HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" skulle kjøre foreldrene mine til flyplassen da de sa at en bombe var sprengt i Oslo:( "

0

" Jeg ble sittende på kontoret ut over ettermiddagen og se på Tour de France. Etappen til Alpe d'Huez er jo alltid blant høydepunktene. Da meldingene om bomben kom, ble Tour de France flyttet til annen kanal, og jeg flyttet med. Noen glimt innom nyhetene innimellom ble det, før jeg gikk hjem og fylte opp bilen for kjøretur neste dag. Tidlig i seng, for å kunne kjøre tidlig på morgenen og unngå trafikken. Jeg fikk jo med meg noen nyheter igjen på ettermiddagen 23. juli. Det som forbauset, og stadig forbauser meg, er hvordan folk lar hendelser som berører ukjente mennesker, gå slik inn på seg. "

2

" Jeg skulle akkurat til jobben min da jeg leste om hva skjedde på nettet. Det var veldig vanskelig å dra på jobb, jeg ville bare se på tv og høre hva skjedde i min elskede Oslo, hvor jeg skulle flytte en uke senere. Da jeg var på jobb (som kassedamen), spurte jeg mennesker om de hadde hørt noe nytt. Kollegaene mine var veldig bekymret, fordi de visste jo at jeg skulle flytte dit. Jeg er ikke norsk, men jeg har alltid følt meg mer norsk en nederlandsk, og det var vanskelig å høre alt som skjedde og ikke være i Norge. Nå har jeg bodd nesten ett år i Oslo, og jeg elsker byen og landet så mye, og det føler bra å være her nå og bli med til minnemarkeringen i Oslo. Jeg elsker Norge, og jeg skal aldri glemme det som skjedde. "

0

" Var hardt skadet etter sykkelulykke, ventet på operasjon når nyheten kom om bomben i regjeringskvartalet og senere angrepet på Utøya kom inn på min iPhone. Det ble full mobilisering på sykehuset, min operasjon ble utsatt og pasienter ble flyttet internt og mange sendt til andre sykehus for å gjøre plass til skadde. Det var skremmende å få inn meldingene iløpet av dagen og natten om antalle ofre. Ifra min sykeseng så jeg helikoptrene lande med ofre på helikopterdekke på toppen av parkeringshuset. Det var katasofe, men nærmest en følelse av krigstilstand - bårene ble trillet inn fra helikoptrene i stort antall - helsepersonalet jobbet med full innsats og stort pågangsmot blandet med vennlige smil og tårer - imponert ble jeg av å se hvor profesjonelt og omsorgsfullt sykepleiere og leger på Ullevål håndterte denne tragiske og forferdelige situasjonen. "

3

" Var på slutten av en ukes lang konferanse om migerasjon i Timisora i Romania. Fikk først vite om det av en annen norsk deltager. Kvelden ble så brukt i det ene rommet på hotellet som hadde en TV med CNN. Videre begynte vi å sende meldinger til venner i Oslo og etter hvert til venner i AUF. Var en forferdelig dag. Ingen svar og lite info. Husker hvor forbannet vi var for at NRK ikke streamet til utlandet. Det verste var når vi våknet dagen etterpå og vi virkelig forsto hvor mange det kunne være. Enda flere smser som ble sendt. Spesielt til AUFere. Spesielt var det også å fly hjem og bli møtt av væpnede politi på Gardemoen og soldater i Oslo Sentrum. Sterkt å være med på Roseseremonien på Rådhusplassen etterpå. "

0

" Jeg våknet opp den morgenen med en forferdelig følelse. Jeg hadde hatt mareritt om at det gikk av en bombe i Oslo og jeg løp livredd rundt i gatene. Senere på dagen da meldingene begynte å komme, fikk jeg frysninger og tenkte på det jeg hadde drømt. Så kom meldingene om Utøya. Det var helt uvirkelig. Jeg har bodd i Oslo i mange år, og har i sommer flyttet tilbake hit. 22 juli i år skal jeg være med på minnemarkeringen på Rådhusplassen. "

0

" Dagen før jeg skulle reise hjem så jeg tilfeldigvis på NRK på nettet og fikk med meg hele utviklingen, kun få minutter etter at bombem smalt. Jeg visste lite om Utøya og Arbeiderpartiets historie der, men skjønte raskt at vi stod ovenfor noe som var ekstremt unormalt. Alle var målløse og det var ikke spesielt betryggende å skulle fly tilbake til Norge rett etter en slik epsiode. 2 indirekte familiemedlemmer ble ofre for eksplosjonen og skytingen, et tragisk resultat av en ufattelig egoistisk og ekstrem handling av et menneske vi har store vanskeligheter med å forstå. Ønsker alle pårørende en minnesrik markering av hendelsen, på en måte som bare vanlige nordmenn vil evne å verdsette. Ta vare på de gode minnene og sett pris på friheten vi har i Norge. "

0

" Etter å ha feiret bryllup til min spanske bestevenninne i Alicante, ble glede snudd til tristhet & sjokk da jeg morgenen etter fikk servert nyheten om bomben og Utøya angrepet. På flyet fra Madrid til New York (hvor jeg bor) ble spanske og amerikanske aviser delt ut til flypassasjerer av flyvertinnen - alle med grusomme bilder av min by, mitt land og mitt folk. Det var forferdelig. Det føltes uvirkelig. Jeg gråt. "

0

" Fordi det var så stille i media, hadde jeg impulsivt reist hjem torsdag istedet for fredag og hadde hjemmekontor 22.07. Det er jeg glad for. Kontoret jeg hadde som statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet ble knust. De første timene gikk med til å orientere seg om hva som hadde skjedd og varsle, samt komme meg på første fly lørdag til Oslo og til Sundvollen. Uvirkelig følelse. Kunne ikke fatte at dette hadde skjedd i fredelige Norge.Sterkt å møte AUF`erne fra nord igjen og høre deres historier, samt fortvilelsen fra alle dem som lette etter sine. Vi mistet mange. "

0

" Hadde nettopp kommet hjem fra jobb og sto på kjøkkenet da jeg hørte et høyt drønn. Trodde det var tordenvær og tenkte: 'Å, nei - nå får jeg ikke sett målgangen i Tour de France!' Kort etter fikk jeg melding om at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Sendte tekstmelding til ei venninne som jeg visste var i sentrum og i nærheten. Jeg hadde nettopp flyttet og ikke fått internett ennå, noe som verken før eller siden har vært mer frustrerende. Så på nyhetssendingene resten av kvelden og sov med radioen på. "

0

" Jeg stod i leiligheten min i Stavanger og pakket for å flytte til Oslo da jeg fikk beskjed om å skru på tven. Skjønte ikke hva som skjedde, men dannet meg en teori om at det måtte være en gasstank som hadde eksplodert. Mine første tanker om Utøya var at det var en pøbel med et luftgevær og påfølgende hysteri. Så ble man sittende foran tven. Klarte ikke å ta det innover meg før lenge etterpå, fordi jeg klarte ikke å forstå hva som hadde skjedd. "

0

" min 19årige sonringde mej,han jobbade på sas flybussen,jag var utanfør min brors hytta i strålande solsken ,man blev så oerhørt chockad,jag blev arg før jag ville inte tro det.ringde min andra son på 25,før att høra att han var trygg.han var hemma i asker trodde først att det var tornvæder nær bomben gick av.vi tænker vældigt på alla som mistade næra å kæra . jag ær veldig stolt øver hur den norska statsministern hanterade terrorn. "

0

" På vei til flyplassen brøt melding om eksplosjon inn i radiosendingen: trodde det var reklame for radioteater. På flyplassen satt jeg i kafeen og fulgte med på nyhetssending fram til flyet gikk, og så via nett på telefon. Da flyet landet gikk jeg bak en som ringte hjem; da han fikk høre nyheten trodde han de han snakket med fleipet, og spøkte og lo av det. Jeg satte farten opp for å slippe å høre når det gikk opp for han at dette faktisk hadde skjedd. "

0

" Hørte et drønn og grunnen ristet. Lurte på om det var en trafostasjon etc. som eksploderte eller et fly som hadde krasjet. Var raskt på nett for eventuelt å få svar der. Var et sjokk når beskjeden kom. Da var det rett på telefon for å høre hvor min datter var som skulle i Nordea i VG-bygget på den tiden. Men dette var en av de dagene det var greit hun var treg og ikke kommet seg til byen. Så kom etterhvert også beskjed om at det var skyting på Utøya. Regnet med at det da var et enkelttilfelle, men når det viste seg å være massehenrettelse på uskyldig ungdom, da overstyrte det sjokket over bomben. Dagen og perioden etter var helt uvirkelig. Føler med alle som er nært rammet. "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" Jeg var på vei hjem fra jobb, og satt i bilen da jeg hørte om bomben i Regjeringskvartalet. Jeg var redd fordi jeg visste at min mor og niese skulle på bytur. Da jeg endelig fikk fatt i dem på mobiltelefon, ba jeg dem øyeblikkelig å reise hjem. De var på Paleet da det smalt, og løp mot Slottet sammen med mange andre mennesker som ropte at man skulle flykte vekk fra området. "

0

" Min mellomste sønn ringte fra Spania og fortalte om en eksplosjon i Oslo. Det var natt, og vi tok det ikke så alvorlig. Først neste dag så vi omfanget på TV og internett. Kom hjem til Oslo søndag. Merket stemningen alt på flyplassen. "

0

" SATT PÅ FLYET FRÅ TYRKIA TIL RYGGE.NÅR KAPTEINEN FORTALTE HVA SOM HADDE SKJEDD I OSLO OG PÅ UTØYA .JEG GRÅT OG DI ANDRE PASSESJERENE GRÅT,,,,,,,,,,,,,,,,,,,1UVIRKELIG TENKTE VI.VI BLE GOTT TATT VARE PÅ FRA KAPTEINEN PÅ FLYET OG VI FIKK SNAKKET MED DI SOM VAROM BORD.HERRE GUD TENKTE VI 151 PASSESJERER PÅ D FLYET,PÅ VEI HJEM FRÅ FERIE.TUSEND TAKK TIL NORWEGIAN SOM HJALP OSS OG STØTTE OSS PÅ FLYETT HJEM TIL NORGE.TUSEND TAKK TIL KAPTEINEN OG 2 PILOT.FLYVERTINNE .GUD VERE MED DERE "

0

" Den uken var jeg på internasjonal sommercamp like utenfor Hannover i tyskland, og skulle dra tilbake til oslo mandagen (etter angrepet skjedde). Det var en polakk på seminaret som fortalte meg at det hadde vært et terrorangrep i oslo i regjeringskvartalet, jeg var sikker på at han mente feil by. Så, ble jeg redd fordi jeg har venner som bor bare noen få gater unna, og som jeg viste brukte å bevege seg mellom sentrum og st.haugen daglig. Å forlate Oslo som den livlige og litt stressende byen jeg kjente den som, for så å komme tilbake kun en uke senere til en helt forandret by og et annet folk, den flytende, tunge, følelsen i byen var ubeskrivelig. "

0

" En uvirkelig følelse å sjekke vg nett rett før jeg skulle sette meg på flyet hjem fra Canada. Trodde ikke slikt kunne skje i lille Norge. Det ble en lang tur hjem "

0