HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg kunne ikke tro det var sant! Jeg satt ved 16:30-tiden på havnen i Mariehamn med min iPad på fanget. Det var så det nesten ikke var til å tro at en bombe hadde blitt detonert utenfor regjeringsbygget. Vi spiste middag på et hotell i Mariehamn da vi begynte å få inn nyheter om skytingen på Utøya. Senere på kvelden reiste vi med skip fra Mariehamn til Helsinki. Alle nasjoner samlet seg rundt TV-skjermene ombord, også turister fra ikke-skandinaviske land som ikke forstod hva som ble sagt på TV-en. Alle var like sjokkerte og registrerte med vantro at lille Norge hadde blitt angrepet på denne måten. Tilbake i Stockholm ble vi møtt av bevæpnet politi foran den norske sjømannskirken. Alt sammen var så uforståelig og veldig, veldig trist. "

0

" Jeg var på jobb som selger i butikk da en kunde kom inn. Han ønsket å få demonstrert lydkvaliteten på en dab-radio. Jeg slo den på, og fortalte litt om teknologien. Så gikk det opp for meg hva som ble sagt på nyhetssendingen, og jeg satte lyden på i hele butikken. Alle ansatte og kunder stoppet opp og lyttet med sjokk og forvirring til det som utspant seg. Flere kunder kom i dagene som fulgte og kondolerte, fra folk til folk, en utstrakt hånd i sorg. "

1

" Jeg er flamsk, menn bor i Tyskland. Jeg har studert ökologisk landsbruk i Aurland 2001-2003. Jeg har bursdag pa 22-07 og i 2002 doyde min mormor nar jeg var pa skuletur. I fjor spiste vi bursdagkake og sag vi pa TV Tour de France. Sa fikk vi tekstmelding om et explosjon i Oslo. Jeg gikk pa internet for a lese mer informasjon. Litt seinare fikk jeg vete om skjoting pa Utoya og har jeg sagt min kone 'Noreg har et stor Problem, tror jeg'. Jeg var forvirret og trist. Hvarfor i Noreg ??? Dei förste to - tre uke har jeg opplevet noko helt rart. Jeg tenkte pa Norsk igjen og Jeg hadde de veldig vanskelig med a snakke eller skrive Hollandsk eller Tysk. Jeg skal tenne lys pa sundag til minne av min mormor og alle offre av 22-07-2011! Jeg elsker Noreg!!! "

0

" Jeg satt i stua sammen med mamma og pappa, og hjemme pleier det som regel alltid å være nyheter på. Vi fikk med oss eksplosjonen i Oslo og satt på hver våres pc. Senere da klokken nærmet seg 18:00 ringte min bror til pappa og fortalte at han gjemte seg i vannkanten på Utøya. Jeg satt på rommet mitt i det øyeblikket der, men da jeg gikk ned så fortalte mamma og pappa meg om samtalen de hadde hatt med Torjus(broren min)... Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle reagere, jeg var forvirret og redd. Han hadde sagt 'Pappa, pappa! De skyter på oss! hva skal vi gjøre. hva skal vi gjøre?'... Etter det kom farmor og farfar for å passe på meg, sånn at mamma og pappa kunne reise opp til Sundvolden.. "

20

" Søstra mi ringte og sa det hadde gått av ei bombe i Oslo. Eg trudde sjølvsagt ikkje det var sant, men fekk snart sjå at det var det. Satt klistra framfor tv'en dei neste timane. Det var skremmande og uvirkeleg at mitt Oslo, som var min heimby i 15 år var blitt forvandla til det som likna ei krigssone. Intensivsjukepleiaren i meg ville på jobb og gjere ein innsats, noko eg visste var høgst nødvendig denne kvelden. Når eg dagen etterpå skrudde på tv'en og fekk høyre om massakren og talet på alle drepte vart eg sjokka, og så trist og sint om kvarandre.Har aldri før lengta så mykje til Oslo og Norge som eg gjorde den første tida etter 22.juli. "

0

" Jeg var uteenfor huset... Mamma kom ut og sa 'Kom inn, det har skjedd noe i Oslo!' Når jeg kom inn ble jeg jo selvsagt sjokert og syntes det var forferdelig og kjempetrist! 2 timer etterpå var det massemord på Utøya! Jeg tenkte: Hvilken gal og hjernevasket mann er dette? Denne dagen kommer jeg aldri til og glemme! -ErlendT. (Alversund, Hordaland) "

0

" jeg var og handlet på storsenteret da jeg hørte at det hadde skjedd en ulykke i Oslo. Etter enstund fikk jeg en telefon om omfanget av eksplosjonen og fortet meg hjem for å følge med på nyhetene. Det var så utrolig trist og uvirkelig.Fulgte med til langt på natt. Morgenen etter da det ble sagt at 80 mennesker døde på Utøya var ikke til å fatte. Dagene og ukene etter terroranslaget var som en vond drøm og livet sto på en måte stille. Er trist fremdeleles og tenker på de pårørende Måtte noe lignende aldri skje igjen, noe sted "

0

" Var nettopp kommet hjem fra en begravelse til en god venn,samtidig som det var 1års dag formin egen mors død..Fikk en tlf.fra en som jobbet i Regjeringskvartalet,han fikk sagt god-dag..og da smalt det.Hos meg var klokken 15.24.6 "

0

" Jeg sto i dusjen i Rjukanbadet og lyttet til musikk fra en radiokanal over høytaleranlegget mens vannet sildret. Hørte det ble sagt noe om bombe og Oslo. Jeg spurte de andre i dusjen om de hørte hva som ble sagt. Alle ble stille, men nei, ingen oppfattet noe mer. En gikk ut i garderoben og kom straks tilbake og sa: 'Det sies noe om en bombe i Regjeringskvartalet.' 'Hva? Det er jo på jobben min!' utbrøt jeg. Jeg kjente umiddelbart redselen og tenkte også straks på sønnen min som jobbet i nærheten av Regjeringskvartalet, men som jeg i neste øyeblikk kom på at antakelig var på et oppdrag i fjellet, hvis jeg ikke husket feil. "

0

" Skulle se Harry Potter film 7 del 2, men midt i filmen kom ble lyset slått på og personalet sa at politiet hadde sagt at alle skulle gå rett hjem. Fikk ikke vite noe om hva som hadde skjedd før jeg var hjemme og fikk hørt radio og sett nett-tv... "

1

" Jobbet på sykehjemmet da de viste bilder fra Oslo på tv. Selv om jeg har spassert Grubbegata mange ganger kjente jeg ikke igjen stedet. En kollega fortalte det var i Oslo og jeg kunne ikke forstå at slikt kunne skje. Jeg var både sint og trist. Fikk et øyeblikks panikk da jeg kom på at far og stemor bor 10 min gange fra Regjeringskvartalet. Lettelsen var stor når de tok tlf. Pg fortalte alt var bra. Etter hvert kom meldinger om skyting på sommerleir og antall ofre var til å begynne med ikke flere enn man kunne telle på en hånd, men når jeg så alle ambulansene som kjørte til Utvika fikk jeg en ekkel følelse da jeg skjønte at det gjaldt mange flere ofre. Jeg og kona satt oppe hele natta og fulgte med på nyheter og nettaviser. Sjokket var stort da det ble sagt 80 ofre "

0

" Jeg hadde nettopp kommet tilbake til leiligheten etter en kjøretime da mamma fortalte meg at en bombe hadde eksplodert i Oslo. Det tok litt tid før jeg faktisk skjønte hva hun sa, og jeg ble forvirret og redd. Nyhetene om Regjeringskvartalet og Utøya sjokkerte oss, mildt sagt. Resten av dagen fulgte vi med på BBC og ringte familie og venner hjemme i Norge. "

0

" Vi landet i Canada den 21. juli, og våknet dagen etter til meldinger om en bombe i Oslo. Da vi skrudde på TV'en og fikk se hva som var skjedd ble vi sjokkerte, mildt sagt. Og sjokket og rystelsen ble ikke mindre utover dagen. Da jeg i tillegg fikk vite at jeg kjente en av de omkomne ble det plutselig mer virkelig. Rart å være så langt borte under slike omstendigheter. Det la en sikker demper på ferien. "

0

" Vi var på Costa Blanca klinikken i Albir. Når det var min tur kom en av de Norske legene inn å fortalte at det hadde sprengt en bombe i Oslo. Vi ringte straks hjem for å høre t alt var bra med våre, og hva som ble sagt på nyhetene. Etter en tid kjørte vi inn til Benidorm for å få oss litt mat, og de viste bilder på TV av noe som så ut som en krigs sone og vi var selvsagt sjokkerte. Men etter en tid begynte bildet på TV skjermene å vise bilde fra Utøya, og vi rett og slett skjønte ikke hva det var som foregikk (ikke lyd på TVen i restauranten)Men vi fant ut at vi burde dra hjem å se på norsk TV hva som foregikk. Oppe i leiligheten fikk vi sjokk da omfanget gikk opp for oss. Vi ble sittende hele natten å se på TV, og fikk via Facebook opplysninger fra våre nermeste. Kommer aldri til å glemme den kvelden. "

0

" Det var noen fra Alta som ringte til oss som var på hytta og fortalte om at det hadde skjedd noe forferdelig i Oslo. Bygg var sprengt og folk var døde, ble det sagt. Mange tanker 'fløy' i hodet. Hva var det som skjedde, terror, var det som første jeg tenkte på. Med ett var verden satt på vent, og gleden og tryggheten forsvant. Det var bare redsel tilbake. I hvilket omfang ville terroren komme, var neste tanke. Vi slo på radioen for å følge tragedien. Det var som om verden sto stille da vi begynte å ane omfanget av tragedien. Noe fjernsyn hadde vi ikke på fjellet, men vi satt klistret til radioen. Etter mange timer begynte nyheten om tragedien på Utøya å bre seg. For en verden vi lever i tenkte jeg da. I trygge Norge klarer vi ikke å gi trygghet til uskyldige barn, unge og voksne som hadde reist til Utøya for å være sammen og bruke fritiden sin til beste for fremtiden for oss alle. Lære om det å drive politikk i et demokrati. "

0

" Fikk mld via FB fra USA faktisk - hadde ikke på tv, slo på og vart mildt sagt sjokkert - "

0

" Hadde akkurat sagt farvel til min datter som skulle dra ut av byen. Jeg tenkte det var bra hun var på veg bort, for etter det kraftige smellet regnet jeg med kaos i byen. Hun var på veg til SU sin sommerleir som skulle ha startet mandag 25. juli. På Utøya. "

1

" Vi snekret uthus på sommerstedet og hørte at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Vi hamret videre, men skjønte etterhvert at det var alvorlig. Jeg slo på TV, og da gikk rulleteksten om at det var skyting på Utøya. Resten av dagen var vi som lamslått. Jeg har aldri sett på høymesse på TV, men søndag satt jeg og lyttet til hvert ord som ble sagt. Har diskutert med venner i ettertid hvorfor vi fulgte så nøye med i nyhetene...vanligvis ser jeg ikke mye på TV. Vi var enige om at det var for å prøve å forstå at dette virkelig hadde hendt..det hele var så uvirkelig. "

0

" Vi snekret uthus på sommerstedet og hadde radioen på ute, hamret videre etter å ha hørt at det hadde vært en eksplosjon i Oslo, men etterhvert skjønte vi at det var noe alvorlig. Jeg gikk inn og slo på Tv og da gikk rulleteksten om at det var skyting på Utøya. Resten av dagen var vi lamslått. Jeg har aldri tidligere sett høymesse på TV, men søndagen satt vi helt paralyaert og lyttet til hvert ord som ble sagt. Jeg diskuterte med venner etterpå hvorfor vi fulgte så mye med på nyhetssendingene...vi var enige om at det var for å prøve å forstå...det hele var så uvirkelig. "

0

" Familien var på vei hjem til Ålesund, og hadde matpause på Dombås da vi så TV2s direktesending fra Olso sentrum. Var vel omtrent da ABB ankom Utøya... Det første jeg tenkte tror jeg var 'er det ikke flest mulig døde som er målet? Vet ikke den/de som har gjort dette at statlig ansatte kan slutte kl 15 om sommeren?' Så MOTIV var nok det første jeg stusset på, - og så lurte jeg selvsagt fælt på hvor mange som var omkommet/ skadd. I bilen i Lesjadalen noe senere sendte vi sms til min søster som jobber i Oslo, og fikk bekreftet at alle i hennes familie hadde det bra. Vel hjemme kom så de første rapporter om Utøya.. "

0