HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Jeg hadde akkurat blitt hentet på togstasjonen på Lillehammer av min svigerinne og svoger. Vi skulle kjøre derfra til Averøya da vi hørte på p4 i bilen at det hadde eksplodert en bombe i Regjeringskvartalet. Da tenkte jeg Al quaida står bak. Pokker ta dem. Da jeg hørte om skytingen på Utøya ble jeg redd og lei meg. Da jeg er med i Norsk Folkehelp kjente jeg godt til minst 3 av de som var sanitetsmannskaper der. Jeg bare håpet at de var i god behold. Da jeg hørte at unge folk hadde blitt skutt da holdt jeg på å gråte av fortvilelse.Radioen stod på hele tiden for å vite mer om bombeeksplsjonens omfang og om skytingen på Utøya.Det var en trist og sjokkpreget gjeng som ankom Averøya den dagen. "

0

" Min Mann ringte meg på jobben idet jeg pakket sakene for å kjøre hjem. 'Da ist was in Oslo passiert..' Først da jeg var hjemme og hadde fått med meg nyhetssendingene skjønte jeg hvilken brutalitet hjemlandet mitt var blitt utsatt for. Hele helgen var preget av lamslåtthet, vantro og ikke minst tristhet. Lengtet etter å være i Norge da.. Jeg kjente ingen av ofrene personlig likevel viste tyske venner stor medfølelse. "

0

" Jeg var på jobb for Aker Solutions, og jobbet nattskift. Min kollega og jeg kikket innom nettet for og se norske nyheter da det kom opp at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Vi skjønte ikke alvoret med en gang, men så etterhvert utover natten (9 timer tidsforskjell ) den uvirkelige hendelsen som bare ble værre og værre. Husker vi fikk mye sympati av våre Russiske kollegaer som også var sterkt preget. Det var stærkt å komme hjem til et Norge i sorg. "

2

" Jeg og faren min var på vei hjem etter å ha vært på besøk hos besteforeldrene mine på vestlandet. Dette året hadde jeg valgt å bli med ham dit i stede for å dra på sommerleir på Utøya. Like etter vi har kjørt forbi Gol satte vi på radioen for å høre 3-nyhetene. Da hører vi at det har vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Min første reaksjon er at det må ha vært noen slags ulykke. Vi følger med på nyhetene på radioen, og jeg sjekker nettavisene mens vi kjører videre hjemover.preget av stundens alvor. Vi stopper på Gjøvik for å strekke litt på bena. Da får jeg den telefonen jeg aldri vil glemme. Moren min ringer å sier at det skjer noe dramatisk på Utøya. Vi setter oss inn i bilen og lytter til radioen på vei hjem. Mens vi kjører kommer meldingen om at folk har blitt drept på Utøya. jeg er urolig for venner og kjente. Da snur faren min seg gråtende mot meg og sier. 'Jeg er så glad du ikke dro på Utøya i år, jenta mi.' Da klarer ikke jeg lengre holde tårene tilbake. "

1

" Første feriedag. Innom hotellet etter en bytur og før en middag. Resten av ferien ble veldig preget... Vi fulgte nøye med, noen av barna kjente barn som var savnet. De ble ikke funnet i live...... "

0

" Hadde en fantastisk flott dag på tur i Husedalen med 3 flotte ungdommer: Ingrid, Helene og Marie. Samme ettermiddag tok vi båten fra Kinsarvik til Utne. Det var i bilen på vei til Utne vi først hørte om eksplosjonen i Oslo. Det hele var så uvirkelig der vi satt med utsikt over Hardangerfjorden og alt var bare fredelig og godt rundt oss. Ungdommene dro neste dag til sommerskisenteret på Folgefonna og hadde en fin dag, men var veldig preget etter nyhetene som møtte oss lørdag morgen om alle som var drept på Utøya. Det var et veldig spesielt skue når vi reiste hjemover søndag i nydelig vær med flotte fjorder, fjell og nyplukka moreller - samtidig som det ble flagget på halv stang overalt. Det var mange tårer som ble felt i bilen på veien hjem. "

0

" Satt i drosja på vei til flyplassen, på vei til sommerferie med familien. Drosjesjåføren sa han håpte vi ikke skulle fly til Oslo, men det skulle vi.. Fikk med oss de første meldingene om skyting på Utøya før vi gikk ombord. Da vi landa sto det at 16 personer var antatt skutt. Vi var i sjokk. Var også litt utrygg da vi måtte vente 2 timer på Gardemoen på neste fly, uten at vi visste enda om det var flere bomber og flere terrorister. Vi var letta da vi kom trygt frem, men ferien ble naturlig nok sterkt preget av de mange sterke nyhetene... "

0

" Hadde flydd 40 min innenlands i Tyrkia,mellomlanding i Istanbul. Da jeg hentet bagasjen for å dra videre til insjekk for flyet til Oslo skrudde jeg mobilen på. Der var det en rekke anrop fra mine foreldre som jeg reiste fra for 1 time siden og jobben. Ringte min far og han fortalte hva som hadde skjedd. Da sa han kunn om bomben som gikk av. Jeg logget meg på nettavisen, der stod det om eksplosjonen. noen minutter seneter oppdaterte nettsiden seg. Da stod det om at en mann i Politi uniform skyter på en øy utenfor Oslo. Mine tanker på det øyeblikket var å få kontakt med mine nærmeste som var hjemme i Norge. Var usikker på om jeg skulle ta flyet,men det gjorde jeg. Det var tydelig at alle var preget av det som skjedde hjemme om bord på flyet. Da jeg landet på Gardermoen var det en rekke kontroller før ankomsthallen. stemningen var ikke noe bra, tanken gikk til de pårørende. Hvem som gjorde dette,hvorfor. Den dagen vil vi ikke glemme. "

0

" Vi skulle tidlig opp og reise langt neste morgen. På grunn av tidsforskjellen var det allerede sent da de første tekstmeldingene tikket inn, først om bomben, så om skytingen. Jeg var redd fordi vi hadde venner som var på Utøya og som vi sendte tekstmeldinger med mens de gjemte seg. Frykten for at noe skulle skje med dem var uutholdelig. Vi følte oss hjelpeløse ettersom de viktigste nettsidene var blokkerte, og fordi vi befant oss så langt hjemmefra. Det ble en søvnløs natt, og neste morgen måtte vi støtte oss på hverandre for å komme oss til neste destinasjon i et fremmed land. Kinesere vi møtte viste oss stor medfølelse i en tid hvor de selv var preget av sorg over mange tapte liv i en stor togulykke 24.juli, som myndighetene forøkte å sensurere nyheten om. Istedet var det fjeset til en nordmann som preget hovedoppslagene i Kina. "

0

" Hardangervidda: Min mann og jeg teltet på 6 døgnet den 22.juli 2011, lykkelig uvitende om hva som skjedde i Oslo. Neste dag tok vi inn på en selvbetjent hytte for å tørke oss i regnværet. Jeg tok oppvasken sammen med ei fra Belgia, som mente hun hadde hørt at noen sa at 90 var drept i Oslo. Jeg ble forvirret og slo det først bort som en språkelig misforståelse, men litt senere på kvelden kom det folk inn fra veien som kunne fortelle mye. En Radio kom fram. Det ble en trist kveld, men mange å kunne prate med i peisstua. Resten av turen ble sterkt preget av tanker om de skadde og omkomne, pårørende, regjering og kongehus. Mobilen ble flittig brukt der vi oppsøkte steder med dekning mer enn noen gang på våre vandringer i fjellet. "

0

" Trodde - når jeg hørte den første melding på radioen i bilen - at det var en eksplosjon pga. en gassleksje. Etter å ha kommet på jobb (på NRK) skjønte jeg etterhvert at det var terror. Sporten jeg skulle være med på å sende på NRK1/NRK2, ble streamet på nette i stedenfor, og med kommentatorer som var tydelig preget av situasjonen og som også var vitebegjærlig iht. hva som hadde skjedd. "

0

" Chattet med en kompis på facebook da det smalt i regjeringskvartalet, fikk også vite om Utøya gjennom han..Støttet hverandre gjennom våre første sjokkreaksjoner. Uvirkelighetsfølelse, ble fysisk uvel, sint og vitebegjærlig. Satt oppe hele natten og fulgte nyhetene i sjokk og vantro, holdt på å spy da det kom tall på over 80 døde..Utsatte feriereise hjem til vestlandet 2 dager,føltes utrygt å reise inn til sentrum..og var veldig preget av det hele. "

1

" Hvert år tilbringer vi sommerferien i Norge, mitt hjemland. På vår første feriedag ble vi ringt opp av venner i Nederland om hva som hadde skjedd. Av en eller annen grunn hadde vi bestemt oss for ikke å dra til byen den ettermiddagen! Vi fikk ett sjokk. Det gikk sterkt innpå oss og preget resten av ferien vår. Heidi Mürer, Wageningen, Nederlan "

0

" Stemningen på Gladmatfestivalen snudde brått da sms'ene tikket inn om det ufattelige som hadde skjedd både i Oslo og på Utøya.Dimensjonene av tragedien forsto vi ikke før lørdag. Flagg på halv stang fra vest til øst preget et folk i sorg. "

0

" Jeg var på ferie i Kristiansand, og var på hotellrommet da min bror ringte meg å ba meg sette på nyhetene. Jeg reagerte med vanntro, men så kom redselen. Redselen for hva som hadde skjedd,omfanget, om familien min i Oslo var ok, om det ville komme flere angrep, hvem var det som stod bak osv.Var vi under krig? Vi ble sittende på hotellrommet resten av den dagen i stedet for å gå i dyreparken, jeg måtte bare få med meg mer informasjon om hva som hadde skjedd. Og da skytingen begynte på Utøya, og antall drepte bare sted i antall, kom sjokket og den enorme tristheten. Resten av ferien ble preget av et tungt teppe av dysterhet og tristhet. Alle var stille og dempet. Det var et uvirkelig preg på hel tilværelsen, også i lang tid etterpå. "

0

" Jeg er fra Oslo, men var på ferie, på besøk hos min kjære familie. Vi hadde nettopp spist en god middag da jeg hørte om eksplosjoner i Oslo. Resten av dagen ble tilbrakt foran tv-skjermen med de uvirkelige bildene fra byen, og etterhvert den horrible nyheten om hva som foregikk på Utøya. Det preget, for å si det mildt, resten av ferien. "

0

" Registrerte via nettet at en eksploson hadde intruffet i Oslo. Senere ble vi sittende lyttende til en skurrende reiseradio og hendelsesforløpet. Tok en del tid før vi virkelig oppfattet alvoret ved situasjonen. dagen etter fikk vi høre antallet drepte på Utøya og katastrofen var et faktum. Reiste dagen etter hjem til Norge og fikk sms om døde og savnede vi hadde kjennskap til. Dette preget resten av ferien. "

0

" Var på besøk hos ei venninne for å delta på gladmaten. Vi hadde sovet ettermiddagslur og jeg våknet av at hun vekket meg med beskjed om at alle skrev på facebook om en bombe i Oslo. Den planlagte turen ut på kvelden ble byttet ut med timesvis foran tv-skjermen. Sjokk og vantro preget stemningen. "

0

" Var på vei hjem fra jobb på Sagene. Skulle på xxl, og bestemte meg i siste liten å dra på Alna fremfor Stortorvet. Hadde jeg valgt det siste hadde jeg tatt 37 bussen gjennom regjeringskvartalet like før bomben smalt. Jeg fikk vite om bomben ved at jeg ble oppringt av min søster som ville sjekke at jeg var i god behold, ettersom hun vet jeg ofte drar innom sentrum. TV sto på resten av kvelden og langt på natt, og jeg satt faktisk også å leste endel av manifestet på nett, da det ble offentliggjort hvem som sto bak. Dagene deretter var svært preget av et behov for å vite hvem denne personen var og hva som lå bak. Men det sterkeste var å rusle runden rundt hele det avsperrede området rundt regjeringskvartalet søndagen etter. Forbi skolen der jeg akkurat hadde avsluttet 5 års studier, og høre stillheten som preget byen... Avsluttet turen ved domkirken der det allerede var begynt å dannes et massivt hav av blomster. Mistet ingen jeg kjente, men tragedien virket likevel forferdelig nær. "

0