HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Min datter på fire år i 2011, min mor og jeg var akkurat på vei inn på Expert-butikken da en kunde fortalte at det hadde vært en bombe i Oslo. Vi trodde ikke på han, men det var dessverre sant. Alle tv-skjermene unntatt en var satt på NRK. Heldigvis fant datteren min den tv-skjermen i butikken som viste tegneserie;-) Min mor og jeg sto bare og stirret fullstendig sjokkert på tv og trodde knapt det vi så. Jeg jobber ikke langt fra regjerningskvartalet og dette ble veldig nært. Når meldingene om Utøya kom var vi helt lamslått. Jeg har igjen vært hjemme på Geilo og kjørt tilbake til Oslo i dag. Hele turen hørte jeg på radio og tenkte på alle de som ikke re her lenger. Det var nesten som en egen ro på veien i dag og, alle kjørte i rolig tempo og tok hensyn. "

0

" Var på hytta i Finnskogen, kjørte tidlig fra jobb denne fredagen. Mens vi satt ute med gjester fra Berlin og nøt sommervarmen begynte telefonene å ringe. Min kone og jeg er begge statsansatte med jobb i Oslo sentrum. Normalt sykler vi forbi H-blokka litt før halv fire hver dag. Resten av kvelden satt jeg ved radioen. Tiden fram til neste morgen føltes som et mareritt i en glassbolle. Skjedde dette i virkeligheten, eller bare på radio? Med meldingen om antatt antall drepte lørdag morgen klarte jeg ikke å holde meg ute i skogen lenger og ba min kone kjøre meg til Kongsvinger for første tog til Oslo. Da vi svingte inn på Jernbaneplassen i Kongsvinger og så flagget på halv stang ble situasjonen virkelig for meg. Da gråt jeg. "

0

" Kom fra en idyllisk dag med barnas Riddu på Holmenes gård litt over klokka fire. "

0

" Vi var en gjeng på stranden, badet og koste oss. Så fikk jeg plutselig en vond følelse i magen, og ble veldig bekymret for ei venninne om at ikke alt var bra hjemme i Oslo. Jeg ringte og meldte henne, men fikk ikke svar. Til slutt meldte jeg mannen hennes. Han svarte at de ikke hadde vært i nærheten av eksplosjonen, med tanke på at jeg visste om bomben i Oslo - da var klokken ca kvart på fire. Vi ble redde alle som var på turen, meldte og ringte til venner og familie. Alle hadde det heldigvis bra. På hotellet i Roma samme ettermiddag ble vi sittende å se det som lignet krigsbilder på CNN, men det var fra fra Oslo, vårt lille Oslo.. Også stadig stigende dødstall fra Utøya.. Med engang jeg kom til Oslo neste kveld, ruslet jeg ned til folkehavet utenfor Domkirken. "

0

" Var på hytta i den vakre norske fjellheimen sammen med min beste veninne. Vi hadde kommet hjem fra en liten tur og satte oss i hver vår seng og leste bok, samtidig som vi hørte på radio. Klokken ti på halv fire kom det en ekstra nyhetssendign som fortalte oss at det hadde vært en eksplosjon i Oslo sentrum. Unge som vi var, og fromdeles er, tenkte vi begge to at det måtte ha vært en gass- eksplosjon. Timene gikk og vi fikk vite om frykteligheten som var skjedd så langt unna, men somtidig så nært. Aldri før har stillheten i fjellet vært så stille. Aldri før har jeg følt meg så maktesløs som jeg gjorde da vi våket dagen etter. Aldri vil jeg glemme "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" Hørte første nyhetssending på P4 halv fire på tur hjem fra jobb. Kjente jeg ble redd, sint og trist på engang. Tenkte på familie og venner i Oslo, fikk etterhvert vite alt var OK med dem. Fulgte nyhetssendingene hjemme, så leste jeg på Facebook at noen hadde hørt skyting på Utøya. Nektet å tro det, så ble det kommentert av Jens Stoltenberg på nyhetene at det var 'en situasjon' på Utøya. Da mistet jeg helt fatningen og tenkte på alle vennene mine der. Fortsatt ubegripelig. "

2

" Jeg og familien hørte først om hendelsene da vi slo på TVen for å se nyhetene klokken 21. Frem til da hadde vi opplevd Firenze; det var en varm sommerdag . Nå forbinder jeg Firenze med redsel, frykt og lamslåtthet. "

0

" Jeg og mannen var på vei nordover med bil, fra Oslo til Bodø. Vi kjørte inn på en veikro for å se de første videobildene etter at vi hørte nyheten på 'Her og nå' NRK P1. Vi bor fire busstopp fra regjeringskvartalet. Bildene vi så fra hjembyen var helt uvirkelige. Dagen etter var vi fremme i Bodø, vi hadde kjørt gjennom halve landet i stillhet, flaggene hang på halv stang overalt. Mange bygder hadde ungdommer på Utøya. "

0

" Vi var på vei fra Port Ellen til Oban med seilbåt da jeg fikk telefon fra en kompis i Norger som fortalte om bomben som var gått av i Oslo. Jeg trodde det var en dårlig spøk, så jeg måtte spørre han fire ganger om det var sant. Jeg ringte broren min, som jobber i Oslo sentrum, for å høre at han hadde det bra, og han fortalte at det var meldt om skyting på Utøya. Det var helt uvirkelig å sitte tre nordmenn på en seilbåt i Skottland, samtidig som en sånn tragedie skjedde i vårt hjemland. Dagen etter begynte vi turen gjennom Kaledonien-kanalen. Det var utrolig rørende å møte store mengder andre turister fra alle mulige nasjoner, og alle følte med oss som nprdmenn "

1

" Min mamma og jeg var i Innsbruck den 22.juli. Da jeg slo på TV'en for å se resultatet av den nittende Tour de France-etappen så vi at en bombe hadde gått av i Oslo. Vi ble sjokkerte og triste begge to. Regjeringskvartalet så ut som en krigssone. Tror vi ikke innså hva som hadde skjedd. Kun fire timer før bomben gikk av var vi på Swarovski-museet utenfor Innsbruck. Der kjøpte jeg et smykkesett som betyr ekstremt my for meg den dag i dag. Jeg bruker smykkene for å hedre ofrene. Etter 22.juli ville jeg bare hjem, men det var helt umulig. Den 26. juli dro vi til den norske ambassaden i Wien der vi la ned blomster og tente lys. "

0

" Klokka var noen minutter på halv fire, mobilen ringer. Det er eldstedatteren vår som bor i Oslo: 'Mamma, mamma, du må slå på TV'n, det har vært en eksplosjon her, jeg står i Storgata!!' I bakgrunnen hører jeg folk som roper og gråter, alarmer som går, sirener fra utrykningskjøretøy. 'Er du skadet?' spør jeg - hun svarer benektende. 'Bare kom deg ut av byen!'nesten kommanderer jeg henne. 'Bare kom deg vekk, det kan smelle flere ganger!' TV'n sto på resten av kvelden.Om morgenen kom vantroen, skrekken og den beksvarte sorgen. "

0

" Plukket bær i hagen til dattera da det drønnet over hele Oslo-gryta. 'Merkelig tordenskrall' tenkte jeg, 'eller sprenger de i tunellen ved Sentralstasjonen?' Hørte alarmer som gikk, og ambulanser, men reflekterte ikke mer over hendelsen før jeg vel en halv time senere kjørte vestover E18. Møtte først to ambulanser, så fire-fem til. 'Merkelig så mange trafikkulykker det er i dag da' tenkte jeg og slo på bilradioen. Da forsto jeg at ' noe' hadde skjedd. På vei hjem til Horten begynte meldingene om skyting på Utøya å komme. ' Dette må det være en gal nordmann som har gjort' var mine første tanker, stemte liksom ikke med 'internasjonal terrorisme'. Satt klistret til TV-skjermen resten av kvelden og natta. "

0

" Vi var på Toscana-ferie, og hadde akkurat parkert utenfor Lucca da jeg mottok en tekstmelding om at det hadde gått av en bombe i Oslo. Videre stod det at ingen kjente skadeomfanget. Det var ekkelt å lese meldingen, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Dagen i Lucca gikk likevel normalt for seg, men det endret seg da vi kom til hotellet utenfor Firenze om kvelden. Da så vi på CNN at det foregikk skyting på Utøya. Med mange blandede følelser la vi oss likevel til å sove. Morgenen 23. juli var helt forferdelig. Å høre om de ubegripelige høye dødstallene gjorde at det stakk i kroppen. "

0

" Eg kom heim frå skulen, og medan me åt middag fortalde pappa kva som hadde skjedd. Det hadde vore ein stor eksplosjon i Oslo. Me lurte på kva det var som kunne laga ein så stor eksplosjon, det måtte jo vera ei ulukke? Men diverre var det ikkje det. Utover ettermiddagen såg me på nyhendesendingane og prøvde å forstå. Men det var altfor stort til å skjøna. Då nyhendene om Utøya kom var det blitt umogleg å skjøna. Eg var lei meg, men sidan eg ikkje eigentleg klarde å ta innover meg hendingane var eg eigentleg meir forvirra enn trist denne dagen. Neste dag då tala frå Utøya kom, byrja eg grine. Og eg grein jamnleg dei neste tre-fire dagane. Framleis var det uforståeleg, men eg tenkte på alle familiane som var blitt råka. Det var forferdeleg. "

0

" Takknemlig etter det jeg trodde var det siste besøket hos mormor, et veldig fint besøk. Sjokkert etter det de sa på radioen fem over fire. Usikkerhet og uvirkelighet ettersom nyhetsmeldingene kom. Rar etter å ha hørt hvor nære søster var regjeringskvartalet. Besluttsom om at terroren ikke skulle stoppe meg, der jeg kjørte til Oslo på vei hjem. "

0

" Jeg var akkurat ferdig på siste jobbedag før ferien klokka fire. Mannen min henta meg, og det første han sa da jeg kom inn i bilen var 'Det har vært en kjempeeksplosjon i Oslo, noen har blåst bort halve regjeingskvartalet' Vi dro hjem og fulgte med på TV samtidig som vi prøvde å skåne vår yngste datter fra det som hadde hendt. Da meldingene kom om skyting på Utøya ble jeg mer redd. Mine to eldste barn (ungdommer) var på musikkleir i Telemark og var trygge der. Jeg tenkte mye på de som hadde sine barn på Utøya og som måtte være forferdelig redde, og hvor grusomt de måtte ha det! "

0

" Trodde smellet var spregning på nabotomten. Så gikk alarmen. De neste fire døgnene ble tilbrakt ved Slottet. "

0

" Gikk litt tidlig fra jobb fordi jeg startet ferie. Skulle ordne ting i byen og handle, men det regnet slik at jeg var gjennomvåt med en gang. Stakk derfor hjem. Normalt sykler eller går jeg Akersgt. eller Grubbegt. Som regel rundt halv fire om sommeren. Noen ganger tok jeg bussen fra Akersgt. Stakk altså hjem og satt og leste da jeg skulle google noe og så de første notisene om regjeringskvartalet. Fulgte med på TV og internett. Så de første meldingene på Twitter om Utøya, men trodde ikke det var sant. "

0

" Var på fjellferie på Beitostølen og handlet på Spar da en i reisefølget sendte SMS 'eksplosjon i Oslo, ekstra nyhetssending klokka fire' Da jeg forsto hva som var skjedd i Oslo og hva som etterhvert utspant seg på Utøya tenkte jeg at dette kan ikke være sant.. dette må være et mareritt! "

0