HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Det må ha vært på twitter jeg så min hovedstad nevnt, og klikket tilfeldigvis på. Foruten å kontakte alle kjente umiddelbart for å forsikre meg om at de var ok, ble jeg sittende med direktesendinger til langt på natt, totalt i sjokk. Vil aldri glemme frykten og uvitenheten, og den enorme sorgen da omfanget av det hele ble kjent. "

0

" Satt med min nyfødte sønn og ammet mens jeg så på tv, plutselig var det ekstra nyhetssending og uvirkelige bilder fra Oslo. Følte frykt for framtida til min lille. "

1

" Satt på hytta da den sjokkerende nyheten kom. Fullstendig uforståelig og fryktelig. Satt og så på nyhetene hele dagen de neste dagene. Nesten umulig å forstå!!! Redd, sint, rasende og fryktelig trist!!! "

0

" Var på aktivitetsdag nede på plassen da en person fikk telefon om det grusomme som hadde skjedd i Oslo.Etter det satt jeg på terassen til naboen da vi så fergen gå i feil retning og merkelig røyk steg opp på Utøya. Masse ungdommer kom svømmende inn mot moloen, det var skremmende og jeg ble fryktelig redd, hørte jo på nyhetene og forsto hva som foregikk på Utøya.'Den mørkeste dagen'. "

0

" Satt i bilen på veg hjem fra arbeid og skrudde over på nyhetene da de fortalte at det hadde vært en stor eksplosjon i Oslo. Kunne ikke komme fort nok hjem å se om det var ekstrasending på tv og at det jeg hørte på radioen faktisk var sant. Der ble jeg sittende, og den ene fryktelige nyheten erstattet den andre. "

0

" Familien samlet i sommerhuset, ferie, solrike, lykkelige dager. Bombe i Oslo sentrum? Tven på, hva? Vantro da skytingen på Utøya ble bekreftet og koblet sammen med bomben. Den fryktelige, fryktelige morgenen da dødstallene var så vanvittig høye. Ikke direkte berørte, men så bunnløst sorgtunge. Hvorfor? Noe så meningsløst. "

0

" Var på hytta i den vakre norske fjellheimen sammen med min beste veninne. Vi hadde kommet hjem fra en liten tur og satte oss i hver vår seng og leste bok, samtidig som vi hørte på radio. Klokken ti på halv fire kom det en ekstra nyhetssendign som fortalte oss at det hadde vært en eksplosjon i Oslo sentrum. Unge som vi var, og fromdeles er, tenkte vi begge to at det måtte ha vært en gass- eksplosjon. Timene gikk og vi fikk vite om frykteligheten som var skjedd så langt unna, men somtidig så nært. Aldri før har stillheten i fjellet vært så stille. Aldri før har jeg følt meg så maktesløs som jeg gjorde da vi våket dagen etter. Aldri vil jeg glemme "

0

" Vi befant oss i Helsingborg og på vei til Bergen, etter noen fine uker i Danmark og Tyskland. Vår eldste datter var den første til å fange opp på TV'en om den store ondskapens tragedie, som ikke hadde oppnå sin full dimensjon ennå. Hun virker tydelig forvirret av nyhetene om en mulig eksplosjon i hovedstaden. Når detaljen begynner å strømme fra TV apparatet, følte vi en dyp tilhørighet og lengsel, blandet med mye sorg og redsel. Tilbake i Norge stoppet vi sammen med flere hundre andre på motorveien inn til Oslo, Dette ble en fint ritual, som gjorde stor inntrykt i hele vår lille familie på 4. I etter tiden, hver gang vi hører Maria Mena's 'Mitt Lille Land' eller Adela's 'Someone Like You', blir vi berørt av samhold, solidaritet og kjærlighet, men redsel, frykten og sorg slipper ikke tak ennå... "

0

" Forsto ikke helt hva som hadde skjedd. Som de fleste var det terrorfrykten som slo til. Sjokket ble enda større da jeg leste på text-tv at det var skyting på Utøya. Var helt lamslått - ikke Utøya - fredens paradis. Alt føltes helt uvirkelig og mest av alt trist. "

1

" Jeg stod på jobb og var midt i en brasiliansk voks da jeg opplevde at et dekk eksploderte rett uten for kabinettet mitt. Etter behandlingen tok jeg en titt på mobilen min, kjæresten min hadde ringt mange ganger. Han hadde hørt at en bombe hadde gått av i Oslo, og fryktet at flere bomber var på ferde. Vi stengte klinikken fort, og ble hentet av min kjære som ikke ville la oss ta tbanen. Etterpå satt vi en gjeng og fulgte med på det som skjedde på utøya. Det var en absurd og trist dag. "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" Jeg og familien hørte først om hendelsene da vi slo på TVen for å se nyhetene klokken 21. Frem til da hadde vi opplevd Firenze; det var en varm sommerdag . Nå forbinder jeg Firenze med redsel, frykt og lamslåtthet. "

0

" Paasche på Tv2 sa 'vi får inn meldinger om en eksplosjon i oslo sentrum'. Det voldsomme smellet 4,5åringen og jeg hørte i det fjerne mens vi la puslespill med tour de france i øyekroken, var identifisert. Så høyt var smellet, rumlingen følbar, helt her ute at som gjorde at jeg gikk ut på terrassen og lurte på om det var bensinstasjonen vE6 som gikk i lufta. Smellet hørtes så fælt og feil ut, nå viste jeg at det var noe mye verre. Deretter fulgte et par døgn i surrealisme og skrekk, hvor vi kjempet for å holde den fryktelige virkeligheten unna to altfor små gutter som var altfor små til å forstå men som skjønte at noe hadde skjedd. "

0

" Jeg kommer fra Sveits og har vært in Norge siden april. Til juli var jeg i Vikersund, etterpå reiste jeg med mannen min i hele Norge. 22. juli var vi i bilen til Vikersund igjen da mora mi ringte. Hun var hysterisk og sa at jeg skulle komme til Sveits omgående. Men jeg visste ikke hva skjedde. Først i Vikersund hos venner kunne vi se på TV alt. Det var så trist og fryktelig. Men bar etter 22. juli kunne vi erkjenne hele tragedie. Jeg tenker ofte på det og er ennå trist. "

0

" Min samboer og jeg var på ferie og på fottur i Erdalen ved Hjelle i Oppstryn da vi fikk telefoner fra venner som fortalte at noe hadde skjedd i Oslo og som lurte på om vi hadde det bra. Vi gikk i duskregn en time før vi kom ned i dalen og fikk skrudd på radio. Det var først da vi skjønte hva som hadde skjedd. Utover kvelden ble sjokket, frykten og sorgen større og større. Det forandret alt. "

0

" Vi var hjemme,- ventet barn og barnebarn på besøk. De kom. Etter en stund satte min sønn på lap-topen sin, og kom med følgende utrop: Det har skjedd en eksplosjon i Oslo! For en time siden! Vi stormet bort til skjermen. Forferdet, redde og lamslåtte så vi et Oslo som så ut som en krigsskueplass. Vi torde ikke å vise vår redsel til vårt lille barnebarn, men han forsto nok at noe var galt. Meldingene begynte samtidig å tikke inn om at skyting også skjedde på ungdomsleiren på Utøya. Dette kunne bare ikke stemme! Dette kunne ikke skje i Norge! Jeg glemmer ikke frykten som plutselig snek seg inn på oss, der vi gikk ut i hagen. Alt føltes fremmed og uvirkelig. "

0

" 22. juli 2011 var en forferdelig dag. Min datter Marte ble skutt og livstruende skadet på Utøya. Venner og bekjente ble drept og skadet. Venner og bekjentes barn ble drept og skadet. Vår kjære Utøya ble forvandlet fra et paradis til et ubeskrivelig helvete. Etter ei økt på jobben var jeg til øyenlege ved sykehuset Drammen for å få behandling for en voldsom betennelse i en tårekanal. Vel hjemme etter behandling satte jeg meg i sofaen for å knaske antibiotika og for å se Tour de France. Da bildene fra det regjeringskvartalet dukket opp på skjermen var det uvirkelig. Kontorene der venner og bekjente har sine arbeidsplasser. Utbombet. I brann. Fryktet det verste. Men visste ikke da hva vi hadde i vente utover kvelden..... "

1

" vi var på ferie i oslo og var på besøk til mine to søstre og deres mor. min sønn satt og lekte på gulvet da det smalt og han skvatt skikkelig og det gjor no forsåvidt alle som var der. jeg skjønte med en gang at det var noe som gikk fryktelig galt eller noe var som det ikke skulle. jeg skrudde på tv`n og fikk bekreftet min mistanke. så halve ferien gikk med til og følge med på tv og i sentrum for å se på skadene. neste uke drar vi på nytt til oslo på ferie og håper og få tatt igjen det vi ikke fikk gjort i fjor. "

0

" Jeg var alene hjemme på fincaen min i Malaga-provinsen. Hadde smerter pga mageproblemer. Nettradioen sto på P1 og jeg hørte meldingene etter hvert som de løp inn. Først regjeringskvartalet, deretter Utøya. Det var uvirkelig, jeg følte meg lammet av sjokk og fryktelig alene. Behovet for å ha noen å snakke med var så sterkt. Litt utpå kvelden kom min engelske nabo Linda, hun kom rett bort til meg og slo armene rundt meg. Da kom gråten, og sinnet. En dag jeg, i likhet med tusener av landsmenn, aldri skal glemme! "

0

" Satt på datarommet da en av mine spidere plukket opp at mange begynte å twitre om en eksplosjon i Oslo. Satte en TV på NRK og en TV på TV2 og fulgte begivenhetene da mine spidere plukket opp at noen skjøt med våpen på Utøya og man ble bedt om ikke å ringe dem man kjente der i frykt for avsløre hvor folk gjemte seg. Fulgte begivenhetene frem til neste morgen i alle forum. Opprinnelig var jeg overbevist om at dette måtte være en gal muslim. Det hadde i så fall revet dette landet i biter. Da det viste seg å være en nordmann endte det opp med å trekke oss nærmere hverandre. Jeg fryktet også at Regjeringen ville utnytte hendelsen til å ytterligere begrense våre friheter (Jamfør Datalagringsdirektivet, ACTA m.m.), men i alle fall utad holdt de hodet kaldt og bar seg med verdighet. "

0