HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg var på familiebesøk på Evenskjer, da vi fikk telefon om at vi måtte skru på tven. I det øyeblikket jeg så bildene av mitt gamle nabolag knust, med mennesker springende derfra, knakk jeg sammen og begynte spontant å fossgråte. Har aldri opplevd liknende. Jeg sende meldinger til alt av venner og familie, før jeg rakk å tenke, mens tårene trillet så det var vanskelig å se. Sjokk, er det eneste som kan beskrive hva jeg følte i øyeblikket. Vanntro og savn kan beskrive følelsen når jeg fant ut om Utøya og de neste døgnene jeg ventet på livstegn fra alle mine i Oslo og på Utøya. "

0

" Jeg satt på trikken da det skjedde, da jeg kom fram til Brugata var jeg forvirret over alt det knuste glasset, trodde først det var et ran i gullsmedbtikken, en politimann sa at noen hadde sprengt en bombe, men jeg forsto først ikke omfanget av denne. "

0

" Hørte en smell og så glass ble knust i butikkene rundt meg. Skjønte ikke helt hva det var. Sendte sms til datteren min som heldigvis fortsatt var på hotellet sammen med venninnen sin. "

0

" Jeg var på vei hjem fra jobb da jeg høte smellet. Det kjentes gjennom hele kroppen. Plutselig vasset vi i glass fra knuste ruter. Stillheten i Karl Johan kommer jeg aldri til å glemme. Stillheten, og redselen i ansiktene rundt meg. "

0

" Det første vi hørte var knuste ruter hos VG. Jeg og min kone rakk å feire bryllupsdagen vår på en indisk restaurant i Drammen før vi skjønte omfanget av tragedien. "

0

" Var på vei inn på Steen&Strøm da bomben smalt. Det ristet kraftig i bakken. Mange kom ut, og jeg fulgte bare med strømmen. Det var mye aske og røyk over oss i gatene og alle alarmer skrek. Knuste vinduer og redde, forvirrede mennesker overalt. Jeg turde ikke gå mot Oslo S, da jeg tenkte det kanskje var et risikabelt område. Jeg havnet på Youngstorget. Da jeg så Regjeringsbygget begynte det å svimle, og jeg prøvde å finne en vei ut av sentrum. Det var vanskelig pga alle sperringene, men det gikk til slutt. Jeg tenkte; skjer det noe dramatisk igjen i nærheten av meg nå så dør jeg kanskje; hvis ikke overlever jeg. Nå går jeg bare hele veien hjem. "

0

" Fordi det var så stille i media, hadde jeg impulsivt reist hjem torsdag istedet for fredag og hadde hjemmekontor 22.07. Det er jeg glad for. Kontoret jeg hadde som statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet ble knust. De første timene gikk med til å orientere seg om hva som hadde skjedd og varsle, samt komme meg på første fly lørdag til Oslo og til Sundvollen. Uvirkelig følelse. Kunne ikke fatte at dette hadde skjedd i fredelige Norge.Sterkt å møte AUF`erne fra nord igjen og høre deres historier, samt fortvilelsen fra alle dem som lette etter sine. Vi mistet mange. "

0

" Det kom en melding i radioen. Bombe gått av i Oslo, skrekken slo i mot meg. Tv-en ble slått på, forvirrede bilder. Røyk, knust glass,personer som lå slengt som filledukker, hva skjer? Hvem, hvorfor ? Det ble verre; skyting på Utøya. Meldingene som kom var svært urovekkende. Mattheten seig innover meg, å hjelpe meg - noen går rundt å skyter vår ungdommer. Fremdeles gjør det ondt, så lenge etterpå. "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" På ferie. Kjedet meg i solsenga og leste VG på mobilen bare minutter etter at bomben hadde eksplodert i regjeringskvartalet. Leste at vinduer var knust og så de første bildene, kjente meg ikke igjen. Det hele var helt uvirkelig. Ringte til venner som jobbet i og rundt regjeringskvartalet. Ingen av mine venner var på jobb. De hadde heller ikke fått med seg hva som hadde skjedd. De slo på radio/TV/internett da jeg snakket med dem. Ferien var ikke lenger det samme. Vi reiste hjem mye tidligere enn opprinnelig planlagt. "

0

" Jeg lå hjemme på sofaen høygravid (med termin 24/7) og slappet av da jeg hørte et stort drønn. Trodde først det var torden, men 2 min. etter ringte samboeren min, som har kontor på Karl Johan. Han hadde instinktivt løpt ned på gateplan og fortalte om knuste ruter, alarmer som gikk overalt og politi som løp i én retning. Jeg har selv jobbet i flere av departementene og ble helt uvel da jeg så de første bildene på nettet. Gamle arbeidsplasser som nå så ut som en krigssone. Deretter kom Utøya på toppen av det hele. Helt uvirkelig å skulle sette et barn til live i de påfølgende dagene, med så mye død og tragedie. Men jeg innså til slutt at det var det viktigste og riktigste jeg faktisk kunne konsentrere meg om: å gi nytt liv. "

0

" Jobber i bygget som er nærmeste nabo til R4. Kjente først sjokkbølgen. Var som å få 220V i seg. Så kom lyden av takras. Så knuste glaste ALT rundt meg. Trodde huset skulle rase, så sprang ut i Møllergata. Men stoppet opp på vei ut. Heldigvis. Det var bra, for der såg eg bare en hvit vegg av glass. Så kom stillheten. Så kaos! "

1

" Satt på kafé når en av de ansatte i butikken min ringte og fortalte at alle vinduene var knust pga en bombeeksplosjon. Ble livredd og ringte ungene mine med en gang. "

0

" Jeg var i Oslo reptilpark, da jeg plutselig kunne kjenne et sterkt trykk. Dørene smalt hardt igjen. Papegøyen der, som til vanlig sitter i 'åpent landskap', skvatt til samtidig - og flakset ned på gulvet. De fleste som var der, var mest opptatt av å hjelpe papegøyen opp i buret sitt. Jeg fortsatte å rusle rundt der, og tenkte ikke så mye mer på det som hadde skjedd. Ikke før jeg kom ut på gata, forstod jeg at noe var galt. Veien var sperret av rett ved Centrum Athletica, folk snakket om en gasseksplosjon. Vi gikk ned ved Fredensborg og Torggata. Mange butikkvinduer var knuste. Jeg ringte mamma, tenkte at de kanskje hadde hørt noe på nyhetene. De visste ingenting, heller. Tok en øl på Grønland etterpå, fortsatt ganske forvirret. 'Er dette rett tid og sted for en utepils? Hva skjer?' Det var først dagen etter at alt det grufulle ble rullet frem.. Min dypeste medfølelse til alle berørte. "

1

" Hørte drønnet fra eksplosjonen, papir fløy i luften over meg og en rute ikke mange meter unna knuste. Hørtes først ut som et flyangrep, før jeg tenkte det kanskje var en gasstank som hadde eksplodert. Hadde 14:15, på veg fra jobb nesten blitt bøtelagt på t-banen for å ikke ha validert dagspasset. Var rimelig nervøs da, men ikke på langt nær som jeg var, da når folk kom skrikende nedover Lille Grense. "

1

" Jeg var på jobb da jeg fikk en melding fra en venn som var på ferie i syden med spørsmål om hva som hadde skjedd i Oslo. Jeg spurte kollegaer om de visste noe mer, men det var ingen som visste noe. Først da jeg kjørte hjem fikk jeg vite hva som hadde skjedd på radioen. På veien fikk jeg skrens på bilen og kjørte utfor, det var kun et gjerde som reddet meg og bilen fra å bli knust. 77 døde den dagen, jeg overlevde. Jeg vil aldri glemme 22/7-11. Mine tanker går til de som sitter igjen. "

0

" Var på camping i Pyrineene da jeg fikk en MMS fra min bror med bilde av knuste ruter i Møllergata. Resten av ettermiddagen og kvelden gikk med til å høre på NRK nettradio og se Dagsrevyen på mobilen. Uvirkelig! "

0

" Jeg satt i en elvebåt og fikk en sms fra min egyptiske svoger: 'Bombeangrep i regjeringskvartalet'. Jeg spurte: 'I Cairo eller i Oslo?' Svaret lød: 'I Oslo' Et par timer senere kom jeg på nett og både Oslo og Utøya sto fram i all sin gru. Jeg var forsikret om at mine nieser som bor i Oslo, ikke var rammet. Men allikevel føltest det som om vi alle var knust. Heldigvis var jeg sammen med venneparet Anne Haugestad og Flavio Palacios og deres to barn og kunne dele smerten med dem. Den 24. juli landet jeg i NYcity. Enhver som hørte at jeg var norsk, delte min og vår smerte. Midt i det forferdelige en følelse av menneskelig empati! "

0

" Lite skjønte vi da vi gikk over krysset fra Sparebank 1 mot Gunerius. Rett før slo det meg at i dag tar jeg bakdøren ut fra jobben. Når jeg runder hjørnet kommer havet av trykkbølgen som får hele Brugata til å stoppe opp etterfulgt av at hele fremsiden av senteret sprenger. Jeg snur meg så og ser at resepsjonen i Sparebank 1 var totalt knust. Hva om jeg hadde tatt hovedinngangen denne gangen også? To bomber samtidig? Hadde terroren kommet til Grønland?? "

0

" Snakket med en venninne i Oslo på chat; lykken var fullkommen for jeg var blitt boligeier for første gang i livet mitt bare noen timer før da bomben smalt og venninnen skrev 'Hva skjer? Det rister i hele bygningen. Må gå' Vi skrudde på tv og så jobben til eks-svigerinnen med knuste vinduer. Barnet ropte 'Tante Catherine! Vi må ringe!' Mens hun ringer med farmor og får vite at tante hadde byttet jobb to måneder tidligere så vi at det røyk fra byen, ved huset vi akkurat hadde kjøpt. Vi løp ned de 400 meterne og så nabohuset i full fyr. Da vi kom tilbake så jeg meldinger på facebook: 'Ikke ring de på Utøye, de blir skutt på'. Forvirringen var total, følelsesmessig berg- og dalbane; fra største lykke til mareritt på et par timer. Tankene går til alle de som er rammet her jeg sitter i mitt nye hus og skriver. Vi var de heldige denne dagen. Mange, mange andre var ikke det. "

0