et familiemedlem om at søskenbarnet mitt var på Utøya, og ingen viste hva som skjedde. Da gikk alvoret virkelig opp for meg, og tvilen ble til redsel og usikkerhet. "

0

" Våkna opp noen minutter etter at bomben smalt. Forvirringen og redselen for at det var et islamistisk angrep rådet. Fullstendig panikk da jeg fikk høre om skyting på Utøya ettersom jeg hadde venner der ute. I likhet med mange ble jeg til dels lettet da jeg fant ut at det sto en nordmann bak, ettersom det betydde at vi ikke ville få en bølge med represalier. "

0

" Ble liggende på sofa fra ca kl 16:15 den ettermiddagen og kvelden å se på nyhetssendingene litt lammet, orket ikke gjøre noe annet, la meg sent, litt i sjokk ettersom de siste tallene på antall omkomne var blitt så høyt... "

0

" Vi skulle tidlig opp og reise langt neste morgen. På grunn av tidsforskjellen var det allerede sent da de første tekstmeldingene tikket inn, først om bomben, så om skytingen. Jeg var redd fordi vi hadde venner som var på Utøya og som vi sendte tekstmeldinger med mens de gjemte seg. Frykten for at noe skulle skje med dem var uutholdelig. Vi følte oss hjelpeløse ettersom de viktigste nettsidene var blokkerte, og fordi vi befant oss så langt hjemmefra. Det ble en søvnløs natt, og neste morgen måtte vi støtte oss på hverandre for å komme oss til neste destinasjon i et fremmed land. Kinesere vi møtte viste oss stor medfølelse i en tid hvor de selv var preget av sorg over mange tapte liv i en stor togulykke 24.juli, som myndighetene forøkte å sensurere nyheten om. Istedet var det fjeset til en nordmann som preget hovedoppslagene i Kina. "

0

" Satt på hytta og fulgte tour de France da meldingen om bomben kom. Ble nesten manisk oppatt av å få informasjon om hendelsene ettersomde utspant seg, gjennom TV og internett. Hørte først om Utøya på twitter helt lenge før mediene rapporterte om det. "

0

" Jeg hadde sommerjobb i Posten, hadde akkurat kommet tilbake fra ruten min og var på distribusjonshallen på Røa da jeg hørte smellet. Først trodde jeg det var et tordenskrall, men stusset, ettersom det var så brått og kortvarig; deretter tenkte jeg at det kunne være sprengning på en boligtomt el.lign. Kort tid etter kom en kollega og sa at han hadde hørt om bomben på radioen, men det var først noe forvirring rundt hvor den hadde rammet - vi trodde først det var VG-bygget som var blitt sprengt, ettersom de første meldingene gikk ut på det. Noen printet ut nyhetsoppdateringer fra Dagbladets nettsider. Etterhvert kom en annen postansatt innom distribusjonsenheten for å hente noen pakker; han var helt opprørt: 'Jeg er halvt pakistansk, og allerede nå (dette var kanskje 15-20 minutter etter smellet) har jeg fått meldinger fra venner som spør 'var det deg, eller?'. Det er ikke morsomt!' Og det var det neimen heller ikke. "

0

" Forvirringen var komplett, ettersom vi var på ferie i Kina og facebook og de fleste ikke-kinesiske medier var blokkert på vår internettforbindelse. De første meldingene om hva som egentlig hadde skjedd kom direkte fra berørte venner i norge, etter midnatt Beijing-tid. Det var en sterk opplevelse. Det var også sterkt å oppleve veldig ektefølt sympati fra kinesere som vi kom i prat med under resten av reisen, og hvordan bilder fra Oslo og Utøya og portrettet av en blåøyd gjerningsmann dominerte nyhetsbildet i Kina de påfølgende dagene. "

0

" Sto på jobb og hjalp en kunde, da hun plutselig ut av det blå sa 'Da var terroren kommet til Norge'. Da hun gikk, gikk til de andre på jobb å fortalte det som hadde skjedd, og ringte min bror som er bosatt i Oslo. Han fortalte meg da at han så sakspapirer som var tatt av vinden blåse utenfor stuevinduet. Helt bissar beskjed å få. Vil aldri glemme den dagen. Ble bare værre ettersom jeg selv er politisk aktiv i Unge Høyre og kjenner personer som var på Utøya. Helgen var jeg på min onkels hytte, men helgen ble tilbrakt forran tv'en for å få med seg nyhetene. "

0

" Vi hadde akkurat kommet opp fra en dag på stranden. TV'en ble slått på, og vi hadde ikke tilgang til norske nyheter. Da CNN og BBC News fortalte om at det hadde gått en bombe av i Oslo, tenkte jeg med engang at dette måtte være stort ettersom internasjonalt media tok dette opp allerede etter 10 minutter etter bomben var gått av. Hele ferien ble noe annerledes enn de tidligere årene. Vi ble veldig fokusert på å få med oss alt som skjedde hjemme i Norge. Rart å se det norske på halv stang på alle hotell og strender på Kreta. Dette er en dag og en ferie som ikke går i glemmeboken. "

0

" Takknemlig etter det jeg trodde var det siste besøket hos mormor, et veldig fint besøk. Sjokkert etter det de sa på radioen fem over fire. Usikkerhet og uvirkelighet ettersom nyhetsmeldingene kom. Rar etter å ha hørt hvor nære søster var regjeringskvartalet. Besluttsom om at terroren ikke skulle stoppe meg, der jeg kjørte til Oslo på vei hjem. "

0

" Var på vei hjem fra jobb på Sagene. Skulle på xxl, og bestemte meg i siste liten å dra på Alna fremfor Stortorvet. Hadde jeg valgt det siste hadde jeg tatt 37 bussen gjennom regjeringskvartalet like før bomben smalt. Jeg fikk vite om bomben ved at jeg ble oppringt av min søster som ville sjekke at jeg var i god behold, ettersom hun vet jeg ofte drar innom sentrum. TV sto på resten av kvelden og langt på natt, og jeg satt faktisk også å leste endel av manifestet på nett, da det ble offentliggjort hvem som sto bak. Dagene deretter var svært preget av et behov for å vite hvem denne personen var og hva som lå bak. Men det sterkeste var å rusle runden rundt hele det avsperrede området rundt regjeringskvartalet søndagen etter. Forbi skolen der jeg akkurat hadde avsluttet 5 års studier, og høre stillheten som preget byen... Avsluttet turen ved domkirken der det allerede var begynt å dannes et massivt hav av blomster. Mistet ingen jeg kjente, men tragedien virket likevel forferdelig nær. "

0

" Høyrte det på radioen, som stod lavt på i bilen. Eg skulle hente samboern min på ein båt. Først sa dei det var ein eksplosjon, og eg trudde det berre var noko som hadde tilfeldig eksplodert, ei ulykke. Samboern min skrudde opp lyden, og ettersom vi nerma oss heimen vår, blei nyhetene meir og meir virkelig og forferdelig, kunne dette skje i vårt land, sa vi då. Det første vi tenkte var selvmordsbomber. Når vi kom heim såg me på nyhetene på tv, der fekk me høyre om skyting på Utøya... Det var uvirkelig og grusomt. Mine medkjensler går til dei etterlatte og overlevande.... "

0