HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Jeg satt med ryggen mot vinduene i mine foreldres hus i Asker, da jeg hørte buldring. Ettersom det var grått og regnfylt, trodde vi det var et tordenbrak. Det var først 45 min. senere - da min far skulle sjekke hvordan det gikk i Tour de France, at vi forsto at vi hadde hørt bombeeksplosjonen ved REgjeringsbygget. Akkurat da kom ut på E18 ved Asker - da jeg noe senere kjørte hjemover mot Oslo, hørte jeg et øyevitne fra Utøya fortelle om minst 70 mennesker - hvorav mange døde, i sjøen. Umiddelbart tenkte jeg det måtte være en enorm overdrivelse, men på Strand i Bærum møtte jeg konvoien av innsatsbiler på vei mot øya og uttalelsen - om alle kroppene i sjøene, fikk langt sterkere hold. "

1

" Jobba på Riddu Riddu festivalen og vi hørte via politi og Norvakt at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Men ingen visste hvor/hvordan/hvorfor/hvem. En liten stund senere full forvirring: Det var skyting på Utøya! Mange, minst 80 drepte.. Vi skjønte ingenting. Hva skjer? Hvem er det som skyter og bomber? I NORGE?! Det var en forferdelig kveld og en underlig stemning på festivalen. Som med rette, ble avlyst. Den 23.juli var det en minnekonsert hvor ulike artister framførte noen sanger - stemninga var trykket- blant publikum og artister. Det var en sterk opplevelse- håper noe som dette ALDRI skjer igjen <3 "

0

" Vi spiste middag og hørte et skikkelig tordenbrak, trodde vi. Men da det verken regnet eller kom mer torden, resonnerte vi oss frem til at det kanskje var sprengningsarbeid et stykke nedenfor. Sjokket, forvirringen og ikke minst etterhvert fortvilelsen da vi skjønte hva sm hadde skjedd, var stor. Litt senere på kvelden kjørte vi til Ullevål i tilfelle de trengte blod, og det var godt å se at det var mange med samme tanke. "

1

" Jeg hørte noe jeg trodde var torden, og slapp hunden inn fra hagen. At det var torden virket også veldig naturlig siden det hadde vært overskyet hele dagen. Etter jeg fant ut hva som skjedde satt jeg i nærmere 36 timer uavbrutt og så på nyhetene. Det var veldig forvirrende og intenst, og ikke minst uvirkelig. "

0

" Var ute og spiste når vi fikk meldinger hjemmefra som fortalte oss hva som hadde skjedd. Vi satt der å kunne ikke forstå at det var sant. Slikt skal jo ikke hende i Norge. På vei tilbake til hotellet gikk vi forbi nyhetstavlen på Rådhusplassen og så 'minst 8 mennesker drept på stranden'. Vi snakket om at nå skjer det mye forferdelig i verden,, men det kan jo ikke være en sammenheng. Tilbake på hotellet fikk vi med oss nyhetene på tv, og satt helt i sjokk og fulgte med. Tårene trillet og jeg kunne ikke forstå at dette var sant. Dagen etter var det en merkelig stemning. Man kunne høre nordmenn som satt på restauratene og snakket. Man kunne ikke forstå at dette kunne ha skjedd. Helt uvirkelig. "

0

" Jeg var på vei til jobb da meldingene om eksplosjonen kom. Da visste man ikke verken skadeomfanget eller noen ting. Da jeg kom hjem fra jobb klokka 22.30 sto nyhetene på i stua hjemme. 'minst ti drepte på Utøya' flimret over skjermen. Dagen etter ble ikke noe bedre. Jeg tenker fortsatt daglig på det som skjedde. "

0

" Mens jeg ruslet gjennom Sarajevos gater,fikk jeg en telefon fra en venn i Sverige som spurte om jeg visste hva som foregikk i Oslo? Dessverre var dette bare begynnelsen, for først noen timer senere fikk jeg vite om Utøya. Det ble en tung påkjenning, og jeg tenkte mye på krigen i Bosnia, ikke minst masakren i Tuzla i 1995 hvor ganske lik antall ungdom ble drept av serbiske styrker. Uvirkelig at dette foregikk i Oslo.Jeg reiste til Norge to dager senere, og synet som møtte meg foran Domkirken og det felleskapet mellom folk, det kommer jeg aldri til å glemme. Måtte de alle hvile i fred. "

0

" Min Mann ringte meg på jobben idet jeg pakket sakene for å kjøre hjem. 'Da ist was in Oslo passiert..' Først da jeg var hjemme og hadde fått med meg nyhetssendingene skjønte jeg hvilken brutalitet hjemlandet mitt var blitt utsatt for. Hele helgen var preget av lamslåtthet, vantro og ikke minst tristhet. Lengtet etter å være i Norge da.. Jeg kjente ingen av ofrene personlig likevel viste tyske venner stor medfølelse. "

0

" Jeg var på hytta i Liheia, Bø i Telemark, ca 15 - 16 mil unna hendelsene i Oslo og på Utøya. Uten mulighet til å komme meg til øya. I flere timer fulgte jeg med på radio, snakket med folk på telefon, fulgte med på facebook (der mange av mine Utøya-venner er å finne). Jeg vurderte å ta en taxi til Utvika, men la dette fra meg da jeg hørte om sperringene. Var konsentrert og ganske rolig, særlig etter at det ble klart at ingen familiemedlemmer var der ute. Det var fantastisk hver gang jeg så noen skrev 'jeg er ikke på Utøya', 'jeg er i god behold' og liknende. Men da nyheten om det store antallet døde kom på radio kl. 03.00 på natten ble jeg fryktelig, fryktelig fortvilet. Det er den verste natten i mitt liv. minst like ille som jeg husker det var da faren min døde. Da jeg var bare 5 år gammel. Øyvind Langaas "

1

" Jeg skulle tilfeldigvis se på tv den dagen, det kom opp på skjermen eksplosjon I oslo. Jeg løp opp for å fortelle foreldrene mine det. Når det med utøya skjedde var det så uvirkelig og ikke minst urrettferdig. Jeg har en siste ting å si som jeg har brent inne med i flere månender, du vil aldri vinne ABB!! "

1

" Var akkurat på vei ut døra for å dra på besøk til familie, da jeg skjekket NRK.no som meldte at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. At det faktisk var en utført eksplosjon begynte de første å synse om på radio da vi satt i bilen. Og da vi i timene etter fikk høre om Utøya ble jeg fyllt av av en blanding av forvirring og tristhet, og ikke minst uforståelighet. "

0

" En stor del av storfamilien var samlet på multemyrene ved hytta. Da vi rastet med kaffe og mat kom melding fra minstesøster; om min sønn og jentan va i Oslo? Storesøster fikk samtidig tlf fra sin datter som hadde hørt om eksplosjonen på nyhetene, Da fikk jeg bekreftet at mine barnebarn og sønn hadde vært ved Oslo city og nå trakk vekk fra bykjernen. Vi var i sjokk! Men da vi spiste middag samme ettermiddag og neste uromelding kom fra Utøya, var jeg sikker på en sammenheng og at dette var en manns avsindige ugjerning. Helt ufattelig og vanvittig ubehagelig å være en slags tilskuer til et drama som ingen ende får. Denne dagen vil alltid bli husket og alltid vil da tankene gå til alle de som ble skadet på alle måter, og alle pårørende. "

0

" Radioen sto på. Gikk inn på nettet og så all forvirringen, først VG-Huset, så bygget som har helikopeterplatform, før den endelige beskjeden om Høyblokka. Så at det kom meldinger om skudd og at det ble bekreftet en situasjon på Utøyta. Med melding om 5-6 drepte til vitneutsagn som hadde sett minst 50(som igjen ble korrigert til 6-7. Reagerte på at 'normal' prosedyre (sperre alle utfartsveier fra Oslo) ikke var fulgt. Håpet i all elendigheten at dette ikke var et 'ekstrem muslimsk' angrep. Tenkte på alle mine muslimske venner, om hvor tøft de ville få det... Så kom tristheten, all denne flotte ungdommen som skulle være Norges ryggrad i årene som kommer.... "

0

" Var på visning i en gammel borg, da jeg fikk en SMS fra mine foreldre om at Oslo hadde opplevd et bombeangrep.Det virket helt virkelig, og jeg håpet i det minste at det hadde vært en ulykke. Resten hørte vi over nettradio i bilen hjemover, først da vi kom hjem forstod vi litt av hvor stor tragedie det var da de første bildene fra NRKs helikopter over Utøya be vist. "

0

" Jeg hadde akkurat kjøpt meg sko da telefonen om bomba kom. Etterpå så jeg at de hadde roser under sålene. De ble i seg selv et minne, ikke minst om samholdet og rosetogene i etterkant av tragedien. "

0

" Me var heime. Sonen min såg på Tour de France på fjernsynet. Han ropar frå stoga: 'Det har vore ein eksplosjon i Oslo' Ettermiddagen og kvelden gjekk med framom fjernsynet. Me trudde mest ikkje det me såg. I starten var alle usikre på kva som utløyste eksplosjonen og det kom ulike meldingar samstundes som ein såg direkte frå regjeringskvartalet. Då dei fyrste meldingane frå Utøya kom var det som om redsla og det uhyggjelege krabba under huda. Dei symjande ungdomane i vatnet som flykta frå det som hende der ute. Hjelpemannskap og blinkane blåljos. På eit tidspunkt slo me av fjernsynet for å skjerme dei minste borna. Var det nokon frå Tokke som var på AUF leir? Dagen etter fekk me meldinga om at klassekameraten til sonen min var sakna på Utøya. Tårene kjem berre ein tenkjer på hendingane 22.juli 2011. "

0

" Været (fordi vi trodde første smellet var et tordenskrall), lydene, TV, forvirringen, sirenene, oppdateringene. Uvirkelig og uhyggelig. Hele familien var i tillegg spredd over hele Norge, minstejenta heldigvis på ferie på Mallorca. Nei, det var en helt spesiell dag som aldri glemmes. "

0

" Jeg var på hytta, vaket opp koppene,mens mann og minstelønn var ute og spilte badminton. Jeg hørte på radioen da de første meldingene kom inn om jeg slo på TV 'en og var nærmest i sjokk. Etter en stund begynte det å tikke inn sms' er fra venner i AuF og Ap om det var skyting på Utøya og at jeg ikke måtte ta kontakt med de, da de gjemte seg. Det ble et fryktelig døgnogetterhvert som tallene på drepte og det gikk opp for en at man kjente mange av ofrene og deres familier ble det bare trist. "

0