HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Vi var en gjeng på stranden, badet og koste oss. Så fikk jeg plutselig en vond følelse i magen, og ble veldig bekymret for ei venninne om at ikke alt var bra hjemme i Oslo. Jeg ringte og meldte henne, men fikk ikke svar. Til slutt meldte jeg mannen hennes. Han svarte at de ikke hadde vært i nærheten av eksplosjonen, med tanke på at jeg visste om bomben i Oslo - da var klokken ca kvart på fire. Vi ble redde alle som var på turen, meldte og ringte til venner og familie. Alle hadde det heldigvis bra. På hotellet i Roma samme ettermiddag ble vi sittende å se det som lignet krigsbilder på CNN, men det var fra fra Oslo, vårt lille Oslo.. Også stadig stigende dødstall fra Utøya.. Med engang jeg kom til Oslo neste kveld, ruslet jeg ned til folkehavet utenfor Domkirken. "

0

" På vei hjem etter siste arbeidsdag før ferien, snakker med kona da det smeller så det rister i gulvet hjemme på Gjettum, 15 km. i luftlinje fra Regjeringskvartalet. Like etter meldte P4 om en eksplosjon i Oslo. Sjekket med NRK men der var det ikke et pip om noe før lenge etterpå. Sprøtt å tenke på at Breivik var enten rett foran eller bak meg i trafikken da. "

0

" Satt på 21 bussen da det smalt i regjeringskvartalet. Var ikke klar over dette før jeg kom til ei venninne. Da ringte søsteren min og fortalte det var gått av en bombe i Oslo. Ble sittende å se på nyhetene på TV med min venninne. Etter 20 minutter 15 minutter ringte de fra Ullevål sykehus og meldte Katastrofealarm. Jeg dro direkte dit med taxi og tilbringte resten av helgen min der. En utrolig sterk opplevelse og en helg jeg vil minnes for alltid. "

1

" Hørte om eksplosjonen i Regjeringskvartalet mens jeg var hos frisør på Bagn, kom hjem og fant meldinger om skyting på Utøya på facebook. Fulgte med på flere medier hele kvelden og fikk vite at folk jeg kjente gav lyd fra seg. Forstod alvoret på Utøya via kjente som hadde snakket med andre som hadde utsikt til øya og sett at omfanget var større enn det NRK meldte om før jeg la meg ca kl 1. "

0

" Eg og sambuaren var i gang med nedpakking av leiligheta der vi hadde budd i halvanna år. Alt skulle neste dag stuast på ein låve i Kvinnherad. Til hausten skulle vi flytte til Botswana. Eit innfall av prokrastinering førte meg til nrk.no. Såg der den første overskrifta som meldte om ein eksplosjon i Oslo sentrum. Eg tenkte dette måtte vere ein gasseksplosjon, og heldt fram med å pakke ned. Ei kjensle av at noko ikkje stemde, gjorde til at eg sjekka nettavisene igjen noko seinare. Kjensla mi vart bekrefta av det rapporterte omfanget. Vi skrudde på NRK1 og følgde rapporteringane, medan vi som best vi klarte freista å pakke ned livet vårt i Bergen. Den melankolske kjensla av å pakke ned eit liv, vart kombinert med sorga, frustrasjonen og usikkerheita hendingane i Oslo og på Utøya førte med seg. Dagen kjem eg alltid til å hugse som ei ufattelig sterk kjensle av sorgtung oppriving. "

1

" Var akkurat på vei ut døra for å dra på besøk til familie, da jeg skjekket NRK.no som meldte at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. At det faktisk var en utført eksplosjon begynte de første å synse om på radio da vi satt i bilen. Og da vi i timene etter fikk høre om Utøya ble jeg fyllt av av en blanding av forvirring og tristhet, og ikke minst uforståelighet. "

0

" Jeg kjørte en kompis på fest i Nordkjosbotn og jeg skulle videre sørover. Radiokanalene meldte om mange drepte på Utøya. Jeg tenkte at hvem kan være så ond å ta fra meg 'mine' ungdommer? Ungdommer som er skulle ha vært fremtiden. "

0

" Jeg satt hjemme forran dataen og fulgte med på 2 nett-tv`er på en gang + at jeg så på tv for og få med meg alt , jeg var utrolig forvirret pga det som hadde skjedd og var også veldig sint fordi jeg ikke fikk gjort noen ting, Da jeg hørte at de trenge blodgivere ringte jeg rundt for og høre om noen kunne kjøre meg in til oslo men jeg fikk aldri gjort det. Dagen etter meldte jeg meg som blodgiver "

0

" Jeg satt i bil og overhørte en telefonsamtale om en eksplosjon de meldte om i Oslo. Jeg tenkte at det kanskje var forårsaket av gass eller andre 'naturlige' årsaker. Så kom meldinger referert av andre. Jagerfly skulle være sendt på vingene (var trolig feil) - og så kom rapportene om skyting på Utøya. Tankene gikk først mot terror fra fundamentalistisk islam først, men opplysningene om Utøya stemte ikke med det følte jeg. Det begynte å ta form av noe høyreekstremt. Jeg fikk endelig satt meg ned med nettet og så sendingene fra Oslo. Hele kvelden ble man sittende å følge med - og snart begynte jakten på gjerningsmannens identitet. Den var alt ute på SKY News, så snart kunne man studere Facebook-konto og følge sporene han hadde lagt ut. Man så tidlig hvilket sirkus dette ville bli - hva terroristen håpet og oppnå - og vi kom til å gi ham det. Talerstol og mikrofon for en lyttende verden. Det gjorde nesten like vondt som tanken på det han hadde gjort... "

0

" Fulgte med sykkel på tv, trolig 'touren',Kaggestad meldte om trolig bombe i Oslo,tenkte ikke på at det kunne være så alvorlig, men det gikk ikke lenge før alvoret gikk opp for meg, satt lamslått og fulgte med utover natten. "

0

" Var på bilferie sammen med familien da radioen meldte at statsministeren var i sikkerhet, og flere var drept. Like før vi var fremme, så den dagen ble brukt til tv-titting og oppdateringer, samt raske gjennomganger på facebook for å se om noen kjente folk som var i området. "

0

" Opplevde å høre nyheter på radio mens vi var på ferie i Norge. (Bor i Spania). Rørvik Rorbuer hadde på radioen. Fikk melding om bombeeksplosjon på radioen. Uvirkelig. De snakka også om trolig bombe utenfor stortinget. Viste seg ikke å stemme. På kvelden sjekka vi twitter jamnlig der det kom meldinger om skyting og drap på Utøya. Satt opp ganske lenge og så TV, der de meldte om mange døde. Sto opp midt på natta for å sjekke mer. Da kom den virkelige uhyggen krypende... "

0

" Jeg var på jobb da en kollega ropte på meg å sa at en bombe hadde detonert midt i Oslo. Jeg skyndte meg til TVen. Vantro og en slags subtil frykt meldte seg. Ventet egentlig bare på flere rapporter om bombeangrep fra andre store byer, men så kom Utøyarapportene i stedet. Jeg fulgte nyhetssendingen resten av kvelden til ettermiddagsvakta var over og videre gjennom natten. Jeg var anspent i kroppen i flere dager. Aldri før har en hendelse gått så hardt inn på meg. Jeg tente et lys og satte det ut på trappa morgenen etter, noe som sier litt, for jeg er ingen sentimental person til vanlig. "

0

" Trodde det var tordenvær helt til jeg hørte sirener i Kiellandskrysset. Måtte dra på jobb på sykehjemmet jeg jobber ved, og telefonene sluttet ikke å ringe. Forvirrende og frustrerende å skulle holde demente og eldre trygge når man selv er redd. Satt inne hos en beboer og så på nyheter da beskjeden om Utøya kom. Etter jobb ble jeg sittende hjemme og se på tv, det meldtes om 10 døde da jeg la meg. Det største sjokket kom da jeg sto opp for tidligvakt dagen etter: 94 døde. Knakk sammen på stuegulvet og gikk gråtende gjennom byen til jobb. Den tristeste dagen i mitt liv. "

0

" Hadde akkurat reist fra jobb da Her og Nå meldte om en eksplosjon i regjeringskvartalet. "

0

" Jeg hadde min siste feriedag, men logget meg opp mot jobb (NRK) for å sjekke mail og oppdatere meg litt. Jeg sliter med oppkopling og snakker med helpdesk. Så hører jeg et drønn og et vindpust slår inn gjennom det åpne vinduet. Jeg sier jøss, det var rart, og fyren på helpdesk sier han opplevde det samme. Vi stusset litt begge to, pussig liksom, men fortsatte å fikse tilkoplingen. 5 min etterpå har jeg han på tråden igjen og imens ser vi da meldingene på Twitter/nettavisene begge to om at det har vært en bombe i regjeringskvartalet/ved VG-huset. De to samtalene med den ukjente på helpdesk glemmer jeg nok ikke. Jeg meldte meg så for arbeid og jobbet hele helga. Det var godt å kunne bidra med noe. Hadde et ekstremt behov for info, særlig rundt om man skulle bli i byen eller ikke den første tiden. Så begynte man å få meldinger om hendeler på Utøya og omfanget var så stort at egen frykt vek for sinne og sorg. "

0

" Jeg var hjemme med barna etter å ha vært på besøk på dagtid. Kona mi kom hjem. Jeg så da hun gikk over plenen at noe var forferdelig galt. Hun bad meg om å skru på nyhetene straks. Da jeg gjorde det så jeg kaosartede bilder på NRK av et sentrum som ikke var til å kjenne igjen. Alt var langt utenfor alle skjemaer jeg hadde for hva som kunne skje i Oslo. Redselen kom først. Redselen for om noen jeg kjente, særlig min far som jobber i sentrum, kunne være skadet. Forvirringen og behovet for mer informasjon meldte seg samtidig. Så snart det var klart at det var et angrep og ikke et uhell, kom også sinnet. Men det var, og har hele tiden vært, fortvilelsen, sjokket og sorgen som er følelsene og minnene fra 22.juli. "

0

" Jeg tilbrakte ferien slik jeg best liker den: på langtur i fjellet. Hadde gått fra Gjælentunet sørøst for Bodø, og var nesten framme ved målet, Røkland i Saltdalen. Om kvelden 22. juli var jeg på vei til siste turistforeningshytten på veien, Jordbruhytta. Det var ren idyll, med solnedgang og regnbue, og jeg husker jeg tenkte: 'Så 'kitchy' kan virkeligheten være'. Mobildekningen var laber og jeg hadde heller ikke mye batteri, men fikk noen meldinger fra familien om en bombe i Oslo og skyting. De visste lite, og meldte om syv drepte. Jeg var i min egen beskyttede verden den kvelden, alene i en koselig laftet tømmerbu uten videre kontakt på telefon eller radio. Morgenen etter, da jeg kom ned til Røkland, traff jeg en svensk fisker som fortalte de uvirkelige nyhetene-da var tallet gått opp til 80 drepte. Det var så vanskelig å tro, og jeg følte en lengsel etter å skru tiden et døgn tilbake... "

0

" Jeg var egentlig ferdig på jobb kvart over tre, og skulle til å logge meg av da meldingen kom. Det hadde vært en feriestille dag, og jeg prøvde å tenke ideer til uka etter. Jeg husker sjefen jeg nettopp hadde sagt hadet til kom småløpende tilbake. Bombe i Oslo sentrum. Jeg meldte meg, og ble sendt til akuttmottaket på Ullevål sykehus. Etter hvert kom meldingen om Utøya. Da tenkte jeg at nå er det rett og slett helvete på jord. "

0