HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg hadde nettopp satt de eldre til bords der jeg jobber. En pårørende kom inn på besøk og sier det har vært en bombe i Oslo.. Jeg så at de eldre ble forskrekket, jeg ble redd. Ingen av oss kunne forstå dette.. Det var vondt for meg å se dem. Jeg tenkte fort, kjenner jeg noen.. "

0

" Ble først veldig forvirret og fortvilt over at dette var Norge. Meldingen på radioen om bombingen først, deretter skytingen. Det var da jeg innså alvoret. Flere jeg kjente/kjenner var desverre tilstede på Utøya.. R.I.P.. Kvelden og dagene etter gikk med på å prøve å høre noe fra vedkomne.. noe jeg desverre ikke gjorde. "

0

" Vitebegjærlig, trist, sint og redd - kanskje? Ingen av disse ordene er egentlig dekkende. Den byen jeg bor i og kjenner, forandret seg fullstendig i disse påfølgende timene etter smellet. Tomme gater. De betryggende kjente lydene var byttet ut med sirener og ambulansehelikoptere som fløy over taket mitt på vei til Ullevål sykehus. Dette scenariet pågikk hele kvelden og langt utover natten. "

0

" Jeg var på besøk hos min mann som jobber i Tyrkia og vi fløy ut fra gardermoen den 22 juli. Mine foreldre hjemme var engstelig for de trodde vi var i Oslo på ettermiddagen. Jeg var glad min datter var i Paris på ferie. Jeg tenkte på de jeg kjenner som bor i Oslo, på de jeg kjenner som er med i AUF, men til slutt ble det for voldsomt å ta inn over seg.. Forvirrende, vondt å være i utlandet når det skjer så grusomme handlinger mot folk man lever sammen med til daglig. Ble til slutt forbannet !!! "

0

" Var på jobb som vekter på Oslo S da jeg hørte et voldsomt smell. I et millisekund trodde jeg det var tordenvær, men skjønte raskt at det dreide seg om en eksplosjon. Først trodde jeg det var ved stasjonen et sted, men så fikk vi meldingen fra Vaktsentralen om at det kom fra Regjeringskvartalet, og at det var en bombe. Kommer aldri til å glemme engstelsen for at det kunne være flere bomber, bla. rundt Oslo S. "

3

" Min kone var i Oslo, bodde bare få kvartaler fra regjeringshuset og ringte meg: 'Her har vært en forferdelig smell, og sirener hyler! Slå på radio og TV, noe foregår!' Jeg tenkte at en eller annen idiot har funnet det forgodt å slenge en dynamittgubbe eller gasspatron for å uttrykke sitt mishag med politikken, i mangel på mere subtil argumentasjon og syntes det lignet en dårlig spøk, men i det øyeblikk jeg hørte om skyting på øyen der jeg visste AUF hadde kongress skjønte jeg noe og tenkte at herregud - her er noen nynazister på ferde - det var nesten ufattelig. Senere hen har jeg fulgt med i saken, og siden jeg er glad i å lese historie gjenkjenner jeg begrunnelser og argumentasjon. Det gjør ikke saken bedre, men jeg trodde ikke det fantes noen som i fullt alvor fremdeles lot seg innfange av slik en tankegang. Men nu er jeg redd det kan finnes flere - ! "

0

" jeg skjønte lissom ikke at noe sånt kunne skje i Norge. Og jeg var bekymret over en som jeg skjenner som jobber på stortinget fordi jeg viste ikke hvor stor bomba hadde sprengt. Også var jeg redd for søstra til en kamerat fordi jeg vist ikke om hun hadde vært der i fjor som året før. "

0

" Følte meg tom og målløs først, og etterhvert ett lett sjokk. Og så følte jeg en redsel for partimedlemmene jeg allerede kjenner. Hvordan stod det til med de? Var også på sett og vis glad jeg ikke hadde anledning å reise til Utøya i fjor, hvor mange ganger har jeg nå ikke vurdert å reise dit, liksom. "

1

" Jeg og min familie hadde kommet tilbake fra en helt fantastisk ferie i Finland og skulle bare sjekke om det hadde hent noe i Norge. Logget på VG Nett, og fikk sjokk. Vi skulle jo bare sjekke nettet før vi tok en tur til Gröna Lund, men vi ble sittende foran TV skjermen resten av kveld og tenkte at nå har verden som vi kjenner den sluttet å fungere. Etter som tallene på døde steg, ble sinnet og frustrasjon alt mer påtagelig. Mine tanker går til de overlevende og etterlatte. "

1

" Jeg var paa kontoret, og kikket litt rundt omkring paa norske nettaviser, Aftenposten, VG osv., da jeg begynte aa lese om bomben i regjeringskvartalet og Regjeringsbygget - helt uvirkelig for meg. Jeg sendte linker til mine familiemedlemmer, og ringte familiemedlemmer i Norge paa Hovik, som paa den tiden ikke visste noe. Senere ble dette rullet opp i all sin gru. Jeg er oppvokst paa Honefoss, og har vaert paa Utoya mange ganger som gjest, og som gutt hadde jeg en tante og onkel som arbeidet der paa sommerene som 'husmor' og vaktmester, og min familie og jeg besokte dem flere ganger. Paa den tiden rodde vi over i robaat. Jeg var i Norge i Mai sammen med barna mne, og paa vei til Oslo fra Bergen kjorte vi langs Tyrifjorden og stoppet ved stedet der folk legger blomter, og tok bilder. Utoya blir aldri den samme for meg, og jeg har aldri vaert der som AUF medlem, bare som en som kjenner omegnen veldig godt fra somemrliv ved Steinsfjorden og Tyrifjorden. "

0

" Vi var på besøk hos min bror i Baku og familiene var på utflukt til Lahice. Vi hadde nettopp spist middag da beredskapsvakten ringte og ba meg møte på jobb. De trengte flere hoder i Helsedirektoratet. Vi slo på BBC og jeg så leger som jeg kjenner gå og løpe mot Regjeringskvartalet og våknet til nyhetene om Utøya. Jeg hadde ingen mulighet til å komme meg til flyplass og kjente på det uvirkelige i noen dager. Jeg kom jobb tirsdag og avbrøt resten av ferien. "

0

" Familien på 4 reiste til Bacelona tidlig på morgenen den 22 juli. Så datoen hadde hatt en spesiell og positiv klang for oss et par mnd i forveien. På benken foran Mies Van Der Rohes Barcelonapaviljong tikket den første meldingen inn, som skarpe og vonde svar på våre mms av lykkelige barn. Nummenhet er nok mer beskrivende for hvordan vi kjente oss da. Avstanden hjem ble brått så lang og det var så feil å sitte alene i Barcelona. Vi ønsket å være der dere andre var. Vi ønsket å være sammen. Vi ville hjem. Vi vandret i flere dager forrvirret rundt i noen annens by med gråten i halsen. Du går inn og ut av opplevelsen. Det fjerner seg og nærmer seg. Det er ufattelig å forstå, men i plutselige glimt er man i det. Du ser det og kjenner det. Så forsvinner det. "

0

" Kom heldigvis fort i kontakt med kjente og ingen kjente ble fysisk skadet av bomben og ingen nære kjente var på Utøya, heldigvis. Norge er et lite land og vi kjenner noen som er rammet på et eller annet vis. Sjokk å våkne opp lørdag morgen å få realitetene i forhold til antall døde... Måtte vi aldri oppleve dette igjen "

1

" Hadde denne dagen planlagt å dra til sentrum på trilletur med nyfødte Lily. Ombestemte meg, og gikk tur til Ullevål, opp til Nydalen og hjem. Vel hjemme hørte jeg på et tidspunkt et drønn som jeg trodde var bygningssprengning. Syntes det hørtes høyt ut, men tenkte ikke noe videre på det. Samboeren min ringte senere og spurte om vi var hjemme. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble jeg skjelven og tenkte at jeg var overlykkelig for at jeg ikke dro til sentrum. Bussholdeplassen foran VG-bygget og høyblokka ville vært et naturlig stopp for meg å gå på bussen for å dra hjem. Tankene sirklet rundt hva som ville ha skjedd hvis vi var der nede. I dagene etterpå klarte jeg ikke se på TV. Som nybakt mamma og full av hormoner ble TV-bildene for sterke, og det tok tid før jeg klarte å ta det hele inn over meg. Hendelsene viste seg å ha implikasjoner for mennesker jeg kjenner, og hele opplevelsen har gjort at Oslo føles mer som hjembyen nå enn før (er innflyttet fra Nord-Norge). "

0

" Jeg satt lenge hos fastlegen min og fikk tildelt en diagnose. Planen var å bli ferdig tidligere og møte søsteren min i sentrum. Mobilen ringte flere ganger, jeg ignorerte den. Det er tøft å få en diagnose i så ung alder, men plutselig ble alt satt i perspekiv. en sekretær kom løpende og hylende inn og ba oss evakuere. Legen tok det rolig, men jeg ble så innmari redd for søsteren min, Jeg tok kontakt med familien min, men det var vanskelig pga mobiltrafikken. Jeg var veldig redd i disse minuttene. Pappa kom til byen for å hente meg og søsteren min. Han var veldig redd selv og ekstra bekymret for oss siden vi er brune nordmenn. Vi var sikre på at det måtte være muslimske ekstremister bak dette... Det var en fæl fæl oppelvelse. På vei hjem hørte vi på radioen om skyting på utøya. Jeg så for meg ungdom som hadde drukket litt og slåss litt seg i mellom med luftpistoler. Det er jo egentlig ikke lov å drikke på utøya.... Jeg kom til å tenke på alle de jeg kjenner som var på utøya.... "

0

" Sto på jobb og hjalp en kunde, da hun plutselig ut av det blå sa 'Da var terroren kommet til Norge'. Da hun gikk, gikk til de andre på jobb å fortalte det som hadde skjedd, og ringte min bror som er bosatt i Oslo. Han fortalte meg da at han så sakspapirer som var tatt av vinden blåse utenfor stuevinduet. Helt bissar beskjed å få. Vil aldri glemme den dagen. Ble bare værre ettersom jeg selv er politisk aktiv i Unge Høyre og kjenner personer som var på Utøya. Helgen var jeg på min onkels hytte, men helgen ble tilbrakt forran tv'en for å få med seg nyhetene. "

0

" Ei venninne og jeg hadde nettopp vært nede i sentrum, rett ved Tinghuset. Vi skulle ta bussen hjem og var usikre på hvor vi skulle ta den fra. Vi tok bussen fra nærheten av Tinghuset. Hvis vi hadde gått det til Nationalteatret måtte vi ha tatt neste buss, og da hadde vi kjørt forbi Stortorvet akkurat da det smalt. Vi hørte smellet da vi kom på Manglerud, men trodde det var torden pga regnet. Jeg ble oppringt av faren min litt før kl 16, og fikk beskjed om å se på tv. Etterpå prøvde jeg å få tak i alle jeg jeg kjenner i Oslo, for å høre at alt var bra med dem. "

3

" Jeg var hjemme og forberedte middagen og ventet på at ungdommene mine skulle komme på besøk.De kom løpende inn og sa at de hadde lest Vg på mobilen på vei hjem og hadde lest at det hadde vært en eksplosjon i Oslo.Resten leste vi på NRK.no utover kvelden.Vi var i sjokk for mange vi kjenner bor og jobber iRegjeringskvartalet.Bomben gikk av 2 etasjer under kontorstolen til min fetter sin kone.Og alle ungdommene,HERREGUD.Vi har grått oss ihel over alle som en,ung eller voksen.Vi ber fremdeles. "

0

" Jeg satt i Seattle-området, hvor det er 9 timers tidsforskjell. Våknet til nyheten om bomben, og fulgte med på nettnyheter og Twitter. Veldig rart å være så langt unna, og lure på om noen jeg kjenner var berørt. Veldig rart å komme hjem 2 uker etter, og se blomsterhavet utenfor Domkirken. "

0

" Det var bare 2 uker siden vi var kommet hjem etter ferie i Oslo. En venninne i Oslo ringte meg og ba meg slå på tv-en for det var en bombe som hadde gått av i regjeringskvartalet. Jeg ble først forvirret og sjokkert, men etter å ha fulgt med på tv mens meldingene kom inn fra Utøya om at noen gikk rundt og skjøt der, så ble jeg redd. kjenner ingen som omkom, men føler likevel en dyp sorg over disse uskyldige ungdommene. "

0