HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Satt på hytta da den sjokkerende nyheten kom. Fullstendig uforståelig og fryktelig. Satt og så på nyhetene hele dagen de neste dagene. Nesten umulig å forstå!!! Redd, sint, rasende og fryktelig trist!!! "

0

" Var på aktivitetsdag nede på plassen da en person fikk telefon om det grusomme som hadde skjedd i Oslo.Etter det satt jeg på terassen til naboen da vi så fergen gå i feil retning og merkelig røyk steg opp på Utøya. Masse ungdommer kom svømmende inn mot moloen, det var skremmende og jeg ble fryktelig redd, hørte jo på nyhetene og forsto hva som foregikk på Utøya.'Den mørkeste dagen'. "

0

" Satt i bilen på veg hjem fra arbeid og skrudde over på nyhetene da de fortalte at det hadde vært en stor eksplosjon i Oslo. Kunne ikke komme fort nok hjem å se om det var ekstrasending på tv og at det jeg hørte på radioen faktisk var sant. Der ble jeg sittende, og den ene fryktelige nyheten erstattet den andre. "

0

" Familien samlet i sommerhuset, ferie, solrike, lykkelige dager. Bombe i Oslo sentrum? Tven på, hva? Vantro da skytingen på Utøya ble bekreftet og koblet sammen med bomben. Den fryktelige, fryktelige morgenen da dødstallene var så vanvittig høye. Ikke direkte berørte, men så bunnløst sorgtunge. Hvorfor? Noe så meningsløst. "

0

" Var på hytta i den vakre norske fjellheimen sammen med min beste veninne. Vi hadde kommet hjem fra en liten tur og satte oss i hver vår seng og leste bok, samtidig som vi hørte på radio. Klokken ti på halv fire kom det en ekstra nyhetssendign som fortalte oss at det hadde vært en eksplosjon i Oslo sentrum. Unge som vi var, og fromdeles er, tenkte vi begge to at det måtte ha vært en gass- eksplosjon. Timene gikk og vi fikk vite om frykteligheten som var skjedd så langt unna, men somtidig så nært. Aldri før har stillheten i fjellet vært så stille. Aldri før har jeg følt meg så maktesløs som jeg gjorde da vi våket dagen etter. Aldri vil jeg glemme "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" Paasche på Tv2 sa 'vi får inn meldinger om en eksplosjon i oslo sentrum'. Det voldsomme smellet 4,5åringen og jeg hørte i det fjerne mens vi la puslespill med tour de france i øyekroken, var identifisert. Så høyt var smellet, rumlingen følbar, helt her ute at som gjorde at jeg gikk ut på terrassen og lurte på om det var bensinstasjonen vE6 som gikk i lufta. Smellet hørtes så fælt og feil ut, nå viste jeg at det var noe mye verre. Deretter fulgte et par døgn i surrealisme og skrekk, hvor vi kjempet for å holde den fryktelige virkeligheten unna to altfor små gutter som var altfor små til å forstå men som skjønte at noe hadde skjedd. "

0

" Jeg kommer fra Sveits og har vært in Norge siden april. Til juli var jeg i Vikersund, etterpå reiste jeg med mannen min i hele Norge. 22. juli var vi i bilen til Vikersund igjen da mora mi ringte. Hun var hysterisk og sa at jeg skulle komme til Sveits omgående. Men jeg visste ikke hva skjedde. Først i Vikersund hos venner kunne vi se på TV alt. Det var så trist og fryktelig. Men bar etter 22. juli kunne vi erkjenne hele tragedie. Jeg tenker ofte på det og er ennå trist. "

0

" vi var på ferie i oslo og var på besøk til mine to søstre og deres mor. min sønn satt og lekte på gulvet da det smalt og han skvatt skikkelig og det gjor no forsåvidt alle som var der. jeg skjønte med en gang at det var noe som gikk fryktelig galt eller noe var som det ikke skulle. jeg skrudde på tv`n og fikk bekreftet min mistanke. så halve ferien gikk med til og følge med på tv og i sentrum for å se på skadene. neste uke drar vi på nytt til oslo på ferie og håper og få tatt igjen det vi ikke fikk gjort i fjor. "

0

" Jeg var alene hjemme på fincaen min i Malaga-provinsen. Hadde smerter pga mageproblemer. Nettradioen sto på P1 og jeg hørte meldingene etter hvert som de løp inn. Først regjeringskvartalet, deretter Utøya. Det var uvirkelig, jeg følte meg lammet av sjokk og fryktelig alene. Behovet for å ha noen å snakke med var så sterkt. Litt utpå kvelden kom min engelske nabo Linda, hun kom rett bort til meg og slo armene rundt meg. Da kom gråten, og sinnet. En dag jeg, i likhet med tusener av landsmenn, aldri skal glemme! "

0

" Jeg var på hytta i Liheia, Bø i Telemark, ca 15 - 16 mil unna hendelsene i Oslo og på Utøya. Uten mulighet til å komme meg til øya. I flere timer fulgte jeg med på radio, snakket med folk på telefon, fulgte med på facebook (der mange av mine Utøya-venner er å finne). Jeg vurderte å ta en taxi til Utvika, men la dette fra meg da jeg hørte om sperringene. Var konsentrert og ganske rolig, særlig etter at det ble klart at ingen familiemedlemmer var der ute. Det var fantastisk hver gang jeg så noen skrev 'jeg er ikke på Utøya', 'jeg er i god behold' og liknende. Men da nyheten om det store antallet døde kom på radio kl. 03.00 på natten ble jeg fryktelig, fryktelig fortvilet. Det er den verste natten i mitt liv. Minst like ille som jeg husker det var da faren min døde. Da jeg var bare 5 år gammel. Øyvind Langaas "

1

" Jeg satt og ventet på at t-banen skulle komme da jeg hørte at det dundret. Jeg tittet opp på en grå himmel og tenkte at det var et tordenbrak. Så leste jeg videre i boka mi. Jeg kjørte t-banen gjennom sentrum og alt var som normalt. Da jeg gikk av t-banen så jeg at jeg hadde flere ubesvarte anrop fra kjæresten min. Jeg ringte ham opp og han fortalte at det hadde vært et stort smell i sentrum. Det hørtes jo spennende ut, tenkte jeg, blir moro å sjekke ut hva det var. Så fikk jeg litt dårlig samvittighet, tenk om det var noe fryktelig som hadde skjedd. Men nei, hvor sannsynlig er vel det ... "

0

" Var i Marstrand sammen med venner på båtferie. Gatene og havna krydde av nordmenn, svensker og dansker. Nyhetene kom litt tilfeldig ved at forbipasserende spurte om vi hadde hørt hva som hadde hendt. I Oslo .. På Utøya .. Mange leste SMS’er og delte med hverandre. Man ringte hjem og delte informasjon etter hvert som den kom. Folk stod litt lavmælt i klynger. Søkte sammen for å dele forskrekkelse, informasjon og undring. Dansker og svensker vi tilfeldig møtte spurte om vi hadde fått med oss det fryktelige som hadde hendt. Om vi hadde det bra. Stillferdige og omteksomme spørsmål som vi ikke fikk til å svare på. "

0

" Denne fredags ettermiddagen, begynte det å regne, og jeg ble gjennombløt etter en kort sykkeltur. Tørket opp, og fikk laget litt god mat før jeg satte meg fornøyd ned for å se 'The Big Bang Theory.' Men sjokk på sjokk! Istedet var det direkte nyheter på svært mange kanaler, også CNN og BBC, om bomben i regjeringskvartalet i Norge. De snakket også om at det pågikk skyting på Utøya. Ble både sjokkert, redd og forvirret. Men ut over kvelden og natten, ble jeg bare grusomt trist og lei meg. HVORFOR MÅTTE NOE SÅ fryktelig HENDE?? Alt gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Tristheten varte i lang tid, og jeg kommer alltid til å forbinde datoen 22.07. med noe veldig fælt. "

0

" Jeg jobber ved sjømannskirka i San Pedro/Los Angeles, og var akkurat kommet hjem fra norgesferie da nyhetene om eksplosjonen i Regjeringskvartalet kom inn på USA nyhetene. Det var sjokkerende - da jeg var liten var jeg ofte i bygningen der min far jobbet på 1960-tallet. Jeg satt og jobbet hjemme og hørte på NRK nettradioen da de sendte den første pressekonferansen om alle de døde på Utøya. Den meldingen kom midt på natten i Norge, men grunnet tidsforskjellen var jeg oppe og hørte hvordan pressekorpset gispet da antallet døde ble oppgitt. I dagene som fulgte hadde vi stort innrykk av nordmenn, norsk-amerikanere og amerikansk TV på sjømannskirka. Vi gjorde det vi kunne for folk: viste norske nyheter fra nettet på storskjerm, tente lys, snakket og trøstet hverandre. Aldri før eller siden har det vært klart for meg hvor viktig sjømannskirken er når noe så fryktelig inntreffer. "

1

" Satt ved bassenget å så på ungene som badet, fikk høre fra svogern om at en bombe var sprengt i Oslo - hele kvelden gikk med til å få med seg siste nytt via mobilen - hvem kan gjøre noe slikt - Italiensk tv hadde fryktelige bilder fra hendelsen - min samboer kjente flere som var på Utøya, vi var i sjokk og sorg. "

1

" Jeg var på hytta, vaket opp koppene,mens mann og minstelønn var ute og spilte badminton. Jeg hørte på radioen da de første meldingene kom inn om jeg slo på TV 'en og var nærmest i sjokk. Etter en stund begynte det å tikke inn sms' er fra venner i AuF og Ap om det var skyting på Utøya og at jeg ikke måtte ta kontakt med de, da de gjemte seg. Det ble et fryktelig døgnogetterhvert som tallene på drepte og det gikk opp for en at man kjente mange av ofrene og deres familier ble det bare trist. "

0

" Satt på kontoret da det smalt, trodde det skjedde noe alvorlig på verkstedet og løp inn dit. Da møtte jeg ansatte som trodde det skjedde noe på kontoret. Så hørte vi på nyhetene... Var ute på kvelden og tok bilder av byen min. Er født og oppvokst midt i sentrum ved Møllergata skole, dette ble veldig personlig for meg. fryktelig. "

0

" Hadde akkurat landet i Barcelona. på vei til hotellet begynte smsene fra NTB og NRK å melde om bomba i Oslo. Det var fryktelig og jeg trodde det kanskje var et angreppå gang og at flere byer i Europa skulle kunne bli angrepet. Jeg skvatt da jeg hørte høye lyder og tenkte at det var dumt å være i en storby hvis flere europeiske byer ble angrepet. så kom meldingene om skytingen på Utøya. Det var ikke til å tro. de andre gikk for å shoppe men jeg ble så satt ut av det hele. Hadde vært flere ganger på Utøya i min ungdom. så jeg satte meg på et utekafe og surfet. brukte tusenvis av kroner på nettsufring fra utlandet. Måtte få vite hva det var som skjedde. satt våken hele natta og så på sky news. Jeg gråt. En svensk familie gråt med i Lobbyen. Det virket som om hele verden var samlet og holdt pusten for det som skjedde. amerikanere, franskmenn alle på hotellet følte med oss og var sjokkert. Det var fælt å være borte fra mitt lille Norge. Men omsorgen fra alle var stor "

0

" Jeg forsto ikke at lille, vakre Norge kunne bli rammet. Jeg sto på jobb på Koch Kjøpesenter og ble fryktelig redd når jeg så det var snakk om terror. Følelsen ble enda verre når jeg fikk høre om Utøya. Det siste jeg ville var å stå på jobb, jeg ville helst hjem å være med familien og følge med på nyhetsendingene. Det ble en lang og utorlig trist natt. "

0