HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var på vei til syden da nyheten kom på skjermene om bomben i Oslo. Når vi senere fikk höre det ufattelige var det vondt å ikke väre i Norge. Stolt over Norge. Stolt av å väre norsk. Sorgtung på vegner av alle som stod midt i det. "

1

" I bil opp gjennom Gudbrandsdalen til fjelltur ved Leivassbu i Jotunheimen. Nesten ikke til å fatte de første minuttene med nyhetene om sprengningen. Dagen etter gikk vi på tur i timesvis. om turen: http://goo.gl/yA1cK Fysisk slit hjalp med å holde de vonde tankene i sjakk, men på kvelden så var de tilbake. L "

1

" Satt i lang og kjedelig ferjekø og hørte på radioen. Nyhetene kom strømmende inn om eksplosjonen i Oslo. Jeg ble vilt sjokkert og veldig forvirret. Der og da visste jeg ikke omfanget av denne tragedien. Senere på kvelden da jeg fikk høre dødstallene slo det meg hvor omfattende og grusom denne hendelsen var. "

1

" Hørte det på nyhetene klokka 7 om morgenen, fremdeles i halvsøvne. Det var ufattelig. Det var hardt å være bosatt så langt hjemmefra når noe slikt skjer. "

0

" Tragedien rammet uskyldige kjekke ungdommer med hele livet foran seg, det er helt ufattelig og trist! Mine tanker går til alle etterlatte , skadede og alle de andre som var på Utøya og opplevde det grusomme. De skal aldri bli glemt. "

0

" Jeg hadde besøk av en venn fra Norge, og vi satt i en hotellbar da faren hans ringte og sa det hadde gått av en bombe i Oslo. Vi kastet oss på nettet og så alle meldingene på twitter og etter hvert også videoer. Mobilen min ladet seg ut så jeg fikk ikke sjekket oppdateringene utover kvelden. Neste morgen våknet jeg til sjokkmelding om alle som var drept, og det verste var å ikke komme i kontakt med de jeg kjente hjemme i Norge som lå og sov, når jeg visste at jeg kjente noen som hadde nær familie eller venner på utøya. Jeg hørte på oppdateringer fra NRK alltid nyheter og så nett-TV hele helga. Etter hvert måtte jeg på butikken og det var en veldig rar opplevelse. De inntrykkene ørene fanget opp fra streamt radio stemte ikke overens med det helt normale livet som de andre sansene oppfattet. Det var veldig tungt å være så langt borte. "

0

" Campingferie i Kroatia; fikk en kortfattet SMS og så et oppslag på forsiden av en kroatisk avis. Ikke før jeg kom hjem 2 uker senere forsto jeg at plassen jeg går over hver dag etter jobb hadde blitt bombet.... Så alle nyhetssendingene de siste to uker på nrk.no i ett strekk; ubegripelig. Takk til NRK som er verdens beste nyhetskilde! "

0

" Da jeg ble fortalt om terroren var min første reaksjon sjokk, før tårene strømmet på. Jeg fattet ikke at noe slikt kunne ha skjedd i Norge; slik vanvittig ondskap og terror. Jeg følte meg så maktesløs på andre siden av atlanterhavet. Det var siste dag i USA; jeg ville bare hjem. "

0

" Hele familien var samlet innendørs fordi det var så dårlig vær. Selv satt jeg på nettet og leste nyheter da det dukket opp at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Deretter satte vi på TV, og fulgte nyhetssendingene det neste døgnet. Vi var sikre på at landet var utsatt for terror, og var en stund redde for at de hadde klart å ta landets statsminister eller andre i regjeringen. Når det begynte å komme meldinger om 'skyteepisoder' på Utøya, overså vi det i første omgang. Vi kunne ikke fatte at dette hadde noen som helst sammenheng med bomben i Oslo. Jeg forsto imidlertid at det var i ferd med å skje grusomme ting der, når ungdommer ble filmet svømmende fra øya. Etterhvert som omfanget av dette ble rullet opp, opplevde jeg det som svært rystende. Spesielt da vi fikk vite at 80 ungdommer hadde mistet livet på Utøya. Selv kjente jeg noen tidligere elever som var der ute. Heldigvis viste det seg at de overlevde. Jeg gråter fremdeles når jeg tenker på den natten. "

0

" Dagen før jeg skulle reise hjem så jeg tilfeldigvis på NRK på nettet og fikk med meg hele utviklingen, kun få minutter etter at bombem smalt. Jeg visste lite om Utøya og Arbeiderpartiets historie der, men skjønte raskt at vi stod ovenfor noe som var ekstremt unormalt. Alle var målløse og det var ikke spesielt betryggende å skulle fly tilbake til Norge rett etter en slik epsiode. 2 indirekte familiemedlemmer ble ofre for eksplosjonen og skytingen, et tragisk resultat av en ufattelig egoistisk og ekstrem handling av et menneske vi har store vanskeligheter med å forstå. Ønsker alle pårørende en minnesrik markering av hendelsen, på en måte som bare vanlige nordmenn vil evne å verdsette. Ta vare på de gode minnene og sett pris på friheten vi har i Norge. "

0

" Var på jobb på Ortopedisk avd på Nordfjord Sykehus. Vi hadde Malacoff festival, stille og fredelig på jobb. Tv en sto på i bakgrunnen og så begynte vi å lese om en eksplosjon i Oslo men ingen visste kva det var...senere hørte vi på nyhetene om mulig skyting på Utøya.. Vi var to stykker på jobb og vi var paralyserte foran skjermen, helt tafatte og at det var mulig at dette kunne skje i fredelige Norge. Husket etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet at eg sa at 'det er vel en som ikke er helt enig'...men visste jo ikka kva dette dreide seg om. Hele helga var vi kun opptatt av det som hadde skjedd på jobb, ble ikke mye jobbing, heldigvis ikke travelt på avdelingen.. Så mye hat fra en person, helt ufattelig og trist. og når man har en i nærmiljøet som mista livet sitt der tillags med andre rundt omkring i landet. "

0

" Ankom Brastad ca. kl. 16 sammen med mannen min og barnebarnet Maren på 5 år. Naboene i Sågvägen kom ut og fortalte om den sjokkerende hendelsen i Oslo. Da vi kom inn i leiligheten slo vi på TV og fikk se de store ødeleggelsene. Deretter slo vi av TV-en fordi vi ikke ville skremme lille Maren med de grusomme nyhetene. Utpå kvelden fulgte vi nyhetene igjen, og det ble langt på natt før vi gikk til sengs. Det er ufattelig at vårt trygge og velfungerende demokrati kan utløse så mye hat! Jeg tenkte at her har FrP's hatretorikk mot 'fremmedkulturelle' gjennom mange år et stort ansvar. Myndighetenes håndtering av tragedien gjorde meg stolt av å være norsk! Jeg tror jeg har grått mer dette året enn i hele resten av mitt lange liv! "

0

" Fordi det var så stille i media, hadde jeg impulsivt reist hjem torsdag istedet for fredag og hadde hjemmekontor 22.07. Det er jeg glad for. Kontoret jeg hadde som statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet ble knust. De første timene gikk med til å orientere seg om hva som hadde skjedd og varsle, samt komme meg på første fly lørdag til Oslo og til Sundvollen. Uvirkelig følelse. Kunne ikke fatte at dette hadde skjedd i fredelige Norge.Sterkt å møte AUF`erne fra nord igjen og høre deres historier, samt fortvilelsen fra alle dem som lette etter sine. Vi mistet mange. "

0

" Jeg var midt i København med mann og to barn på 14 og 1år. fikk en kort telefon fra svoger ii Oslo som fortalte om en bombe i sentrum. Alt virket uvirkelig. Vi leste nettaviser på iphone mens vi gikk gjennom byen. Skyting på Utøya, kjempebombe i regjeringskvartalet. Tenkte på både terrorister og sinnsyke hevnere. Det siste virket mer og mer sannsynlig ettersom rykter og twittermeldinger fra Utøya kom frem. Vanskelig å ta det inn. Halve natten foran tv på hotellet. Norsk, dansk, svensk, internasjonale kanaler. Stoltenbergs blikk og storbergets skjelvende stemme. De visste mer. En morgen med et ufattelig tall på antatt omkomne. Kringsatt av fiender ble sunget i domkirken. Ville bare gråte men gikk ut i dagen og livet sammen med barna. Savnet Oslo. Tomhet, tristhet, skrekk og sjokk. "

0

" Ufattelig at noe slikt kunne skje i Norge. Overveldende aa se samholdet hos det norske folk. "

0

" Var på vei på hytta for ferien og hørte vantro på radioen helt fra bomben gikk av. Redd for at innvandrere i Norge skulle bli hetset utover kvelden og det var godt meldingen om etnisk norsk gjærningsmann kom så raskt. Ettersom dødstallene steg ble forvirringen total - hvem i all verden får seg til å henrette mennesker på løpende bånd, og attpåtil en som har vokst opp i det tryggeste og mest priviligerte samfunnet som finnes!!! Mang en tåre ble felt på veien og ved endelig ankomst på østlandet sent på kvelden ble nyhetene utover natta fulgt nøye med stigende skrekk og tente stearinlys. Fremdeles er det hele helt ufattelig men nordmenns reaksjoner har gjort meg stolt i etterkant over fremdeles å leve i et land der vi kjemper for verdiene våre og står ved dem når det blåser som værst. "

0

" Var nettopp kommet hjem fra stranden i Marseillan. Leste på nettet at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Satte på NRK P1. Der snakket de om sammenslåing av Aust og Vest Agder. Da skjønte jeg enda mindre. Utover kvelden natten gikk grusomhetene opp for oss. Ufattelig var det da. Like ufattelig er det den dag i dag, et år etter. "

0

" Bomben var et sjokk. Bildene jeg fikk se av Regjeringskvartalet var helt uvirkelige. Utover kvelden ble jeg utfattelig trist, og etter hvert redd for at gjerningsmannen ikke var alene. I året som har godt har jeg hatt et enormt behov for å forstå; handlingene, handlingsforløpet, og gjerningsmannens motiver. Det er skremmende at gjerningsmannen er en av oss og fra min generasjon. "

0

" Fikk en SMS om regjeringskvartalet og senere om utøya. Og sjokktallene morgenen den 23. Fikk et veldig behov for norske nyheter, for å fatte hva som skjedde. "

0

" jeg var og handlet på storsenteret da jeg hørte at det hadde skjedd en ulykke i Oslo. Etter enstund fikk jeg en telefon om omfanget av eksplosjonen og fortet meg hjem for å følge med på nyhetene. Det var så utrolig trist og uvirkelig.Fulgte med til langt på natt. Morgenen etter da det ble sagt at 80 mennesker døde på Utøya var ikke til å fatte. Dagene og ukene etter terroranslaget var som en vond drøm og livet sto på en måte stille. Er trist fremdeleles og tenker på de pårørende Måtte noe lignende aldri skje igjen, noe sted "

0