HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

Fortell oss hvor du var, hvordan du først fikk høre om terrorhandlingene og hva du følte.

Alle kommentarer som inneholder ordet "igjen"

Vis alle kommentarene

" Min datter på fire år i 2011, min mor og jeg var akkurat på vei inn på Expert-butikken da en kunde fortalte at det hadde vært en bombe i Oslo. Vi trodde ikke på han, men det var dessverre sant. Alle tv-skjermene unntatt en var satt på NRK. Heldigvis fant datteren min den tv-skjermen i butikken som viste tegneserie;-) Min mor og jeg sto bare og stirret fullstendig sjokkert på tv og trodde knapt det vi så. Jeg jobber ikke langt fra regjerningskvartalet og dette ble veldig nært. Når meldingene om Utøya kom var vi helt lamslått. Jeg har igjen vært hjemme på Geilo og kjørt tilbake til Oslo i dag. Hele turen hørte jeg på radio og tenkte på alle de som ikke re her lenger. Det var nesten som en egen ro på veien i dag og, alle kjørte i rolig tempo og tok hensyn. "

- Aina 39 år Redd

" Stod i informasjonsskranken på Kringlan kjøpesenter og skulle ha igjen litt tax-free-penger. Da de så det norske passet mitt så ble jeg spurt: 'Have you heard about the bomb in Oslo? Første reaksjonen var bare 'HÆÆÆ?' Etterpå var det bare å hive seg over telefonen og ringe til mor og far. Spurte 'Hva er dette om en bombe i Oslo?' De satt i bilen på vei hjem fra tur og hadde heller ikke hørt noen ting. Etterhvert fikk jeg rota meg tilbake til hotellet og logga meg inn på nett og sett på bilder fra Oslo. Første inntrykket var at dette kunne umulig være bilder fra Oslo. Det så jo ut som en krigssone! Etter bare en liten stund så tikka det inn meldinger om ugjerningen på Utøya og utover kvelden så satt jeg bare og så på TV med en følelse av uvirkelighet. Jeg kom tilbake til Norge 24. juli. Ekstra passkontroll og væpnet politi møtte meg i ett land som ikke var uskyldig lenger. "

- Gry S. Jensen 43 år Forvirret

" Vi var på vei mot Oslo da vi hørte om bomben i regjeringskvartalet. Jeg skjønte ikke at det var så alvorlig før jeg så bildene. Da vi var nær Oslo kom nyheten om Utøya, da klarte jeg ikke å holde igjen tårene. Jeg kunne ikke tro noe av det var sant, jeg følte meg så liten og hjelpeløs og visste ikke hva jeg kunne gjøre. Jeg hadde så lyst å stoppe det. Dagen hadde startet hjemme på Ørland med sol og fint vær, men endte i tårer og regn i Oslo. "

- Guro Størseth Lyngstad 16 år Forvirret

" Jeg ble sittende på kontoret ut over ettermiddagen og se på Tour de France. Etappen til Alpe d'Huez er jo alltid blant høydepunktene. Da meldingene om bomben kom, ble Tour de France flyttet til annen kanal, og jeg flyttet med. Noen glimt innom nyhetene innimellom ble det, før jeg gikk hjem og fylte opp bilen for kjøretur neste dag. Tidlig i seng, for å kunne kjøre tidlig på morgenen og unngå trafikken. Jeg fikk jo med meg noen nyheter igjen på ettermiddagen 23. juli. Det som forbauset, og stadig forbauser meg, er hvordan folk lar hendelser som berører ukjente mennesker, gå slik inn på seg. "

- Eilif H. Hansen 50 år Trist

" Gikk tur med min kone ved Reff. Min datter ringte og fortalte om bomben i Regjeringskvartalet. Jeg er offiser i HV og SMS'et sjefen om hvor jeg var og hvor jeg kunne kontaktes. 20 min senere kom beskjed om mobilisering. 15 min etter det igjen var jeg på vei mot Oslo for å hente utstyr og møte. På veien hørte jeg om Utøya. Absurd. Deretter var jeg fokusert på oppgaven om å få mobilsert området. Plakaten på veggen gjelder fortsatt. Følelsen var en av å være utrolig fokusert på å være istand til å bistå ved behov. Det stod ikke i NRK's liste av følelses-alternativer. "

- Pelle 48 år Trist

" Jeg var på ferie i London. Fikk en bekymret sms av en venn som lurte på om det hadde skjedd noe med meg. Jeg var jo ikke i Oslo og fikk svar tilbake at det hadde gått av en bombe. Da vi kom til hotellet skrudde vi på tv'en med en gang. Jeg forstå fort at dette var alvorlig og mye større enn jeg først trodde. Vi fulgte med på nyhetene og etterhvert som det utviklet seg satt jeg igjen sjokkert og trist. Jeg følte at jeg var for langt unna og at jeg helst ville være sammen med venner og familie i Norge. "

- Emma 16 år Trist

" Satt hjemme og så nestsiste etape i Tour De France, da sendingen ble avbrutt pga eksplosjonen i Oslo. Fulgte litt med på dette inntil jeg kl. 17.24 fikk en sms fra sønnen min på Utøya.... Etter det fulgte mange timer med et ubeskrivelig mareritt. Sønnen min klarte seg og jeg kom meg etterhvert til Sundvolden, hvor jeg traff ham igjen. Sammen tilbrakte vi den lengste natt mens han ventet på nytt om vennene sine som manglet. "

- Ingrid Kragh Swang 44 år Redd

" Jobba på Riddu Riddu festivalen og vi hørte via politi og Norvakt at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Men ingen visste hvor/hvordan/hvorfor/hvem. En liten stund senere full forvirring: Det var skyting på Utøya! Mange, minst 80 drepte.. Vi skjønte ingenting. Hva skjer? Hvem er det som skyter og bomber? I NORGE?! Det var en forferdelig kveld og en underlig stemning på festivalen. Som med rette, ble avlyst. Den 23.juli var det en minnekonsert hvor ulike artister framførte noen sanger - stemninga var trykket- blant publikum og artister. Det var en sterk opplevelse- håper noe som dette ALDRI skjer igjen <3 "

- Bente Bech 47 år Forvirret

" Var på vei til Stasimuseet i Berlin. Det var helt uvirkelig. (Jeg jobber i regjeringskvartalet og skulle egentlig vært på jobb den dagen. Mobilen hadde jeg glemt igjen på hotellet og det var mange som prøvde å få tak i meg.) "

- Guro 34 år Vitebegjærlig

" I en Bennetton-butikk midt i Romas handlegate fikk jeg SMS fra Norge. Jeg var på ferie med mann og de to eldste barna våre. Vår yngste sønn, som har Down Syndrom, var i Norge hos sin avlastningsfamilie. Da ordene terror, bombe, angrep nådde inn til min bevissthet, tenkte jeg at hele Norge var rammet, og at jeg aldri ville få se Fredrik igjen. "

- Eline 47 år Redd

" Var på vei inn på Steen&Strøm da bomben smalt. Det ristet kraftig i bakken. Mange kom ut, og jeg fulgte bare med strømmen. Det var mye aske og røyk over oss i gatene og alle alarmer skrek. Knuste vinduer og redde, forvirrede mennesker overalt. Jeg turde ikke gå mot Oslo S, da jeg tenkte det kanskje var et risikabelt område. Jeg havnet på Youngstorget. Da jeg så Regjeringsbygget begynte det å svimle, og jeg prøvde å finne en vei ut av sentrum. Det var vanskelig pga alle sperringene, men det gikk til slutt. Jeg tenkte; skjer det noe dramatisk igjen i nærheten av meg nå så dør jeg kanskje; hvis ikke overlever jeg. Nå går jeg bare hele veien hjem. "

- Anne Grethe Teien 38 år Forvirret

" Jeg er flamsk, menn bor i Tyskland. Jeg har studert ökologisk landsbruk i Aurland 2001-2003. Jeg har bursdag pa 22-07 og i 2002 doyde min mormor nar jeg var pa skuletur. I fjor spiste vi bursdagkake og sag vi pa TV Tour de France. Sa fikk vi tekstmelding om et explosjon i Oslo. Jeg gikk pa internet for a lese mer informasjon. Litt seinare fikk jeg vete om skjoting pa Utoya og har jeg sagt min kone 'Noreg har et stor Problem, tror jeg'. Jeg var forvirret og trist. Hvarfor i Noreg ??? Dei förste to - tre uke har jeg opplevet noko helt rart. Jeg tenkte pa Norsk igjen og Jeg hadde de veldig vanskelig med a snakke eller skrive Hollandsk eller Tysk. Jeg skal tenne lys pa sundag til minne av min mormor og alle offre av 22-07-2011! Jeg elsker Noreg!!! "

- Carl De Jongh 46 år Forvirret

" Hadde dratt fra Oslo tidlig på morningen etter en rolig nattevakt på Diakonhjemmet. Satt på hytta sammen med familien og så Tour de France. Sendingen deres brøt og så fikk vi se bilder fra Oslo. 'Dette kunne ikke være Oslo!' Etter 20 minutter ringte kollegaen min og sa det var katastrofe og spurte hvor lang tid jeg ville bruke på å komme meg inn til Oslo. Max 2time45 min. Jeg satt med blannede følelser, skulle jeg bare dra hjem igjen, for det var jo mange som trengte hjelp. Jeg valgte å bli sammen med familien. Tidlig neste morgen ringte jobben og sa at katastrofealarmen var avblåst. Den virkelige katastrofen var så vidt gått opp for noen, tror jeg. "

- Ingrid 27 år Sint

" Ankom Brastad ca. kl. 16 sammen med mannen min og barnebarnet Maren på 5 år. Naboene i Sågvägen kom ut og fortalte om den sjokkerende hendelsen i Oslo. Da vi kom inn i leiligheten slo vi på TV og fikk se de store ødeleggelsene. Deretter slo vi av TV-en fordi vi ikke ville skremme lille Maren med de grusomme nyhetene. Utpå kvelden fulgte vi nyhetene igjen, og det ble langt på natt før vi gikk til sengs. Det er ufattelig at vårt trygge og velfungerende demokrati kan utløse så mye hat! Jeg tenkte at her har FrP's hatretorikk mot 'fremmedkulturelle' gjennom mange år et stort ansvar. Myndighetenes håndtering av tragedien gjorde meg stolt av å være norsk! Jeg tror jeg har grått mer dette året enn i hele resten av mitt lange liv! "

- Anne K 67 år Trist

" Fordi det var så stille i media, hadde jeg impulsivt reist hjem torsdag istedet for fredag og hadde hjemmekontor 22.07. Det er jeg glad for. Kontoret jeg hadde som statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet ble knust. De første timene gikk med til å orientere seg om hva som hadde skjedd og varsle, samt komme meg på første fly lørdag til Oslo og til Sundvollen. Uvirkelig følelse. Kunne ikke fatte at dette hadde skjedd i fredelige Norge.Sterkt å møte AUF`erne fra nord igjen og høre deres historier, samt fortvilelsen fra alle dem som lette etter sine. Vi mistet mange. "

- Tone Toften 45 år Trist

" Var akkurat kommet fra idylliske Holmenes gård med barnas Riddu. Hørte om eksplosjonen og tenkte 'Dette overlever vi'. Så ble det bare verre og verre utover kvelden.. Ryktene flommet, og takket være NRKs folk fikk jeg pålitelig informasjon. Festivalen valgte å la Timbuktu gå på scenen som planlagt, og han ga oss håp og varme. Jeg la meg klokka åtte lørdag formiddag og fikk ikke sove før jeg hadde hørt kongen på radioen. Og uten Sørina med det store hjertet, hadde jeg ikke maktet å stå opp igjen. Om ei uke skal jeg høre Timbuktu igjen, vet at han tenker på Norge nå. "

- Ingrid 38 år Forvirret

" På vei hjem fra jobb, og hørte på radioen at det 'hadde skjedd noe' i Oslo. Da jeg kom hjem, ca. 15.30, hadde vi fått helgebesøk av venner, og vi slo på TV. Der ble vi sittende resten av helgen! Med masse tårer, nesten i sjokk, og stadig grusomme meldinger på nyhetene! Norge blir aldri det samme igjen! "

- Trine 55 år Trist

" var på ferie i huset vårt i cebu. Jeg fikk sjokk å tenkte: jeg må hjem å støtte mine landsmenn og mitt kjære land. Følte jeg var hjelpeløs her og ikke kunne bidra.Det var helt grusomt. Merket stor støtte fra filippinske medier og venner her. Merkelig situasjon...Håper aldri jeg opplever igjen "

- svein torgeir dale 56 år Sint

" var i magaluf i spania med en kameratgjeng, da en kompis i norge ringte å fortalte at regjeringskvartalet var sprengt i filler. Ble såklart redd, og var helt sikker på at dette da var en terroraksjon. 20 min etterpå kom vi inn på hotellrommet, slo på tv'en og så da bilder av Utøya. utifra spansk tv forsto jeg at det var mange ungdommer som var drept. Ble da veldig forvirret og redd. hadde ingen idè da om at det kunne være èn og samme mann som hadde gjort alt dette. resten av kvelden gikk vi med norsk flagg på armen, og titals mennesker kom bort å kondolerte, alt fra spanske til svenske turister. Forsto ikke omfanget av dette før han samme kompisen ringte fra norge igjen dagen etterpå. Da fikk jeg tårer i øynene, og ferien ble ikke på langt nær som planlagt. "

- Stian 24 år Forvirret

" Jeg var på jobb i boveiledningstjenesten og sto og lagde middag da jeg fikk telefon fra en annen medarbeider om at det var et terrorangrep mot Oslo. Min første tanke var at dette var kjempeskummelt og fortet meg derfor inn i stua og fant en tv-kanal som hadde nyhetssending, noe som var veldig enkelt, og prøvde å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Slik jeg forsto det var det snakk om en bombe, men forsto ikke omfanget. Da det begynte å komme beskjeder om skyting på en sommerleir på en øy, fikk jeg en følelse av vantro - dette skjer jo ikke i Norge, det er ikke mulig.... Resten av kvelden gikk med til å følge med på all ny informasjon som kom fram og jobben ble gjort i automodus da omfanget slo innover meg. Men det var ikke før jeg sto opp tidlig dagen etter for å dra på jobb igjen og hørte antallet døde på p4 at jeg ble virkelig redd og kjente bare tårene presse på. I dagene etter satt tårene løst.... "

- Nils Martin Ek 22 år Forvirret

Søk i kommentarene:

Antall forekomster av utvalgte ord

Oslo ( 1075 )
fikk ( 811 )
Utøya ( 680 )
tv ( 668 )
Satt ( 594 )
Hørte ( 523 )
hjem ( 506 )
Norge ( 429 )
gikk ( 414 )
skjedd ( 410 )
dagen ( 393 )
helt ( 352 )
bombe ( 326 )
regjeringskvartalet ( 313 )
nyhetene ( 313 )
Trodde ( 297 )
Hele ( 295 )
tenkte ( 293 )
jobb ( 281 )
kvelden ( 266 )
vei ( 241 )
sa ( 239 )
bomben ( 238 )
hjemme ( 236 )
Ringte ( 236 )
se ( 235 )
uvirkelig ( 234 )
veldig ( 227 )
skjønte ( 223 )
eksplosjon ( 223 )
første ( 222 )
skjedde ( 205 )
radioen ( 200 )
resten ( 197 )
NRK ( 192 )
fulgte ( 190 )
aldri ( 187 )
venner ( 186 )
senere ( 184 )
Alt ( 184 )
måtte ( 183 )
redd ( 183 )
litt ( 179 )
dag ( 177 )
gått ( 176 )
ferie ( 173 )
skyting ( 170 )
høre ( 166 )
begynte ( 165 )
fortalte ( 158 )
trist ( 156 )
kjente ( 155 )
sjokk ( 153 )
akkurat ( 152 )
sentrum ( 152 )
sms ( 149 )
Slo ( 145 )
sammen ( 144 )
nyheter ( 143 )
juli ( 139 )
flere ( 138 )
radio ( 137 )
langt ( 126 )
følte ( 126 )
bilen ( 124 )
rundt ( 124 )
sto ( 122 )
gang ( 121 )
folk ( 119 )
neste ( 117 )
smalt ( 116 )
tok ( 115 )
visste ( 115 )
komme ( 114 )
igjen ( 113 )
leste ( 108 )
ei ( 108 )
stod ( 107 )
familie ( 106 )
plutselig ( 104 )
forvirret ( 102 )
husker ( 102 )
Tour ( 100 )
dro ( 100 )
familien ( 99 )
eksplosjonen ( 99 )
byen ( 98 )
to ( 98 )
kommet ( 96 )
natten ( 96 )
France ( 95 )
jag ( 94 )
meldingene ( 93 )
via ( 91 )
etterpå ( 90 )
nyheten ( 90 )
skje ( 89 )
etterhvert ( 89 )
omfanget ( 89 )
och ( 88 )