HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var på jobb, da jeg fikk en SMS fra en kompis om at noe hadde hendt i Oslo. En bekjent var blitt evakuert fra sitt kontor der. Deretter begynte jeg å følge med på nettet og det ble etterhvert klart at noe forferdelig utfoldet seg i Oslo og på Utøya. "

0

" 22.juli jobbet jeg på en av Hurtigrutene. Jeg hadde akkurat tatt pause da venninna mi ringte og sa at en bombe hadde gått av i Oslo. Jeg trodde ikke på henne først, men da jeg så nyhetene ble jeg lamslått. Jeg forsto ikke hva som hendte, og jeg ba en stille bønn om at ingen jeg kjente hadde blitt skadet. Etter en stund tikket det inn forferdelige nyheter om skyting på Utøya. Jeg ble med ett veldig vár på at vi ikke kunne skru av det ene fjernsynet, slik at hver pause måtte vi enten snu ryggen til, eller stirre ned i matfatet for å ikke miste apetittet. Vi var 'innestengt' på båten, og vi var omringet av tragedien. Vi la armene rundt hverandre, selv om vi ikke hadde blitt godt kjent, og vi gråt for Oslo, Utøya og Norge. "

1

" Vi var i Danmark for å vitje mormor og morfar. Syster mi fekk ei melding frå kjærasten sin: 'Det har gått av ei bombe i Oslo'. Nei, tenkte eg, no har det hendt med vesle Noreg òg. Eg sprang til fjernsynet for å finne ut meir. Som reportasjen i TV-avisen rulla, pløygde ei kjensle av vonløyse og surrealitet seg gjennom hugen min. Aldri hadde eg trudd, at eit åtak i Noreg ville råke så hardt og smertefullt. Kvil i fred, offer for Breivik. De skal for alltid minnast! "

4

" Jeg var hjemme å pusset opp, hørte smellet og trodde det smellet og skjelvet kom fra en ulykke på en byggeplass e.l. Heldigvis før jeg forstod at det var ett terrorangrep så ringte min kone meg og fortalte at hun var ok, hun jobber i nærheten av regjeringskvartalet. Jeg satte på TV og flippet mellom NRK og TV2, veldig nyskjerrig på hva som hadde hendt. Da de første beskjedent om at det var trolig en bombe, flashet bildene av Oklahomabombingen over netthinnen. Jeg er pressefotograf "

0

" Jeg satt på hytten - på en 'øde øy', alene med to barn. Forferdelig vanskelig å skåne femåringen fra det som hendte, samtidig som mitt behov for å vite og forstå var så stort. Jeg ble redd hver gang jeg hørte lyden av båtmotorer på sjøen. "

2

" Var på sommerhuset. Fikk melding hjemmefra at vi måtte høre eller se nyheter. Det smelte i Oslo og det så ikke bra ut. Trodde det dreide seg om noe slikt som uvanlig uvær eller lignende. Vi hadde hatt kraftig uvær med torden kvelden før. Så gikk vi til huset der vi kunne se på tv. Svensk tv sendte kontirnuerlig fra Oslo. Etterhvert ble det klarlagt hva som var hendt. Sjokkerende og uvirkelig. Nesten gruet jeg meg til det å komme hjem fra ferien da slike hendelser nå stod der og skulle gjennomgås. "

0

" Såpå nyhetene hjemme at det hadde hendt noe på Utøya. Fikk ikke med meg omfange før jeg skulle legge meg. La meg derfor med tv på og døren inn til soveommet åpent. Sovnet med nyhetene i øret. Men det var først da jeg våknet ved 0300 tiden at jeg fikk høre det forferdelige som hadde hendt. Ble ittende oppe resten av natten å se nyheter. Var en surrealistisk natt jeg aldri kommer til å glemme. "

2

" Vaakna rundt 9 og slo paa TV, MSNBC hadde live bilder fra Oslo! Sjokk!Fulgte da videre hva som hendte, uvirkelig! "

0

" Gikk rett utenfor bygget til høyre for høyblokka. Det var en enorm trykkbølge som kastet meg i veggen, og det regnet glass. Da tåkeskyen lettet og hørselen kom tilbake ulte det i mange alarmer, men ellers var det stille. Var livredd, forvirret og skremt - visste ikke hva som hendte! "

1

" Var på ferie sammen med sønn min, Victor, da jeg fikk telefon om at en bombe hadde gått av i Oslo. Trodde det var en arbeidsulykke. Men på tv kom det også fram hva som foregikk på Utøya. Først morgen etter skjønte vi hva som hadde hendt, når antallet kom for dagen. "

0

" Var sjokkert og forvirret før jeg visste helt hva som var hendt. Da omfanget ble reelt var resten av vår ferie en del av tragedien. vi ville bare hjem. Vi følte en stor sorg og vi gråt hver dag. Det hele var ufattelig. "

1

" Min bror, som bodde i leiligheten vår i Oslo for sommeren, tok kontakt på SMS og varslet om bomben ved Regjeringskvartalet. Jeg gav ham praktiske råd i tilfelle flere bomber ville bli detonert. Dagen etter hadde jeg vanskelig for å forstå hva som faktisk hadde hendt. Jeg var overbevist om at det var en gruppe muslimske terrorister. "

0

" Var i Marstrand sammen med venner på båtferie. Gatene og havna krydde av nordmenn, svensker og dansker. Nyhetene kom litt tilfeldig ved at forbipasserende spurte om vi hadde hørt hva som hadde hendt. I Oslo .. På Utøya .. Mange leste SMS’er og delte med hverandre. Man ringte hjem og delte informasjon etter hvert som den kom. Folk stod litt lavmælt i klynger. Søkte sammen for å dele forskrekkelse, informasjon og undring. Dansker og svensker vi tilfeldig møtte spurte om vi hadde fått med oss det fryktelige som hadde hendt. Om vi hadde det bra. Stillferdige og omteksomme spørsmål som vi ikke fikk til å svare på. "

0

" Jeg satt i stuen og så på golf da jeg hørte et merkelig lyd, den var høy, og den var annerledes enn vanlige utspregninger av tomt, f,eks. Jeg gikk rett til pc-en for å se om det var noe spesiellt som var hendt, men det var ingen opplysninger om det. Jeg gikk ut på verandaen for og se, det var røyk å se ned mot sentrum. Sjekket pc en gang til, og da var de første antagelser av hva som var hendt. Og da fikk jeg nesten et sjokk, litt senere ble sjokket virkelig. En ubeskivelig uhyggelig stemning bredte seg i kroppen. "

0

" PÅ vei hjem fra jobb i buss. Visste ikke noe før jeg måtte snu ca kl 1630 og dra tilbake på jobb på grunn av det som hendte. Var på jobb til lørdag kveld, og Norge hadde kommet tilbake til 'normaltilstand' igjen. "

0

" Først forvirring, hendelsen var ubegripelig. Så sorg, og deretter sinne, reaksjonen ble mer og mer sammensatt etterhvert som tiden gikk og vi fikk mer informasjon om hva som hadde hendt. Terroren hjemme i Norge flyttet oppmerksomheten vår fra ferien i Frankrike til den norske konteksten, vi strevde med å forstå! "

0

" Var på sykehuset med forloveden og vår 5 dager gamle sønn. Hørte om bomben på buss mot Majorstuen, hvorpå jeg ringte en venn som kunne se på nettavisene hva som hadde hendt. Jeg var sikker på at det skulle komme terrorister på sykehuset, så jeg var livredd. Forloveden min mistet sin beste venninne på Utøya denne dagen. Vi glemmer deg aldri Synne! "

0

" Hørte nyhetene på radio, at noe hadde hendt i sentrum. Så helekoptre i luften, og hørte sirener fra sentrum. Tok sykkelen fatt for å undersøke hva som var på ferde. Kom ned akersveien fra st.hanshaugen og så de utblåste vinduene i regjeringsbygget. Butikkvinduer lå i veibanen så sykkelen måtte bæres videre inn i området. Stillheten, ansiktene og den rare lukten kommer jeg til å huske fra denne dagen. Terror i Oslo? Sperringer kom etterhvert på plass, og jeg måtte vite mer om hva som foregikk. Dro derfor heller hjem for å følge nyhetsbildet. Reiste til Ullevoll sykehus for å gi blod etter anmodning fra en facebookside, men de hadde ikke bruk for meg. Nyhetene om Utøya begynte å komme, noe som satte inn støtet av alvor i den surealistiske sommerkvelden. De arme. "

0

" Jeg var hos kjente i Oliva, hadde fulgt med på nrk.no i flere dager, hadde tenkt det var til liten nytte siden det nesten aldri skjedde noe spesielt i Norge på sommertid. Plutselig så jeg på nyhetene i spansk tv at det hendte dramatiske ting i Norge,nesten på direkten. Jeg forsto ikke umiddelbart alvoret,men dagen etter kom hele dramaet opp på skjermen. Samme dag tok jeg flyet hjem og møtte sørgende i et hav av blomster i Sarpsborg. "

0

" Jeg sto i stallen og 'pyntet' stallboks da samboeren min kom å sa at det hadde vært en eksplosjon i Oslo,min første tanke var en ulykke,men da vi så omfanget på TV og at det var regjeringskvartallet forstod jeg at det var terror og jeg var sikker på at det var Al-Qaida,'der får vi igjen for Afghanistan og at vi skal leke supermakt' sa jeg,så blei vi sittende å følge med på nyhetene resten av dagen og utover natten,om meldingene fra Utøya...da tallene på omkomne fra Utøya kom på morgenen begynte jeg å gråte,alt var så meningsløst,og da det etterhvert ble klart at det var en manns verk så ble jeg forvirret,at det var en av 'våre' egne...det var helt uforståelig....som gammel bygutt,født og oppvokst i Oslo og bodd der store deler av livet,følte jeg etterhvert et sinne over at dette hadde hendt i byen min...dagene som kom med alle minnemarkeringene fikk meg til å våkne og forstå at det var en nasjonal tragedie som vil berøre oss for alltid...pågrunn av en enkelt manns handlinger.... "

0