HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" BBC World Service var god å ha, de sendte kontinuerlig direkte. Skulle gjerne vært hjemme og delt det vonde med familie og venner. Det varmet som nordmann i utlandet å få medfølelse fra kolleger, både fra de lokale og andre utlending, alle hadde fått med seg nyhetene. "

0

" Jeg kom til LIPA etter et OL arrangement, og traff paa en annen nordmann som fortalte meg om bomben i Oslo. Jeg ble veldig forvirret, men tenkte foerst at det var en liten bilbombe og haapet at ingen hadde kommet til skade. Kom meg hjem og fikk sett paa bbc online og skjoente etter hvert omfanget av bomben. Nyheten om Utoeya gikk ikke ordentlig inn paa meg foer dagen etter, som ogsaa var bursdagen min. Gikk til sengs 22. juli og trodde det var 10-11 drepte paa Utoeya, vaaknet opp paa loerdagen til tallet 90 og begynte aa graate. Hadde planlagt aa feire bursdagen min to maaneder i forveien og hadde venner som kom fra London for aa feire med meg, men jeg ville ikke feire. Da sa en venn til meg at 'the whole point of terrorism is to disrupt your day and scare you from living your life. By letting it, you're letting him win.' Saa jeg bestemte meg for aa feire bursdagen min likevel, skaalte for ofrene og lot ikke gjerningsmannen vinne. "

1

" Satt på datarommet da en av mine spidere plukket opp at mange begynte å twitre om en eksplosjon i Oslo. Satte en TV på NRK og en TV på TV2 og fulgte begivenhetene da mine spidere plukket opp at noen skjøt med våpen på Utøya og man ble bedt om ikke å ringe dem man kjente der i frykt for avsløre hvor folk gjemte seg. Fulgte begivenhetene frem til neste morgen i alle forum. Opprinnelig var jeg overbevist om at dette måtte være en gal muslim. Det hadde i så fall revet dette landet i biter. Da det viste seg å være en nordmann endte det opp med å trekke oss nærmere hverandre. Jeg fryktet også at Regjeringen ville utnytte hendelsen til å ytterligere begrense våre friheter (Jamfør Datalagringsdirektivet, ACTA m.m.), men i alle fall utad holdt de hodet kaldt og bar seg med verdighet. "

0

" Jeg kom tilbake til pulten min etter et møte og sjekket kjapt nettsidene før jeg etter planen skulle dra hjem. Overskriftene slo i mot meg, og jeg skjønte ingenting. Begynte å ringe hjem til venner i Norge og følte meg svært ensom som eneste nordmann på kontoret. Om det var en dag jeg skulle ønske jeg var i Norge for å kunne vise min støtte var det 22 juli. "

0

" Det var en aldeles uvirkelig opplevelse å høre om eksplosjonen i regjerningskvartalet. Etterhvert kom også usikre meldinger om at noe også skjedde på Utøya. Etter hvert som omfanget av tragedien ble klarere så kom følelsen av fortvilelse og rådvillhet. Dette kan ikke skje i Norge! Det var også stor usikkerhet om hvem og hvor mange gjerningsmenn det var. Jeg ble lettet da jeg forsto at det var en etnisk født nordmann som sto bak. "

0

" Det kunne umulig være sant at lille Norge var blitt utsatt for terror, og av en nordmann. Følte godt å ha barna mine rundt meg, men trist med tanke på de de som var blitt rammet av terrorens onde handling. "

0

" Plukket bær i hagen til dattera da det drønnet over hele Oslo-gryta. 'Merkelig tordenskrall' tenkte jeg, 'eller sprenger de i tunellen ved Sentralstasjonen?' Hørte alarmer som gikk, og ambulanser, men reflekterte ikke mer over hendelsen før jeg vel en halv time senere kjørte vestover E18. Møtte først to ambulanser, så fire-fem til. 'Merkelig så mange trafikkulykker det er i dag da' tenkte jeg og slo på bilradioen. Da forsto jeg at ' noe' hadde skjedd. På vei hjem til Horten begynte meldingene om skyting på Utøya å komme. ' Dette må det være en gal nordmann som har gjort' var mine første tanker, stemte liksom ikke med 'internasjonal terrorisme'. Satt klistret til TV-skjermen resten av kvelden og natta. "

0

" Våkna opp noen minutter etter at bomben smalt. Forvirringen og redselen for at det var et islamistisk angrep rådet. Fullstendig panikk da jeg fikk høre om skyting på Utøya ettersom jeg hadde venner der ute. I likhet med mange ble jeg til dels lettet da jeg fant ut at det sto en nordmann bak, ettersom det betydde at vi ikke ville få en bølge med represalier. "

0

" Vi skulle tidlig opp og reise langt neste morgen. På grunn av tidsforskjellen var det allerede sent da de første tekstmeldingene tikket inn, først om bomben, så om skytingen. Jeg var redd fordi vi hadde venner som var på Utøya og som vi sendte tekstmeldinger med mens de gjemte seg. Frykten for at noe skulle skje med dem var uutholdelig. Vi følte oss hjelpeløse ettersom de viktigste nettsidene var blokkerte, og fordi vi befant oss så langt hjemmefra. Det ble en søvnløs natt, og neste morgen måtte vi støtte oss på hverandre for å komme oss til neste destinasjon i et fremmed land. Kinesere vi møtte viste oss stor medfølelse i en tid hvor de selv var preget av sorg over mange tapte liv i en stor togulykke 24.juli, som myndighetene forøkte å sensurere nyheten om. Istedet var det fjeset til en nordmann som preget hovedoppslagene i Kina. "

0

" Vi sat på kjøkkenet og åt middag. Høyrde dei første meldingane på NRK1, alvorleg mannsrøyst, sakte tale, om eksplosjon i REgjeringskvartalet. Vi sprang opp i stova og slo på TV, sat som fjetra resten av dagen/kvelden. Vakna til nyheita om over 80 døde. Det var uverkeleg, skremmande. Hadde magekjensle på at det var ein ekstremistisk nordmann før det blei bekrefta. "

0

" Sat og oppdaterte meg på nyhendebiletet, nesten på veg ut døra - så kom framsida på nettsidene med bombeeksplosjon i Oslo. Eg vart berre sitjande utover ettermiddagen og følgde med. Orienterte meg om vener i Oslo, meir og meir forvirra og uroa. Fylgde med på Twitter der det etter kvart kom forferdelege meldingar frå Utøya, retweeta av gamle AUF-arar som fekk rapportar. Måtte etter kvart reise heim, fylgde med og var etter kvart nesten letta over at det var ein nordmann og ikkje ein muslim. Sovna på sofaen til slutt med TV-en på, vakna midt på natta av pressekonferansen der politidirektøren offentleggjorde det dei då trudde var dødstalet. Berre gret og gret utover morgonen og heile helga etter som dei grufulle historiene kom fram. "

0

" Skrudde på tv'n om morgenen og så nyhetene om at det hadde vært en bombeeksplosjon i Oslo sentrum, samt skyting på Utøya. Det hele virket fjernt og uvirkelig. Dette kunne vel ikke skje i Norge? Tror det hjalp litt at jeg var i utlandet da det skjedde, ble en liten avstand. Mye av ferien gikk med til nyhetene etter det... "

0

" Jeg satt i stua å så på tour de france da jeg hører om at det hadde vert en eksplosjon i oslo. jeg hentet inn hele familien som satt ute for å se på nrk. jeg var ganske sikkert på at det var en bombe men at det skulle være en nordmann som sto bak alene hadde jeg aldri trodd. "

0

" Husker jeg satt å så på Tour de France da det kom inn meldinger på skjermen om en eksplosjon, i vg bygget som det da stod, men senere viste seg å være regjeringskvartalet. Tenkte det bare hadde vært en gasseksplosjon eller lignende. Dro for å ta sol på solariumet da de sa over radioen at det var hørt skudd på utøya, da begynte jeg å skjønne at noe ikke var som det skulle. Tenkte ikke værken at det kunne være en nordmann eller en utlending, bare skjønte ikke helt hva som skjedde å hvem det kunne være. Fulgte med på nyhetene døgnet rundt får å få med meg hva som hadde skjedd. Fryktelig, når det enda var en fra min lille by som var blitt drept. "

0

" Var i bilen på vei til samboeren min sin dødssyke mormor når vi hørte nyhetene. Tenkte at jeg håpte det var en nordmann som hadde gjort det. Satt på sykehuset og så nyhetene hele kvelden. "

0

" Da nyhetsmeldingen sa det var en nordmann bak disse handlingene, var det med en gang klart resultatet av innvandringspolitikken og at Norge ikke lenger var isolert fra store globale problemer. "

0

" Det var ferie og hele familien vår var samlet dvs. barn, sigerbarn og barnebarn. Vi var på feriestedet vårt, et småbruk på Bømlo og ventet besøk av 2 foreldreløse afghanske barneflykninger. 2 brødre, hvorav den ene har vi hatt kontakt med i flere år, mens den yngste nettopp hadde kommet til 'trygge' gode Norge etter en lang og farefull flukt. Det var en grufull og ufattelig hendelse som skjedde denne dagen, og på toppen av det hele, det å få besøk av disse guttene med sin grufulle og selvopplevde historie, så ble dette helt surrealistisk. Ufattelig hva enkelte mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, enten det nå er taliban eller en etnisk norsk nordmann. "

0

" Da jeg leste om dette, på nrk.no så reagerte jeg med sjokk og avsky. Det var for uvirkelig at dette kunne skje,i norge av alle plasser. Jeg reagerte med sjokk og vantro når jeg fant ut at det var en etnisk nordmann, av alle som sto bak. Jeg så dagsrevyen på nett-tv. Det var forferdelig å se alle de skadde påutøya og skadene på regjeringskvartalet. Mine tanker gikk til de pårørende, jeg skrek mine modige tårer,jeg var i sjokk. .Nå i ettertid, så håper jeg bare at han aldri vil komme ut igjen. "

0

" Jeg skulle møte ei venninde for vi skulle kjøpe is. Mens jeg ventet sjekket jeg facebook. Den første statusoppdateringen jeg så var fra ei som bor i Oslo: BOMBE I OSLO SENTRUM? HVA SKJER? Videre sjekket jeg vg.no og nrk.no, men ingen av de nettstedene nevnte noe om noen bombe. Jeg ble veldig forvirret, bombe i Norge? Hvem vil bombe oss? Det kunne ikke være sant, søskenbarna mine var i Oslo, jeg tenkte på dem. Jeg møtte vennina mi og vi ringte til de som var i Oslo, de sa at de hadde hørt et smell, de hadde vært på Narvesen, det hadde rista litt i vinduene. Så hadde de sett folk løpe.Jeg kjente ikke noen direkte av ofrene. Men som de fleste kjente jeg noen som hadde mistet en eller flere. Angrepet som kom på folket og landet som jeg er så stolt og glad i knuste no inni meg. Måten det Norske folk taklet terroren på gjorde at stoltheten til å være nordmann ble større. "

0

" Hørte først om regjeringsbygget og tenkte både muslimer eller en som har mislikt staten. Så kom mld om Utøya og da sjønte jeg ingenting! Heller ikke etter nyheten om at d var en nordmann som har gått berserk skjønte jeg noen ting! Hva i helv... tenkte jeg bl.a. Dette er d sykeste jeg har hørt om i min tid hvertfall! Til de døde: R.I.P. "

0