HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var sistemann på jobb, skulle sykle hjem til Sagene via Akersgata og Grubbegata da jeg kom på at jeg burde vanne plantene på jobben. Så kom drønnet. Fuglene skrek og fløy opp og forbi 6. etasje der jeg var. Det ristet i bygget. Jeg tenkte det var en sprenging - men forsto ikke hvor. Så ringte mannen min og lurte på hvor jeg var! Han visste jeg skulle sykle hjem - og hørte på radio på vei til fjellet om bomben i regjeringskvartalet. Ubehagelig å sykle hjem mellom glasskår, skingrende alarmer, røyk, blod, løpende og hylende mennesker...Så ble det ett døgn foran TV. Et uvirkelig døgn. "

0

" Jeg satt på trikken da det skjedde, da jeg kom fram til Brugata var jeg forvirret over alt det knuste glasset, trodde først det var et ran i gullsmedbtikken, en politimann sa at noen hadde sprengt en bombe, men jeg forsto først ikke omfanget av denne. "

0

" Gulvet ristet, alle vinduene kom innover. Da jeg kom ut så jeg røykskyen fra regjeringskvartalet. Jeg hadde ikke rukket å ta på meg sko før jeg gikk ut, så jeg måtte gå oppover langs de glassstrødde veiene i bare sokkelesten. "

0

" Hørte en smell og så glass ble knust i butikkene rundt meg. Skjønte ikke helt hva det var. Sendte sms til datteren min som heldigvis fortsatt var på hotellet sammen med venninnen sin. "

0

" Jeg var på vei hjem fra jobb da jeg høte smellet. Det kjentes gjennom hele kroppen. Plutselig vasset vi i glass fra knuste ruter. Stillheten i Karl Johan kommer jeg aldri til å glemme. Stillheten, og redselen i ansiktene rundt meg. "

0

" Satt på Bryggen på uterestaurant og nøt et glass hvitvin sammen med min Britiske venninne. Overhørte fra sideborden en som leste nyhetene på mobilen sin: 'Det har vært en bombe i Oslo'. Så sjekket jeg også min mobil... ut over kvelden ble det bare verre og verre. "

0

" Var på hytta i Finnskogen, kjørte tidlig fra jobb denne fredagen. Mens vi satt ute med gjester fra Berlin og nøt sommervarmen begynte telefonene å ringe. Min kone og jeg er begge statsansatte med jobb i Oslo sentrum. Normalt sykler vi forbi H-blokka litt før halv fire hver dag. Resten av kvelden satt jeg ved radioen. Tiden fram til neste morgen føltes som et mareritt i en glassbolle. Skjedde dette i virkeligheten, eller bare på radio? Med meldingen om antatt antall drepte lørdag morgen klarte jeg ikke å holde meg ute i skogen lenger og ba min kone kjøre meg til Kongsvinger for første tog til Oslo. Da vi svingte inn på Jernbaneplassen i Kongsvinger og så flagget på halv stang ble situasjonen virkelig for meg. Da gråt jeg. "

0

" Jag kom inom jobbet i LO-huset før att møta en væninna. Vi satt i receptionen nær hela byggningen skakade och taket føll ner framfør utgången. Først trodde jag att en lastbil hade kørt in i huset. Vi kom oss inte ut så vi fick springa længre in i huset før att kunna ta oss ut från Oslo Kongressenter. Synen som møtte oss var fruktansværd. Alla glasdørrar stod øppna och allt glas från alla fønster hade splittrats. Då trodde vi att det hade varit en bomb i huset. Det var først nær en kvinna gick utanfør och mummlade att regeringskvartalet var borta som vi førstod vad som hade hænt. Det som chockade mig mest var nær jag gick upp mot Glassmagasinet och såg hur alla shoppade, skæmtade och skrattade utan att veta att en bomb hade smællt bara några hundra meter ifrån dom. Mina tankar går till familj och vænner till alla som gick bort den dagen... "

0

" Det kom en melding i radioen. Bombe gått av i Oslo, skrekken slo i mot meg. Tv-en ble slått på, forvirrede bilder. Røyk, knust glass,personer som lå slengt som filledukker, hva skjer? Hvem, hvorfor ? Det ble verre; skyting på Utøya. Meldingene som kom var svært urovekkende. Mattheten seig innover meg, å hjelpe meg - noen går rundt å skyter vår ungdommer. Fremdeles gjør det ondt, så lenge etterpå. "

0

" Vi var på katolsk familieleir. Akkurat da bomben smalt hadde jeg søndagsskole under en messe i Dale kyrkje. Ungene fikk løpe på skattejakt rundt kirken og lete etter små, blå glasshjerter (som skulle symbolisere Guds kjærlighet). Så da den rystende nyheten nådde oss etter gudstjenesten, hadde hvert barn et lite hjerte i lommen eller i hånden sin. Siden fulgte vi med på nyheter så godt det lot seg gjøre. Pga jobben min avbrøt jeg ferien og dagen etter kjørte vi fra Sogn til Oslo og så flagg på halv stang overalt. Da begynte det nasjonale omfanget av dette tragiske politiske attentatet å gå opp for oss. "

0

" Jobber i bygget som er nærmeste nabo til R4. Kjente først sjokkbølgen. Var som å få 220V i seg. Så kom lyden av takras. Så knuste glaste ALT rundt meg. Trodde huset skulle rase, så sprang ut i Møllergata. Men stoppet opp på vei ut. Heldigvis. Det var bra, for der såg eg bare en hvit vegg av glass. Så kom stillheten. Så kaos! "

1

" Jeg var på jobb i NRK og mottok de første meldingene om eksplosjonen via kolleger i sentrum og sosiale medier. Først da en venn ringte noen minutter senere, skadet av fallende glass flere kvartaler unna høyblokka, og de første MMS-bildene fra regjeringskvartalet tikket inn, forsto jeg omfanget av ødeleggelsene. Husker ettermiddagen, kvelden og natten som intens, krevende og til tider nesten uvirkelig. "

0

" Gikk rett utenfor bygget til høyre for høyblokka. Det var en enorm trykkbølge som kastet meg i veggen, og det regnet glass. Da tåkeskyen lettet og hørselen kom tilbake ulte det i mange alarmer, men ellers var det stille. Var livredd, forvirret og skremt - visste ikke hva som hendte! "

1

" Jeg så på høyblokka da den gikk i lufta. Ett ufattelig syn, mennesker og glass ble slengt ut av blokka og området rundt. Tiden sto stille og jeg husker detaljer jeg holder for meg selv og som jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett det. Jeg skulle ikke ha stått langt til høyre eller venstre, frem eller bakover for at det hadde vært meg hadde vært skadet. Ett busskur reddet meg. Høye lyder fra alarmer og blod er det jeg husker best. Jeg gjorde det jeg kunne for å hjelpe andre mens jeg lette etter min kollega. Jeg fant henne, vi hadde stått der vinduene fra VG-bygget falt ned og ett av de landet på henne. "

0

" Hadde nettopp stemplet ut fra jobben og sto og ventet på 37 bussen da bomben gikk av, og glass og gjenstander kom fra overalt. Jeg skjønte med en gang det var en bombe. Trykkbølgen og lyden fra den var enorm. Jeg ble livredd, og det føltes som om sjelen hoppet ut av kroppen. Rundt meg var mange skadde og blodige mennesker. "

0

" Jeg var inne på Hennes og Mauritz og stod inntil vinduet, takk for at dere hadde ekstra tykke glassruter som holdt under eksplosjonen. Da jeg kom ut av butikken så jeg fler som hadde blitt skadet av vinduglass fra andre butikker. "

0

" Skulle hjem og ta ferie. Lukket døra til kontoret da bomben gikk av litt lenger opp i gata. Vinduene til kontoret var pulverisert og det singlet i glass. En grålig dis av støv la seg over alt. Vi kom oss fort ut på gata. Der så jeg flere på vei opp fra Grensen med mobilkameraene høyt over hodet. Lenger oppe i Grubbegata var det ingen å se. Følte en blanding av redsel, forvirring, selv om jeg skjønte med en gang at det var en bombe. "

0

" Nærmet seg slutten av arbeidsdagen da vinduet plutselig slo inn mot kollegaen ved siden av meg. Vi reiser oss og ser ned på gata som er fylt av knust glass, og jeg kunne ikke forstå hvorfor det var en gasseksplosjon i en skobutikk. Løftet blikket og så røyk og papirer fly opp, og konkluderte raskt med at det verste tenkelige som kunne skje hadde skjedd, bombe i Oslo. De neste timene var fylt med redsel, forvirring, angst og vitebegjær. På vei ut av byen kom nyheten om skyting på Utøya. Det utenkelige. Det som snudde alt på hodet enda en gang. "

0

" Var på t-banen på vei ned til Stortinget da en jente på setet ved siden av fikk en telefon og ble fortalt om at det hadde vært en eksplosjon. Først trodde jeg ikke på henne, sånt skjer da ikke i Norge. Men idet vi gikk av banen og fikk se alt glasskåret og røyken, innså vi at det faktisk hadde skjedd. "

0

" Var i en lekebutikk i Glasshuset når kassamannen plutselig sa: Har du hørt at det er gått av en bombe i Oslo? Jeg tenkte det var noe 'småtteri' og syklet hjem til svigerforeldrene mine, sammen med min kone og barn. Der tok vi på TV`n. Den ble stående på i 3 døgn. Sommerferien fikk en brå vending. Vi var glad vi var trygge, men følte samtidig med de som stod mitt i helvete. En uvirkelig hendelse! "

0