HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Stod i informasjonsskranken på Kringlan kjøpesenter og skulle ha igjen litt tax-free-penger. Da de så det norske passet mitt så ble jeg spurt: 'Have you heard about the bomb in Oslo? Første reaksjonen var bare 'HÆÆÆ?' Etterpå var det bare å hive seg over telefonen og ringe til mor og far. Spurte 'Hva er dette om en bombe i Oslo?' De satt i bilen på vei hjem fra tur og hadde heller ikke hørt noen ting. Etterhvert fikk jeg rota meg tilbake til hotellet og logga meg inn på nett og sett på bilder fra Oslo. Første inntrykket var at dette kunne umulig være bilder fra Oslo. Det så jo ut som en krigssone! Etter bare en liten stund så tikka det inn meldinger om ugjerningen på Utøya og utover kvelden så satt jeg bare og så på TV med en følelse av uvirkelighet. Jeg kom tilbake til Norge 24. juli. Ekstra passkontroll og væpnet politi møtte meg i ett land som ikke var uskyldig lenger. "

0

" Jeg fylte 25år 22.juli, og var i Geiranger sammen med gode venner.Akkurat da vi ankom hørte vi om bomben i Regjeringskvartalet på radioen. Senere på kvelden dukket nyheten om Utøya opp på mobilen. Det hele var helt uvirkelig, og det er det fortsatt. Å ha bursdag blir aldri det samme, men det er heller ikke så viktig lenger... "

0

" Jeg husker jeg satt på torget i Salsomaggiore og spiste is da jeg fikk en tekstmelding om at alle i butikken vår i Oslo var i god behold. Jeg forsto overhodet ikke hva som hadde skjedd, og ringte hjem til moren min. Hun forsto heller ingenting ettrsom hun ikke hadde på TV eller radio. Gikk så tilbake til hotellet for å se på TV. Det føltes selvfølgelig helt uvrikelig å se bildene fra Oslo, og så senere på nettet at det ble meldt om skyting på Utøya. Hele kvelden var jeg helt tom, jeg forsto ingenting, og samtidig var det ingen som hadde god info om hva som hadde skjedd. "

0

" Jeg, min sønn, hans kone og stesønn satt og våket over min mann som døde kl. 23:25 denne forferdelige dagen. Vi hadde vår egen sorg, men ble også påvirket av det som skjedde i Oslo og Utøya da min niese ringte om bomben i regjeringskvartalet og senere skytingen på Utøya. Vi følte oss veldig splittet i mellom det å være i vår egen sorg og samtidig forholde oss til det forferdelige som skjedde ellers i landet. Det ble heller ikke uten praktiske konsekvenser for oss, da Ahus ble stengt for all trafikk til og fra. "

2

" På ferie. Kjedet meg i solsenga og leste VG på mobilen bare minutter etter at bomben hadde eksplodert i regjeringskvartalet. Leste at vinduer var knust og så de første bildene, kjente meg ikke igjen. Det hele var helt uvirkelig. Ringte til venner som jobbet i og rundt regjeringskvartalet. Ingen av mine venner var på jobb. De hadde heller ikke fått med seg hva som hadde skjedd. De slo på radio/TV/internett da jeg snakket med dem. Ferien var ikke lenger det samme. Vi reiste hjem mye tidligere enn opprinnelig planlagt. "

0

" Hadde akkurat kommet hjem fra jobb, fikk høre på tv at det hadde vært en bombe i oslo. Jeg skjekket vg, dagbladet og alle tv-kanaler. Satt til kl 2 på natten og følgte med. Jeg var evig takknemelig for at jeg hadde gått tidlig hjem fra jobb den dagen, hellers hadde jeg blitt sendt til utøya for å hjelpe.. "

1

" Jeg var i Oslo reptilpark, da jeg plutselig kunne kjenne et sterkt trykk. Dørene smalt hardt igjen. Papegøyen der, som til vanlig sitter i 'åpent landskap', skvatt til samtidig - og flakset ned på gulvet. De fleste som var der, var mest opptatt av å hjelpe papegøyen opp i buret sitt. Jeg fortsatte å rusle rundt der, og tenkte ikke så mye mer på det som hadde skjedd. Ikke før jeg kom ut på gata, forstod jeg at noe var galt. Veien var sperret av rett ved Centrum Athletica, folk snakket om en gasseksplosjon. Vi gikk ned ved Fredensborg og Torggata. Mange butikkvinduer var knuste. Jeg ringte mamma, tenkte at de kanskje hadde hørt noe på nyhetene. De visste ingenting, heller. Tok en øl på Grønland etterpå, fortsatt ganske forvirret. 'Er dette rett tid og sted for en utepils? Hva skjer?' Det var først dagen etter at alt det grufulle ble rullet frem.. Min dypeste medfølelse til alle berørte. "

1

" eg er frå Nederland, og 22. juli skulle bli lykke dagen min. EG skulle reise til Nederland, heilt aleine. men på flyplassen i Bergen høyrte vi en mann snakke med noken i telefon om at det hadde skjedd noke. vi fekk det ikkje med oss. etter å ha sakt hadde til pappa og mamma, blei eg med ei dame som skulle følge meg til flyet (var 14 år, og då kan ikkje eg reise aleine). vi møtte ei anna dame og dei begynte å snakkke om at det hadde skjedd eit terror angrep, men ho sa ikkje kor. eg trudde det hadde skjedd i Bergen og var skikkelig redd for at det skulle skje noke med pappa og mamma. Men så sa ho at det va i Oslo. eg følte meg letta over det at det ikkje var i Bergen, men på flyet skjønte eg at det var gale sjøv om det ikkje var i bergen. i Nederland blei eg henta av familien min, eg snakka med dei om det som hadde skjedd. og det hjalp meg å ikkje tenke på det som hadde skjedd i Oslo men heller ha det kjekt med familie og vennar. "

0

" Gikk fra jobb 15:15. Tok avgjørelsen om å ikke levere Drømmehagen-DVD på Deichmanske bibliotek som min sønn hadde lånt. Glad for det i dag. Etter mange tanker har jeg kommet til at jeg trolig ikke hadde gått Gubbegata, men Akersgata. Tok heller til venstre og opp Carl Johansgate før det lavefrekvente drønnet kom. Gikk tilbake og så opp Arbeidergata hvor ett vindu lå i gaten og ett annet på motsatt side lå inne. Gikk mot VG mot folkestrømmen. Kvinne satt blodig på hjønet, gikk til Grubbegata og forsto at dette var ikke stedet å oppholde seg. Tok buss ut av sentrum denne dagen, ikke T-bane. "

0

" Stod i en lang passkontroll etter å ha landet etter en lang ferie og flydd fra Los Angeles litt etter klokken 16. Lettere jet lagged dro jeg som mange andre opp iPhonen, og så de første overskriftene. Tenkte ikke så mye over det annet enn at det sikkert var en gasseksplosjon. I bilen på vei hjem ble jeg fortalt at det var terror, og at det var omkomne. Da kom den vonde følelsen i kroppen, og forvirringen ble bare større utover kvelden. Kunne heller ikke dra hjem fordi vi bodde for nærme regjeringskvartalet, og måtte overnatte utenfore byen. Dagen etter var svært tung for meg og alle andre i en nasjon i sorg. "

0

" Hørte nyhetene på radio, at noe hadde hendt i sentrum. Så helekoptre i luften, og hørte sirener fra sentrum. Tok sykkelen fatt for å undersøke hva som var på ferde. Kom ned akersveien fra st.hanshaugen og så de utblåste vinduene i regjeringsbygget. Butikkvinduer lå i veibanen så sykkelen måtte bæres videre inn i området. Stillheten, ansiktene og den rare lukten kommer jeg til å huske fra denne dagen. Terror i Oslo? Sperringer kom etterhvert på plass, og jeg måtte vite mer om hva som foregikk. Dro derfor heller hjem for å følge nyhetsbildet. Reiste til Ullevoll sykehus for å gi blod etter anmodning fra en facebookside, men de hadde ikke bruk for meg. Nyhetene om Utøya begynte å komme, noe som satte inn støtet av alvor i den surealistiske sommerkvelden. De arme. "

0

" Skulle kjøpe en sekk for min mor, dro heldigvis til Lysaker heller enn sentrum. Hørte smellet rett før jeg dro hjemmefra. Syntes det var rart, men tenkte torden eller en slags mindre gasseksplosjon. Fremme i butikken sto TV-en på, det var full forvirring, men innehaveren mente det måtte være muslimsk terror. Vi diskuterte litt, jeg holdt fortsatt en knapp på at det var et slags uhell. Først da jeg kom hjem slo jeg på TV selv og begynte å forstå noe av omfanget. Oppdaget også plutselig masse ubesvarte anrop på telefonen. Samboeren og familien min hadde fortvilt prøvd å få tak i meg, de trodde jeg var i sentrum. Det ble først og fremst en rar og uvirkelig første dag. "

0

" Jeg hadde sommerjobb i Posten, hadde akkurat kommet tilbake fra ruten min og var på distribusjonshallen på Røa da jeg hørte smellet. Først trodde jeg det var et tordenskrall, men stusset, ettersom det var så brått og kortvarig; deretter tenkte jeg at det kunne være sprengning på en boligtomt el.lign. Kort tid etter kom en kollega og sa at han hadde hørt om bomben på radioen, men det var først noe forvirring rundt hvor den hadde rammet - vi trodde først det var VG-bygget som var blitt sprengt, ettersom de første meldingene gikk ut på det. Noen printet ut nyhetsoppdateringer fra Dagbladets nettsider. Etterhvert kom en annen postansatt innom distribusjonsenheten for å hente noen pakker; han var helt opprørt: 'Jeg er halvt pakistansk, og allerede nå (dette var kanskje 15-20 minutter etter smellet) har jeg fått meldinger fra venner som spør 'var det deg, eller?'. Det er ikke morsomt!' Og det var det neimen heller ikke. "

0

" snakket med de hjemme om at regjeringskvartalet var bombet, nettopp skjedd. Vi slo på TV, helt uvirkelig, BBC dekte dette på en utmerket måte, men vi skjønte ikke omfanget av dette , det gjorde de ikke visstnok heller ikke de i Norge heller. v "

0

" Var på jobb (bibliotek) da noen kom og sa 'Har dere sett hva som skjer i Oslo?' Vi forsto ingenting med en gang. Bombe? nei. Gass? Ja, heller det. Men hva??? Og hvorfor?? "

0

" Vi var på vei hjem etter en Bergenstur. Da vi kom til den ene ferga spurte hun i billettluka om vi hørte på radioen, for det hadde gått av en bombe i Oslo. Vi slo på radioen og gikk ikke ut av bilen på hele fergeturen. Det gjorde ingen andre heller. Var veldig rart å se og hadde en guffen følelse i hele meg. "

0

" Var i kjelleren da jeg hørte et kraftig drønn. Det var en del bygningsarbeid i området på denne tiden, så jeg tenkte det kunne være noe som skjedde i forbindelse med montering eller demontering av et stillas eller noe liknende. Samboeren min var i leiligheten vår i første etasje og kjente at det ristet, men heller ikke hun tenkte i retning av en bombe i det hele tatt. "

0

" Hørte først om regjeringsbygget og tenkte både muslimer eller en som har mislikt staten. Så kom mld om Utøya og da sjønte jeg ingenting! heller ikke etter nyheten om at d var en nordmann som har gått berserk skjønte jeg noen ting! Hva i helv... tenkte jeg bl.a. Dette er d sykeste jeg har hørt om i min tid hvertfall! Til de døde: R.I.P. "

0

" Jeg tilbrakte ferien slik jeg best liker den: på langtur i fjellet. Hadde gått fra Gjælentunet sørøst for Bodø, og var nesten framme ved målet, Røkland i Saltdalen. Om kvelden 22. juli var jeg på vei til siste turistforeningshytten på veien, Jordbruhytta. Det var ren idyll, med solnedgang og regnbue, og jeg husker jeg tenkte: 'Så 'kitchy' kan virkeligheten være'. Mobildekningen var laber og jeg hadde heller ikke mye batteri, men fikk noen meldinger fra familien om en bombe i Oslo og skyting. De visste lite, og meldte om syv drepte. Jeg var i min egen beskyttede verden den kvelden, alene i en koselig laftet tømmerbu uten videre kontakt på telefon eller radio. Morgenen etter, da jeg kom ned til Røkland, traff jeg en svensk fisker som fortalte de uvirkelige nyhetene-da var tallet gått opp til 80 drepte. Det var så vanskelig å tro, og jeg følte en lengsel etter å skru tiden et døgn tilbake... "

0

" Hørte et voldsomt smell i stua. Trodde det tordnet, så jeg tenkte å ta ut stikkontaktene til TV'en. Da jeg sjekket internett rett etter, leste jeg at det hadde gått av en bombe i sentrum. Trodde først det kunne være en ulykke på et lager eller liknende, men skjønte fort at det var terror. Det var helt uforståelig. Terror i lille Norge? I Oslo?! "

0