HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

Fortell oss hvor du var, hvordan du først fikk høre om terrorhandlingene og hva du følte.

Alle kommentarer som inneholder ordet "rundt"

Vis alle kommentarene

" Först det store smellet, deretter går det opp for meg og de rundt meg hvor galt det gikk. Helt uvirkelig. Og vondt. Hjemmelengselen trenger på. "

- Herra H 53 år Forvirret

" Var hjemme med min mann og mine to døtre og hadde huset fullt av venner og deres små barn, på det som skulle bli en kjempetrivelig sommerhelg med besøk fra mange kanter av landet. Vi fikk ikke sett noe TV pga at vi ville skåne barna, og derfor satt vi rundt omkring og leste nettet etter tur og det la en demper på hele stemninga både fredag og lørdag. Det var rystende og trist. "

- Tove Alice Johansen 33 år Vitebegjærlig

" Å være i et godt bevart eternitthus, med gode mennesker, utsikt mot sommerblomster og vannet, og fjordhester som nærmeste nabo, var kanskje den beste og tryggeste plassen å være når de hjerteskjærende nyhetene begynte å komme. Så bruktes moderne teknologi for å sikre at kjære rundt om hadde det bra, og kjenne varmen og omsorgen som også var der ute. Det var medisin og balsam når det reiv i sjela. "

- Karianne 39 år Trist

" Eg deltok på festivalen Jakobs Dagar saman med koret mitt, Via Vitae. Vi skulle ha stor midnattskonsert i Pedersöre Kyrka kvelden 23. juli. Då vi fekk høyra om det som hadde skjedd i Oslo og Utøya, valde vi å markera det. Vi avslutta midnattskonserten med å syngja Ja, vi elsker. Dei rundt 500 i publikum reiste seg før me song, og blei ståande. Det kjentes riktig å få syngja nasjonalsongen då. http://www.youtube.com/watch?v=6M6i8SzihI4 "

- Hallvard Lid 25 år Trist

" På vej hjem fra job, ringede min mor og berættede omkring hvad som var händt i Oslo; Koblede mig øjeblikkeligt på NetRadio (NRK P1) og det var starten på mange timers uvirkelig mardrøms-oplevelse jeg aldrig i mit vil opleve igen. Jeg husker at da jeg kom til Brussels (rundt 17.30) hørte jeg de første berættelser om skud på øen, forsvant alt som i en døs, og hvad vi hørte var så uvirkeligt og fjernt.. Hvad som er tydeligt var jeg vågnede kl 3 på natten til Politichefens pressebriefing (i det mørke rum) hvor han nævnte det store antal døede.. Dagene efter var utrolig svære; vigtigt var dog at opleve den fællesføelse som jeg oplevede igennem medierne (Nrk TV og Radio) og igennem mine arbejdskollegaere i Oslo. Karma og fællesskab er universel. "

- Frej 33 år Forvirret

" 22. juli bodde jeg i en tømmerhytte i den canadiske villmarken. Fra en nabo fikk vi først dagen etter høre om de omkomne i Oslo og på Utøya. Vi trodde ikke naboen, mente at noe så grusomt ikke kunne skje i vårt lille trygge land. Som alle andre nordmenn i utlandet ringte vi hjem. I tiden etterpå følte jeg meg så uendelig langt hjemmefra. Det var sårt å ikke være i Norge. Jeg skulle så gjerne ha vist min medfølelse og deltatt i rosetog. Norge ble hovedoppslag på canadisk radio i tiden fremover, og i Whitehorse ble det lagt ut kondolanseprotokoll. Det var godt å se omtanken rundt oss. "

- Anna Tøite Sandven 32 år Forvirret

" Vi hadde kommet til Icmeler denne morgenen og var på en tur rundt i byen for å bli kjent. Vi satt på en restaurant, da kelneren fortalte at han hadde sett på nyhetene ombomba i Oslo. Da hadde det ikke skjedd noe på Utøya enda. Vi gikk tilbake til hotellet vårt og satte på BBC news og fulkte med hele ettermiddagen og kvelden. Det ble en litt merkelig ferie. Alle snakket om dette. "

- Arild Hegerberg 54 år Vitebegjærlig

" Husker jeg satt og så på tv. Plutselig er det nyhetssendinger om bombe i Oslo. Etterhvert som det går opp for meg hva som har skjedd blir jeg mer og mer redd, da jeg selv egentlig kommer fra Oslo og har størsteparten av min familie i nærheten. Senere kommer det inn meldinger fra venner på Utøya på facebook om at vi ikke må ringe dem, da det er en mann som skyter vilt rundt seg og de prøver å gjemme seg. Jeg mistet mange venner og jeg skulle egentlig selv vært der. "

- Yvonne Iversen 25 år Redd

" Jeg var hjemme med mann, barn og ei venninne. Jeg og venninna mi hadde lagt ut turkart utover gulvet og pekte ut steder. Så sier min mann som ser på nyhetssendingen at det har gått av en bombe i Oslo. Resten av ettermiddagen ble brukt foran skjermene. Venninna mi ringte senere på kvelden og dro meg med ut på tur. Vi gikk turen rundt naturstien, hylte opp når lemen pilte over stien, og jeg plukket og spiste modne multebær. Hverdagslige, normale og naturlige ting å gjøre, men samtidig vite at ALT var forandret. Senere tikket det inn en SMS fra fylkesmannen og kriseberedskapsgruppa kom sammen. Ingen direkte berørte i vår kommune, selvom mange hadde venner, nevøer, nieser og barnebarn på Utøya. Men det var på en merkelig måte godt å kunne gjøre noe i situasjonen. "

- Maia 43 år Vitebegjærlig

" Reiste rundt alene i USA. Fikk melding fra mamma i Norge og folk jeg hadde møtt på turen. Hadde ikke sett nyhetene selv så løp desperat rundt for å finne internettkafe. Satt klistret foran skjermen og gråt og hulket høyt i flere timer. "

- Ragnhild Zeigler 26 år Trist

" Hørte en smell og så glass ble knust i butikkene rundt meg. Skjønte ikke helt hva det var. Sendte sms til datteren min som heldigvis fortsatt var på hotellet sammen med venninnen sin. "

- Grethe Osborg Ose 39 år Forvirret

" Jeg kunne ikke tro det var sant! Jeg satt ved 16:30-tiden på havnen i Mariehamn med min iPad på fanget. Det var så det nesten ikke var til å tro at en bombe hadde blitt detonert utenfor regjeringsbygget. Vi spiste middag på et hotell i Mariehamn da vi begynte å få inn nyheter om skytingen på Utøya. Senere på kvelden reiste vi med skip fra Mariehamn til Helsinki. Alle nasjoner samlet seg rundt TV-skjermene ombord, også turister fra ikke-skandinaviske land som ikke forstod hva som ble sagt på TV-en. Alle var like sjokkerte og registrerte med vantro at lille Norge hadde blitt angrepet på denne måten. Tilbake i Stockholm ble vi møtt av bevæpnet politi foran den norske sjømannskirken. Alt sammen var så uforståelig og veldig, veldig trist. "

- Kari Aalerud 59 år Forvirret

" Jeg var på vei hjem fra jobb da jeg høte smellet. Det kjentes gjennom hele kroppen. Plutselig vasset vi i glass fra knuste ruter. Stillheten i Karl Johan kommer jeg aldri til å glemme. Stillheten, og redselen i ansiktene rundt meg. "

- Karoline 39 år Forvirret

" Jeg og flere med meg var på vm i Tae kwon do i Dallas Texas, vi fikk først høre om eksplosjonen i regjeringskvartalet via sms og nettaviser, det var sent på kvelden og det var helt uvirkelig. Vi fulgte med på frustrerende amerikanske tv nyheter og norske nettaviser, vi var helt satt ut av dette. Etter at vi hadde lagt oss begynte smser å tikke inn om Utøya, vi våknet til over 100 døde mennesker. Vi klarte ikke å sette ord på det som var skjedd.. På åpningen av mesterskapet ble det avholdt et minutt stillhet til minne om de omkomne, det var vanskelig å forholde seg til så langt borte. Ville det skje mere? Hva var det neste? Var spørsmål som surret runt oss. Amerikanere og andre deltaker nasjoner kom og gav oss klemmer. Og vi deltok i mesterskapet med sørgebånd rundt armen. "

- Fred 34 år Vitebegjærlig

" 22.juli jobbet jeg på en av Hurtigrutene. Jeg hadde akkurat tatt pause da venninna mi ringte og sa at en bombe hadde gått av i Oslo. Jeg trodde ikke på henne først, men da jeg så nyhetene ble jeg lamslått. Jeg forsto ikke hva som hendte, og jeg ba en stille bønn om at ingen jeg kjente hadde blitt skadet. Etter en stund tikket det inn forferdelige nyheter om skyting på Utøya. Jeg ble med ett veldig vár på at vi ikke kunne skru av det ene fjernsynet, slik at hver pause måtte vi enten snu ryggen til, eller stirre ned i matfatet for å ikke miste apetittet. Vi var 'innestengt' på båten, og vi var omringet av tragedien. Vi la armene rundt hverandre, selv om vi ikke hadde blitt godt kjent, og vi gråt for Oslo, Utøya og Norge. "

- Paula Mikalsen 22 år Forvirret

" Jeg våknet opp den morgenen med en forferdelig følelse. Jeg hadde hatt mareritt om at det gikk av en bombe i Oslo og jeg løp livredd rundt i gatene. Senere på dagen da meldingene begynte å komme, fikk jeg frysninger og tenkte på det jeg hadde drømt. Så kom meldingene om Utøya. Det var helt uvirkelig. Jeg har bodd i Oslo i mange år, og har i sommer flyttet tilbake hit. 22 juli i år skal jeg være med på minnemarkeringen på Rådhusplassen. "

- Marita 31 år Trist

" Var på feire i New York med veninnene mine da kjæresten ringte meg fra Norge og fortalte hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Det første jeg gjorde var å ringe Mamma, som pleier å gå gjennom området hjem fra jobb rundt tidspunktet det skjedde. Heldigvis hadde hun tatt fri akuratt den dagen og var lykkelig uvitende i Sverige sammen med Pappa. Da vi forstod at også Utøya var angrepet dro vi til sjømannskirken i New York for å møte andre nordmenn og prate om hendelsene og prøve å forstå. "

- Mathilde Høgh Prestbakmo 22 år Redd

" Det startet med at jeg logget inn på FB og leste den første statusoppdateringen: 'Er i sjokk - men er ok'. Scrollet fort nedover og fandt ut av hva som hadde skejdd. Begynte å skrive rundt til familie og venner for å sjekke at de er ok. Chatter med en venninne og så begynte "

- Ann 34 år Forvirret

" Trodde ikke på det først da kollegaen fortalte meg at en bombe hadde gått av i Regjeringskvartalet. Ringte mor for å høre hva som hadde skjedd- da kom meldingen om at det kom meldinger om skudd på Utøya. Jeg husker jeg håpet så inderlig at gjerningsperson ikke var av utenlandsk opprinnelse. Det var en helt absurd ettermiddag. Det gikk ikke riktig opp for meg hva som hadde skjedd før etter et par uker. Man gikk på en måte rundt i sjokk. Lenge. "

- Mari Wøien 21 år Forvirret

" Var på jobb på Ortopedisk avd på Nordfjord Sykehus. Vi hadde Malacoff festival, stille og fredelig på jobb. Tv en sto på i bakgrunnen og så begynte vi å lese om en eksplosjon i Oslo men ingen visste kva det var...senere hørte vi på nyhetene om mulig skyting på Utøya.. Vi var to stykker på jobb og vi var paralyserte foran skjermen, helt tafatte og at det var mulig at dette kunne skje i fredelige Norge. Husket etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet at eg sa at 'det er vel en som ikke er helt enig'...men visste jo ikka kva dette dreide seg om. Hele helga var vi kun opptatt av det som hadde skjedd på jobb, ble ikke mye jobbing, heldigvis ikke travelt på avdelingen.. Så mye hat fra en person, helt ufattelig og trist. og når man har en i nærmiljøet som mista livet sitt der tillags med andre rundt omkring i landet. "

- Anne Karin Vangberg 42 år Forvirret

Søk i kommentarene:

Antall forekomster av utvalgte ord

Oslo ( 1075 )
fikk ( 811 )
Utøya ( 680 )
tv ( 668 )
Satt ( 594 )
Hørte ( 523 )
hjem ( 506 )
Norge ( 429 )
gikk ( 414 )
skjedd ( 410 )
dagen ( 393 )
helt ( 352 )
bombe ( 326 )
regjeringskvartalet ( 313 )
nyhetene ( 313 )
Trodde ( 297 )
Hele ( 295 )
tenkte ( 293 )
jobb ( 281 )
kvelden ( 266 )
vei ( 241 )
sa ( 239 )
bomben ( 238 )
hjemme ( 236 )
Ringte ( 236 )
se ( 235 )
uvirkelig ( 234 )
veldig ( 227 )
skjønte ( 223 )
eksplosjon ( 223 )
første ( 222 )
skjedde ( 205 )
radioen ( 200 )
resten ( 197 )
NRK ( 192 )
fulgte ( 190 )
aldri ( 187 )
venner ( 186 )
senere ( 184 )
Alt ( 184 )
måtte ( 183 )
redd ( 183 )
litt ( 179 )
dag ( 177 )
gått ( 176 )
ferie ( 173 )
skyting ( 170 )
høre ( 166 )
begynte ( 165 )
fortalte ( 158 )
trist ( 156 )
kjente ( 155 )
sjokk ( 153 )
akkurat ( 152 )
sentrum ( 152 )
sms ( 149 )
Slo ( 145 )
sammen ( 144 )
nyheter ( 143 )
juli ( 139 )
flere ( 138 )
radio ( 137 )
langt ( 126 )
følte ( 126 )
bilen ( 124 )
rundt ( 124 )
sto ( 122 )
gang ( 121 )
folk ( 119 )
neste ( 117 )
smalt ( 116 )
tok ( 115 )
visste ( 115 )
komme ( 114 )
igjen ( 113 )
leste ( 108 )
ei ( 108 )
stod ( 107 )
familie ( 106 )
plutselig ( 104 )
forvirret ( 102 )
husker ( 102 )
Tour ( 100 )
dro ( 100 )
familien ( 99 )
eksplosjonen ( 99 )
byen ( 98 )
to ( 98 )
kommet ( 96 )
natten ( 96 )
France ( 95 )
jag ( 94 )
meldingene ( 93 )
via ( 91 )
etterpå ( 90 )
nyheten ( 90 )
skje ( 89 )
etterhvert ( 89 )
omfanget ( 89 )
och ( 88 )