HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg skulle akkurat stenge ned og sette meg i bilen for en lang tur fra Tromsø til Lillehammer da nyheten kom. Det ble den mest suralistiske turen jeg har kjørt denne distansen. Nyhetene ble bare værre jo lengre ut over kveld og natt jeg kjørte. Følte at jeg kjørte som om jeg var i en veldig lang tunell. Det var helt uvikelig å sitte der alene i så mange timer å få alle de intrykkene som alle radiokanalene foret oss med. Jeg klarte ikke å skru av. Det ble en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg følte på hele registeret av følelser og tanker om hendelsen og hva en mann kan klare å utrette av elendighet. Jeg følte så med alle de som ble rammet og de som deltok i redningsarbeidet under og i etterkant av denne fæle hendelsen. RIP til alle som ikke fikk oppleve dagen etter og lykketil til alle dere som overlevde eller er på annen måte rammet. "

0

" Jeg var hjemme i Hamburg. Den norske aviser jeg har lest og oversatt til Forum http://www.norwegen-angelfreunde.de skrevet. I dag er jeg fortsatt sjokkert. "

0

" Jeg ventet på min sønn, som jobbet i leiren. Vi skulle ut og spise,og han skulle overta bilen min. Han ble kommandert ut på jobb og jeg kjørte tilbake til Bergen uten å få treffe ham.Det var en forferdelig kjøretur. Hørte på radioen hele kvelden og var samtidig redd for min sønn, som var ved Slottet. Kom hjem til Bergen kl. tre om natten,utslitt. Tenkte mest på alle foreldre som mistet sine barn. "

0

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Møtte trafikkorken som satte gjerningsmannen ut av spill en tid fra Oslo sentrum på vei til Utøya, ekkelt å tenke på. Vi ble klar over bomben i regjeringskvartalet på tven ved en bensinstasjon ved Letohallen. Ventet da lenge på at radioen skulle holde oss oppdatert på veien videre mot Hamar. Resten av helgen ble brukt foran tven i sjokk og vantro. Det var faktisk litt godt å så kunne reise videre til en hytte uten tv og internettforbindelse. "

0

" Satt hjemme og så nestsiste etape i Tour De France, da sendingen ble avbrutt pga eksplosjonen i Oslo. Fulgte litt med på dette inntil jeg kl. 17.24 fikk en sms fra sønnen min på Utøya.... Etter det fulgte mange timer med et ubeskrivelig mareritt. Sønnen min klarte seg og jeg kom meg etterhvert til Sundvolden, hvor jeg traff ham igjen. Sammen tilbrakte vi den lengste natt mens han ventet på nytt om vennene sine som manglet. "

1

" Jeg kunne ikke tro det var sant! Jeg satt ved 16:30-tiden på havnen i Mariehamn med min iPad på fanget. Det var så det nesten ikke var til å tro at en bombe hadde blitt detonert utenfor regjeringsbygget. Vi spiste middag på et hotell i Mariehamn da vi begynte å få inn nyheter om skytingen på Utøya. Senere på kvelden reiste vi med skip fra Mariehamn til Helsinki. Alle nasjoner samlet seg rundt TV-skjermene ombord, også turister fra ikke-skandinaviske land som ikke forstod hva som ble sagt på TV-en. Alle var like sjokkerte og registrerte med vantro at lille Norge hadde blitt angrepet på denne måten. Tilbake i Stockholm ble vi møtt av bevæpnet politi foran den norske sjømannskirken. Alt sammen var så uforståelig og veldig, veldig trist. "

0

" Vi kjørte forbi Utøya på vei til Lillehammer, og jeg hørte skudd. Skjønte ikke da hva dette gjaldt. Ved Sundvollen møtte vi første politibil fra Ringerike på vei nedover, trodde kanskje den skulle til Oslo. "

0

" Mamma ble operert på Radiumhospitalet. Dobbeldose "

0

" Var hjemme over sommeren og moran min kom hjem og spurte om jeg hadde sett nyhetene. Hun sa det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Jeg spurte i hvilket land. Hun svarte i Oslo. Da noen midt på natten engang sa på Facebook at det var 80 døde på Utøya, trodde jeg vedkommende spøkte, og sjekket NRK.no bare for å være sikker så jeg kunne gå tilbake på Face og skjelle ham ut. Hovedoppslaget på NRK var at politiet hadde bekreftet 80 døde på Utøya. Satt og tenkte at det umulig kunne være sant, selv om jeg visste at det var det... "

0

" Var på motorveien mellom Berlin og Hamburg. Hørte på radio at det hadde vært en bombe i regjeringskvartalet i Oslo, og at tysk radio ikke visste hvor Stoltenberg var. I en lengre periode i uvisshet om hva som egentlig hadde skjedd. Resten av dagen ble brukt til å samle informasjon om hva som egentlig hadde skjedd. "

0

" En sms hjemmefra fortalte at bestemor Gudrun var død,103 år gammel, kl 14.20, 22 juli. Ringte moren min i Oslo. En trist beskjed ble overdøvet av de første nyhetene om en eksplosjon i Oslo. Moren min hadde trodd det var kraftig torden. Ville helst hjem. "

0

" Jeg var sikkerhetsvakt på Moldejazz og fikk en telefon fra en venn i Oslo. Han ringte fra kontoret sitt, rett ved siden av Regjeringskvartalet, og virket veldig forvirret - noe om at vinduet var kommet inn på kontoret. Så hørte jeg andre stemmer i bakgrunnen, det var politiet som kom for å få evakuert ham og kollegene, så vennen min måtte legge på. Jeg fortalte det til folk rundt meg, uten å forstå hva som var skjedd, og så begynte meldinger å tikke inn på mobiltelefonene rundt meg. "

0

" Vår sønn Joar var alvorlig syk og hadde ligget på sykehuset Levanger siden 09. juli og vi var allerede veldig bekymret for ham. Så kom dette i tillegg. Det ble nesten for mye en stund. "

0

" Åh, det var nære, tenkte eg. Eg slapp borhammaren og gjekk på altanen for å sjå kor lang tid det var mellom smellen og lynnedslaget. Himmelen var altfor ljos for torevær, men i timane som følgde kom mørket sigande likevel ... "

1

" jeg var akkurat ferdig på jobb, da jeg hørte smellet, og trodde det var torden, så jeg sa til dem 'hørte dere det smellet og jeg tror det blir torden.' ringte mamma, men hun svarte ikke, så jeg tok bussen hjem, da jeg satt på bussen så jeg at de andre som satt ved siden av meg ble rare i ansiktet, så jeg tok ut høreproppene. og sa Du kødder! rett etter på ringer broren min fra hammerfest og spør om alt er kaos. jeg ringer mamma igjen og forteller hva som har skjedd, og mamma sier, men det er jo ikke noe med oss å gjøre. da jeg var hjemme, møtte jeg lillbror og fortalte ham hva som har skjedd, og han sa det samme som meg 'du kødder' vi satt på tv og mamma kom hjem og var skrekkslagen og sa at jeg skjønte ikke hva du mente og kan ikke tro det. så da satt vi foran tv resten av den dagen. jeg fikk migreneanfall av alt sammen og skulle også feire 50 årslag dagen der på, det ble en veldig rar 50 årslag. "

0

" Min bror, som bodde i leiligheten vår i Oslo for sommeren, tok kontakt på SMS og varslet om bomben ved Regjeringskvartalet. Jeg gav ham praktiske råd i tilfelle flere bomber ville bli detonert. Dagen etter hadde jeg vanskelig for å forstå hva som faktisk hadde hendt. Jeg var overbevist om at det var en gruppe muslimske terrorister. "

0

" Jeg satt og ventet på at t-banen skulle komme da jeg hørte at det dundret. Jeg tittet opp på en grå himmel og tenkte at det var et tordenbrak. Så leste jeg videre i boka mi. Jeg kjørte t-banen gjennom sentrum og alt var som normalt. Da jeg gikk av t-banen så jeg at jeg hadde flere ubesvarte anrop fra kjæresten min. Jeg ringte ham opp og han fortalte at det hadde vært et stort smell i sentrum. Det hørtes jo spennende ut, tenkte jeg, blir moro å sjekke ut hva det var. Så fikk jeg litt dårlig samvittighet, tenk om det var noe fryktelig som hadde skjedd. Men nei, hvor sannsynlig er vel det ... "

0

" Jeg og faren min var på vei hjem etter å ha vært på besøk hos besteforeldrene mine på vestlandet. Dette året hadde jeg valgt å bli med ham dit i stede for å dra på sommerleir på Utøya. Like etter vi har kjørt forbi Gol satte vi på radioen for å høre 3-nyhetene. Da hører vi at det har vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Min første reaksjon er at det må ha vært noen slags ulykke. Vi følger med på nyhetene på radioen, og jeg sjekker nettavisene mens vi kjører videre hjemover.Preget av stundens alvor. Vi stopper på Gjøvik for å strekke litt på bena. Da får jeg den telefonen jeg aldri vil glemme. Moren min ringer å sier at det skjer noe dramatisk på Utøya. Vi setter oss inn i bilen og lytter til radioen på vei hjem. Mens vi kjører kommer meldingen om at folk har blitt drept på Utøya. jeg er urolig for venner og kjente. Da snur faren min seg gråtende mot meg og sier. 'Jeg er så glad du ikke dro på Utøya i år, jenta mi.' Da klarer ikke jeg lengre holde tårene tilbake. "

1