HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var på jobb, da jeg fikk en SMS fra en kompis om at noe hadde hendt i Oslo. En bekjent var blitt evakuert fra sitt kontor der. Deretter begynte jeg å følge med på nettet og det ble etterhvert klart at noe forferdelig utfoldet seg i Oslo og på Utøya. "

0

" Jeg skulle akkurat stenge ned og sette meg i bilen for en lang tur fra Tromsø til Lillehammer da nyheten kom. Det ble den mest suralistiske turen jeg har kjørt denne distansen. Nyhetene ble bare værre jo lengre ut over kveld og natt jeg kjørte. Følte at jeg kjørte som om jeg var i en veldig lang tunell. Det var helt uvikelig å sitte der alene i så mange timer å få alle de intrykkene som alle radiokanalene foret oss med. Jeg klarte ikke å skru av. Det ble en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg følte på hele registeret av følelser og tanker om hendelsen og hva en mann kan klare å utrette av elendighet. Jeg følte så med alle de som ble rammet og de som deltok i redningsarbeidet under og i etterkant av denne fæle hendelsen. RIP til alle som ikke fikk oppleve dagen etter og lykketil til alle dere som overlevde eller er på annen måte rammet. "

0

" Vi kom till en bar och nyheterna var på. De som arbetade i baren försökte förklara vad det var som hade hänt. Jag och min sambo förstod inte mycket av deras förklaringar så vi sprang iväg till närmsta internetcafé för att läsa i tidningarna vad det var som hade hänt. Fruktansvärt. "

0

" Da bomben gikk av var jeg reportasjeleder for nettnyhetene på NRK. De neste timene var en endeløs rekke forferdelige nyheter, der vi hele tiden jobbet for fullt for å finne ut hva som skjedde. Jeg klarte ikke å gå fra jobb før morgenlaget kom på jobb neste dag, hver gang jeg følte at vi hadde oversikt skjedde det noe nytt som slo beina under oss. "

0

" Vi var på vei mot Oslo da vi hørte om bomben i regjeringskvartalet. Jeg skjønte ikke at det var så alvorlig før jeg så bildene. Da vi var nær Oslo kom nyheten om Utøya, da klarte jeg ikke å holde igjen tårene. Jeg kunne ikke tro noe av det var sant, jeg følte meg så liten og hjelpeløs og visste ikke hva jeg kunne gjøre. Jeg hadde så lyst å stoppe det. Dagen hadde startet hjemme på Ørland med sol og fint vær, men endte i tårer og regn i Oslo. "

0

" Jeg stod på kontoret klar til å gå, så kom et stort drønn og hele bygninen ristet, jeg trodde taket og veggene kom mot meg. "

0

" Hadde kjørt helt fra mo i rana til oslo for feriere nån daga til min søster. ankom nån minuta etter eksplosjonen. Ble møtt av mannen til min søster idet eg kjørte in til huse, som fotalte at de hadde nettop vert en terror aksjon i regjeringskvartalet. kunne se røyken fra eksplosjonen fra der vi sto. skremmende, uvirkelig klarte ikke helt tro på de først. satt seg å fulgte nyhetan forsto mann alvoret. etterkvert kom nyheta om skyting fra utøya. å va samla med familien midt i oslo den kvelden va skremmende da tankan gikk til omfanget og om de ville komme flere aksjoner. "

0

" Den første meldingen om bomben fikk jeg gjennom en nyhetsapp på mobilen. Jeg trodde meldingen var fullstendig overdrevet og at det umulig kunne være en eksplosjon så stor som den ble beskrevet. Et par timer senere spiste jeg på gladmatfestivalen i sentrum av Stavanger. Det kom meldinger inn om skyting på ungdomsleir. Da begynte venner å sende meldinger om jeg hadde fått kontakt med de vi kjente på Utøya. Jeg sendte en melding til en av dem: 'Hva skjer? Går det bra med deg?'. Jeg fikk aldri svar. Resten av kvelden og natten gikk til å sitte i timesvis å scanne nettaviser og prøve å få tak i alle detaljer om alt, mens jeg hadde to venninner på skype. Som mange andre var jeg i sjokk, og gråt ukontrollerbart. Resten av den helgen gråt jeg til jeg var tom, og fikk bare pause sent på natten når jeg endelig sovnet. Jeg klarte ikke å få vekk bilder jeg hadde sett fra skytingen og bildene jeg selv så for meg der ungdommer på min alder ble jaget i gjennom skogen som dyr. "

0

" Jeg var følte det som et stort tap for den norske åpne kulturen, og var redd for at Oslo skulle bli mye mer avstengt og lukket. Før det ble klart at det var en etnisk norsk person som stod bak var jeg også livredd for at det skulle bli umulig å være muslim i Norge. "

0

" Jeg var på en ferge, på vei til hotellet i stockholm. Jeg og familien min hadde vært i Gröna Lund, å hatt det kjempe gøy der. Så fikk pappa en telefon fra storesøstra mi i oslo. Hun fortalte han at det hadde vært en bombe i oslo. Jeg og småsøskenene mine visste ikke noe om det. Så når vi kom til hotellet, skrudde jeg på tv'en. Da er hele nyhetskanalen full av nyheter fra oslo. Jeg kjente redsel med en gang! Så skrudde jeg på pc'en, klikket meg innpå facebook, der skrev mange av vennene mine at man ikke skulle ringe folk på utøya fordi det foregår skyting. Jeg ble så redd at jeg ikke klarte å sove den natta. Vi skulle dra hjem neste dag. "

3

" Hadde min siste dag på jobb og hadde feiret det med kake på dagen. Da jeg kom hjem satte jeg på tv`n for å se på tour de france. Men der rullet det bare bilder av et ødelagt regjeringskvartal. Jeg gikk tilbake på jobb og fortalte kollegene mine om hva som hadde skjedd. Senere på kvelden var jeg i familie bursdag. Der satt vi og spiste kake og drakk kaffe, mens meldingene om skyting på Utøya kom. Tror ingen av oss klarte å forstå hva som skjedde. Kommer ikke til å glemme stillheten som var i timene og dagene etter dette skjedde. "

0

" Møtte trafikkorken som satte gjerningsmannen ut av spill en tid fra Oslo sentrum på vei til Utøya, ekkelt å tenke på. Vi ble klar over bomben i regjeringskvartalet på tven ved en bensinstasjon ved Letohallen. Ventet da lenge på at radioen skulle holde oss oppdatert på veien videre mot Hamar. Resten av helgen ble brukt foran tven i sjokk og vantro. Det var faktisk litt godt å så kunne reise videre til en hytte uten tv og internettforbindelse. "

0

" Det aller første jeg tenkte på var, når vi får vite mer om dette, hva skal jeg si til mine barn da? for jeg viste at jeg kom til å ha på tven hele tiden, og at jeg måtte følge med. jeg forklarte så godt jeg kunne, og responsen var: kommer det til å skje her oppe og? hva skulle jeg si? jeg kunne jo aldri vite det? barna har fått vite det jeg synes de kan få vite, og heldigvis har de slått seg til ro med det. jeg for min del, selv om forklaringene er mange, klarer ikke å ta inn over meg, at det faktisk skjedde i mitt land som jeg er så stolt over... "

0

" Satt hjemme og så nestsiste etape i Tour De France, da sendingen ble avbrutt pga eksplosjonen i Oslo. Fulgte litt med på dette inntil jeg kl. 17.24 fikk en sms fra sønnen min på Utøya.... Etter det fulgte mange timer med et ubeskrivelig mareritt. Sønnen min klarte seg og jeg kom meg etterhvert til Sundvolden, hvor jeg traff ham igjen. Sammen tilbrakte vi den lengste natt mens han ventet på nytt om vennene sine som manglet. "

1

" På kontoret, klar for trivelig sommerhelg. Utrolig smell, vrakrester på gata utenfor kontoret. Dører blåst ut av hengslene inne på kontoret. Veldig surrealistisk situasjon. Gikk oppover Grubbegata i retning Grunerløkka for å møte noen der. Det som sitter mest fast i minnet var lyden av en mann i høyblokka som desperat ropte på hjelp. "

0

" Jeg og flere med meg var på vm i Tae kwon do i Dallas Texas, vi fikk først høre om eksplosjonen i regjeringskvartalet via sms og nettaviser, det var sent på kvelden og det var helt uvirkelig. Vi fulgte med på frustrerende amerikanske tv nyheter og norske nettaviser, vi var helt satt ut av dette. Etter at vi hadde lagt oss begynte smser å tikke inn om Utøya, vi våknet til over 100 døde mennesker. Vi klarte ikke å sette ord på det som var skjedd.. På åpningen av mesterskapet ble det avholdt et minutt stillhet til minne om de omkomne, det var vanskelig å forholde seg til så langt borte. Ville det skje mere? Hva var det neste? Var spørsmål som surret runt oss. Amerikanere og andre deltaker nasjoner kom og gav oss klemmer. Og vi deltok i mesterskapet med sørgebånd rundt armen. "

0

" Hele familien var samlet innendørs fordi det var så dårlig vær. Selv satt jeg på nettet og leste nyheter da det dukket opp at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Deretter satte vi på TV, og fulgte nyhetssendingene det neste døgnet. Vi var sikre på at landet var utsatt for terror, og var en stund redde for at de hadde klart å ta landets statsminister eller andre i regjeringen. Når det begynte å komme meldinger om 'skyteepisoder' på Utøya, overså vi det i første omgang. Vi kunne ikke fatte at dette hadde noen som helst sammenheng med bomben i Oslo. Jeg forsto imidlertid at det var i ferd med å skje grusomme ting der, når ungdommer ble filmet svømmende fra øya. Etterhvert som omfanget av dette ble rullet opp, opplevde jeg det som svært rystende. Spesielt da vi fikk vite at 80 ungdommer hadde mistet livet på Utøya. Selv kjente jeg noen tidligere elever som var der ute. Heldigvis viste det seg at de overlevde. Jeg gråter fremdeles når jeg tenker på den natten. "

0

" Stod rett utenfor Kafebygget og snakket med 3 venner før vi hørte noe vi trodde var kinaputter. 'Hvem er det som kødder med noe sånt nå?' husker jeg at en av dem sa. Etterhvert så vi flere ti-talls mennesker løpe mot oss mens de ropte at vi måtte løpe for livet. Jeg skjønte ikke hva som skjedde før jeg så flere mennesker bli skutt. Etter å ha løpt ned en bratt skrent mens jeg ble skutt etter klarte jeg å gjemme meg i en hule ved vannet før jeg begynte å svømme sammen men flere andre. Uten støtten jeg fikk av de jeg svømte med ville jeg ikke ha klart å svømme så langt som jeg gjorde. Ble tilslutt plukket opp av en båt ca 100 meter fra land. All støtten etterpå har betydd utrolig mye, og for meg har det aldri vært viktigere å fortsette å drive med politisk arbeid. Ikke bare for meg selv, men også for de gode vennene vi alle mistet... "

0

" Var på hytta i Finnskogen, kjørte tidlig fra jobb denne fredagen. Mens vi satt ute med gjester fra Berlin og nøt sommervarmen begynte telefonene å ringe. Min kone og jeg er begge statsansatte med jobb i Oslo sentrum. Normalt sykler vi forbi H-blokka litt før halv fire hver dag. Resten av kvelden satt jeg ved radioen. Tiden fram til neste morgen føltes som et mareritt i en glassbolle. Skjedde dette i virkeligheten, eller bare på radio? Med meldingen om antatt antall drepte lørdag morgen klarte jeg ikke å holde meg ute i skogen lenger og ba min kone kjøre meg til Kongsvinger for første tog til Oslo. Da vi svingte inn på Jernbaneplassen i Kongsvinger og så flagget på halv stang ble situasjonen virkelig for meg. Da gråt jeg. "

0

" Jeg stod i leiligheten min i Stavanger og pakket for å flytte til Oslo da jeg fikk beskjed om å skru på tven. Skjønte ikke hva som skjedde, men dannet meg en teori om at det måtte være en gasstank som hadde eksplodert. Mine første tanker om Utøya var at det var en pøbel med et luftgevær og påfølgende hysteri. Så ble man sittende foran tven. Klarte ikke å ta det innover meg før lenge etterpå, fordi jeg klarte ikke å forstå hva som hadde skjedd. "

0