HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Da bomben gikk av var jeg reportasjeleder for nettnyhetene på NRK. De neste timene var en endeløs rekke forferdelige nyheter, der vi hele tiden jobbet for fullt for å finne ut hva som skjedde. Jeg klarte ikke å gå fra jobb før morgenlaget kom på jobb neste dag, hver gang jeg følte at vi hadde oversikt skjedde det noe nytt som slo beina under oss. "

0

" Var hardt skadet etter sykkelulykke, ventet på operasjon når nyheten kom om bomben i regjeringskvartalet og senere angrepet på Utøya kom inn på min iPhone. Det ble full mobilisering på sykehuset, min operasjon ble utsatt og pasienter ble flyttet internt og mange sendt til andre sykehus for å gjøre plass til skadde. Det var skremmende å få inn meldingene iløpet av dagen og natten om antalle ofre. Ifra min sykeseng så jeg helikoptrene lande med ofre på helikopterdekke på toppen av parkeringshuset. Det var katasofe, men nærmest en følelse av krigstilstand - bårene ble trillet inn fra helikoptrene i stort antall - helsepersonalet jobbet med full innsats og stort pågangsmot blandet med vennlige smil og tårer - imponert ble jeg av å se hvor profesjonelt og omsorgsfullt sykepleiere og leger på Ullevål håndterte denne tragiske og forferdelige situasjonen. "

3

" 22.juli jobbet jeg på en av Hurtigrutene. Jeg hadde akkurat tatt pause da venninna mi ringte og sa at en bombe hadde gått av i Oslo. Jeg trodde ikke på henne først, men da jeg så nyhetene ble jeg lamslått. Jeg forsto ikke hva som hendte, og jeg ba en stille bønn om at ingen jeg kjente hadde blitt skadet. Etter en stund tikket det inn forferdelige nyheter om skyting på Utøya. Jeg ble med ett veldig vár på at vi ikke kunne skru av det ene fjernsynet, slik at hver pause måtte vi enten snu ryggen til, eller stirre ned i matfatet for å ikke miste apetittet. Vi var 'innestengt' på båten, og vi var omringet av tragedien. Vi la armene rundt hverandre, selv om vi ikke hadde blitt godt kjent, og vi gråt for Oslo, Utøya og Norge. "

1

" Jeg var på jobb da jeg hørte det jeg trodde var tordenvær. På veien hjem snakket jeg om det forferdelige som hadde skjedd i Oslo med min beste venninne. Vi var begge alene og bestemte oss for å følge nyhetssendingen sammen. Nesten hele natten fulgte vi med. Hun mistet en god venn den dagen. Jeg har aldri følt meg mer hjelpeløs. "

0

" Jeg, min sønn, hans kone og stesønn satt og våket over min mann som døde kl. 23:25 denne forferdelige dagen. Vi hadde vår egen sorg, men ble også påvirket av det som skjedde i Oslo og Utøya da min niese ringte om bomben i regjeringskvartalet og senere skytingen på Utøya. Vi følte oss veldig splittet i mellom det å være i vår egen sorg og samtidig forholde oss til det forferdelige som skjedde ellers i landet. Det ble heller ikke uten praktiske konsekvenser for oss, da Ahus ble stengt for all trafikk til og fra. "

2

" Såpå nyhetene hjemme at det hadde hendt noe på Utøya. Fikk ikke med meg omfange før jeg skulle legge meg. La meg derfor med tv på og døren inn til soveommet åpent. Sovnet med nyhetene i øret. Men det var først da jeg våknet ved 0300 tiden at jeg fikk høre det forferdelige som hadde hendt. Ble ittende oppe resten av natten å se nyheter. Var en surrealistisk natt jeg aldri kommer til å glemme. "

2

" Fikk en telefon fra datteren min som fortalte om bomben i Oslo rett etter at denne var gått av. Slo på IPaden med en gang for å holde meg oppdatert. Det var en sjokkartet ettermiddag/kveld/natt hvor vi holdt oss oppdatert ved å følge nyheter fra NRK og TV2.. Det var vanskelig å ta dette innover seg etterhvert som de tragiske faktaene kom frem. Snakket også med familie hjemme i Drammen som hadde bekjente som var berørt. Mange mennesker vi møtte tok kontakt med oss når de fortsto at vi var fra Norge for å vise sin medfølelse. Begynte da etterhvert å forstå hvor grusomt dette var. Dette satte preg på resten av ferien, noe som ikke er så unaturlig. I etterkant føler jeg at dette hadde vært enklere for oss nordmenn som ikke hadde vært hjemme i Norge. Uansett vil aldri glemme akkurat hvor jeg sto da jeg fikk den forferdelige nyheten "

0

" Jeg satt i en elvebåt og fikk en sms fra min egyptiske svoger: 'Bombeangrep i regjeringskvartalet'. Jeg spurte: 'I Cairo eller i Oslo?' Svaret lød: 'I Oslo' Et par timer senere kom jeg på nett og både Oslo og Utøya sto fram i all sin gru. Jeg var forsikret om at mine nieser som bor i Oslo, ikke var rammet. Men allikevel føltest det som om vi alle var knust. Heldigvis var jeg sammen med venneparet Anne Haugestad og Flavio Palacios og deres to barn og kunne dele smerten med dem. Den 24. juli landet jeg i NYcity. Enhver som hørte at jeg var norsk, delte min og vår smerte. Midt i det forferdelige en følelse av menneskelig empati! "

0

" var på ett sted med dårlig internett forbindelse. vi forsto ikke hvor alvorlig det som hadde skjedd hjemme var. Da vi kom tilbake til hotellet vi bodde på i cebu noen dager senere, hadde de hengt opp mange norske flagg på halv stang.Da fikk vi høre hele den forferdelige historien, det var nesten som det ikke var sant, sånt skjer jo ikke i lille Norge.via internett så vi hvordan hele Norge sto sammen med rosetog og at kongen gråt.Da ble hjemlengselen stor. "

0

" Var på ferie på øya der jeg er født og bodde til jeg var 12 år. På besøk hos min tante på over 90 år ble jeg møtt av disse uvirkelige nyhetene. Vi fulgte nyhetene resten av dagen og på kjøreturen hjem til Sola neste dag. Det var noen forferdelige dager og en spesiell stemning. "

0

" Kjørte hjemover fra Hafjell med familien, da nyhetene brøt inn i sendingen på P1. Virkeligheten og alvoret ble tydligere da ambulansene kjørte mot Oslo. Nyheten om skyting på Utøya var forferdelig. Vanskelig å gå og legge seg, med de forferdelige bildene på tv-skjermen. "

0

" Jeg var i Geneve og så på CNN, plutselig dukker det opp forferdelige bilder fra mitt eget hjemland, da begynte telefonen å ringe.. "

0

" Vi fant opplysninger på NRK.no og det føltes utrolig, og utrolig trist. Det var vanskelig å bearbeide all den forferdelige informasjonen, spesielt fra Utøya. "

0

" Familien var på vei med campingvognen langs E6, da vi hørte det forferdelige som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Vi ble i sjokk og lyttet intenst videre på radiosendingene. Sjokket gikk over i ekstrem sorg over det vi ble fortalt videre utover dagen. Alle de stakkars menneskene og deres familier. Helt uvirkelig og tragisk trist!! "

0

" Jeg var på ferie, satt i stua hos mamma og pappa. Farmor ser alltid på tv, hun ringte oss og sa vi måtte skru den på. forferdelige bilder, jeg kjente på frykt og tenkte: da har terrorismen kommet til Norge også. Enda verre å følge med på Utøya senere. "

0

" Jeg jobbet som frivillig under Riddu Riddu festivalen da bomba gikk av. Det første vi fikk høre var at det hadde vært en gasslekkasje i regjeringsbygget. Jeg brydde meg ikke før jeg kom hjem om ettermiddagen, og skrudde på tven. Det var kaos. Da jeg hadde sittet i en halvtime og sett på, kom meldingen om Utøya. forferdelige bilder. Jeg satt og fulgte med nyhetene til et stykke ut i august. Etter dette måtte jeg ta pause, for det gjorde ikke godt å vite for mye. "

0

" Hørte om eksplosjonen på nyhetene og slo på TV for å få mer greie på hva som hadde skjedd. Har bodd i Oslo i mange år, og pleide å kjøre Akersgata med barna i bilen daglig på den tiden eksplosjonen skjedde. Skremmende. Sendte umiddelbart SMS til ei venninne som jobber like ved RK, og fikk lettet til svar at hun var i trygghet. Når informasjonen om Utøya begynte å komme nådde det hele nye surrealistiske høyder. Å våkne lørdagen til de forferdelige dødstallene og alt det grusomme som hadde skjedd var hjerteskjærende. "

0

" Vi var på vei fra Sundsvall til Bodø og hadde akkurat stoppet for å spise middag på Storjord da vi fikk den forferdelige nyheten om bombeangrepet på Regjeringskvartalet på telefon fra familie i Bodø. En kombinasjon av tristhet og vitebegjær var nok de første følelsene som dukket opp. "

0

" Jeg og kona var på vei til Sverige for å handle da nyheten kom på radioen. I og med at jeg er journalist vurderte jeg faktisk å snu. Men så kom meldingen om at det kanskje var en gasseksplosjon så vi forsette turen vår. Sjokket ble derfor stort da vi hørte om dette forferdelige på vei hjem. Vi bor i Kongsvinger og vi fulgte hvert minutt på radio og tv. "

0

" Med 40 grader i New York ble feriedagen noe helt annet enn forventet. Kommer aldri til å glemme denne forferdelige dagen! "

5