HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Min 11 årige datter skulle hentes på rideleier og var lykkelig over ett flott opphold og svært entusiastisk over å dele sine opplevelser med meg. Under avsluttningen og slipp av hestene på beite, tikket det inn anrop og sms fra min samboer og min mor om at det hadde sprengt en bombe i Oslo. Usikkerheten om hvor vi skulle kjøre for å komme oss hjem var stor. På hjemturen ble jeg oppdatert jevnlig på hvor ubeskrivelig tragisk det hele skulle bli samtidig som jeg forsøkte å skåne min datter for virkeligheten. Det var først når vi passerte Høvik, og en nesten tom E6 annet enn ambulansene som kjørte i skytteltrafikk til Utøya at det gikk opp for meg hvilken tragedie som hadde skjedd! Jeg kommer aldri til å glemme de fortvilte foreldreansiktene på tv den kvelden, jeg hadde hentet min datter hjem den kvelden, tankene går stadig tilbake til alle de som ikke fikk oppleve akkurat det. Vi vil aldri glemme! "

0

" Husker denne veldig godt. Var på tur med min bror og sammboer i Amerika for første gang. Var på ground zero to dager før, . 22 Juli var vi på frihetgudinnen. ekstrem sikkethets erklering for å komme ut der, men sikkert vanligt. veldig rart å komme ut når vi fikk bekreftet bomben via familie.. og utøya. . da vi kom hjem var alt snudd opp ned på osterøy der jeg bor. Trist. "

0

" Jeg var hjemme i Sørkedalen da jeg hørte drønnet og kjente at det ristet i bakken. Jeg var sikker på at lynet hadde slått ned like bak huset. Skulle egentlig møte en kompis på cafe på Youngstorget tidligere den dagen, men han ringte å avlyste. Ganske glad for det nå! Etterhvert som nyhetene tikket inn begynte man å skjønne hva som hadde skjedd. Absurd og uforståelig at noen kan gjøre noe slikt. "

0

" satt å så på tour de france da jeg fikk en telefon fra mormoren min som sa det var en bombe som hadde eksplodert i Oslo. Jeg ble forvirret og vi satt og følgte med på nyhetene. Etter hvert så jeg at det stod: skyting på Utøya. Umulig, tenkte jeg. Alt var ute av kontroll. Jeg ble veldig sjokkert, som sikkert alle i Norge på det tidspunktet. Bestevenninna mi og jeg måtte legge oss litt tidlig for vi skulle i brullyp neste morgen (23). Da jeg våkna neste dag så jeg det stod 83 døde. Jeg kunne ikke tro det jeg leste, hvilket menneske kunne finne på noe slikt? De neste dagene var triste , men fylt med kjærlighet Jeg er selv medlem i AUF og har blitt enda mer engasjert i politikk og kampen mot rasisme etter 22/7. det var en vekker. for oss alle. - Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan skape sammen. "

0

" var i magaluf i spania med en kameratgjeng, da en kompis i norge ringte å fortalte at regjeringskvartalet var sprengt i filler. Ble såklart redd, og var helt sikker på at dette da var en terroraksjon. 20 min etterpå kom vi inn på hotellrommet, slo på tv'en og så da bilder av Utøya. utifra spansk tv forsto jeg at det var mange ungdommer som var drept. Ble da veldig forvirret og redd. hadde ingen idè da om at det kunne være èn og samme mann som hadde gjort alt dette. resten av kvelden gikk vi med norsk flagg på armen, og titals mennesker kom bort å kondolerte, alt fra spanske til svenske turister. Forsto ikke omfanget av dette før han samme kompisen ringte fra norge igjen dagen etterpå. Da fikk jeg tårer i øynene, og ferien ble ikke på langt nær som planlagt. "

2

" Var hjemme over sommeren og moran min kom hjem og spurte om jeg hadde sett nyhetene. Hun sa det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Jeg spurte i hvilket land. Hun svarte i Oslo. Da noen midt på natten engang sa på Facebook at det var 80 døde på Utøya, trodde jeg vedkommende spøkte, og sjekket NRK.no bare for å være sikker så jeg kunne gå tilbake på Face og skjelle ham ut. Hovedoppslaget på NRK var at politiet hadde bekreftet 80 døde på Utøya. Satt og tenkte at det umulig kunne være sant, selv om jeg visste at det var det... "

0

" 22.juli akk den tiden som skjedde jeg var ute å bade så det var noen ringte til tante får å spøre om hvordan går det med de og hun fortalt det som skjeddet i oslo. jeg blit lei meg veldig og var så redd kunnet ikke sove den kvelden husker godt var på vg,nrk og tv for å skjekke hvem som hadde gjørt og hva hadde egentlig skjedd. egentlig hadde jeg kjempe lyst til å se på hvem som gjørde det fordi var så redd for at alle var sikkert på at det er en utlendige som gjørte det. "

0

" Den uken var jeg på internasjonal sommercamp like utenfor Hannover i tyskland, og skulle dra tilbake til oslo mandagen (etter angrepet skjedde). Det var en polakk på seminaret som fortalte meg at det hadde vært et terrorangrep i oslo i regjeringskvartalet, jeg var sikker på at han mente feil by. Så, ble jeg redd fordi jeg har venner som bor bare noen få gater unna, og som jeg viste brukte å bevege seg mellom sentrum og st.haugen daglig. Å forlate Oslo som den livlige og litt stressende byen jeg kjente den som, for så å komme tilbake kun en uke senere til en helt forandret by og et annet folk, den flytende, tunge, følelsen i byen var ubeskrivelig. "

0

" Med forsvarsbakgrunn var jeg sikker på at det var et militæret angrep på Norge. Merkelig å ikke være hjemme. "

0

" Overhørte en stresset mann med 3 små barn si 'hysj, vi drar nå, de stenger snart hele byen!'. Var sikker på at han kun overdrev... "

0

" Jeg var sikkerhetsvakt på Moldejazz og fikk en telefon fra en venn i Oslo. Han ringte fra kontoret sitt, rett ved siden av Regjeringskvartalet, og virket veldig forvirret - noe om at vinduet var kommet inn på kontoret. Så hørte jeg andre stemmer i bakgrunnen, det var politiet som kom for å få evakuert ham og kollegene, så vennen min måtte legge på. Jeg fortalte det til folk rundt meg, uten å forstå hva som var skjedd, og så begynte meldinger å tikke inn på mobiltelefonene rundt meg. "

0

" Jeg var i en butikk i Nyköping, og radioen stod på. De snakket om en eksplosjon i Oslo sentrum, og at det lå døde og døende folk i gatene. Jeg ringte hjem for å få mer informasjon. Søsteren min refererte fra norske nyheter, men alt var fortsatt kaotisk og uoversiktlig. Vi satte oss i bilen i retning sommerhuset, men jeg ville ikke sette på radioen for vi hadde barn i bilen. Da nyhetene fra Utøya kom senere på kvelden, trodde jeg det hele var overdrevet, jeg tenkte at det sikkert rådet en panisk stemning i Norge, og at det hele sikkert var en bagatell. Dessverre tok jeg veldig feil. "

1

" Jeg var på vei til Sørlandet med kjæresten min. Jeg skulle besøke svigerfamilien for første gang. Hendelsene kom bit for bit på radioen. Jeg husker spesielt hvor optimistisk jeg var. Jeg tenkte at det sikkert ikke var så ille som det hørtes ut, at det bare var en tank eller noe som hadde eksplodert og at det sikkert kom til å gå ganske bra. Jeg trodde ikke på mediene sine hypoteser om at det kunne være terror før omfanget av Utøyamassakeren kom frem på morgenen dagen etter. Dagene som fulgte ble rare. Jeg ble usikker på hvor mye glede det var greit å vise. Om det var ok å ha det gøy. "

1

" Samboeren ropte til meg at det hadde blitt sprengt en bombe i Oslo, jeg bare føyde det bort og mente det sikkert var bare noe tull... Slo på TV'n, akkurat da kom det fra Utøya. Jeg var totalt forvirret - og tenkte at 'nå har muslimene kommet' - heldigvis var det ikke de. Skjønte rett og slett ingenting, men glemmer det aldri "

0

" Jeg ble veldig trist og redd og sint.Norge betyr det land der er ren, fred,sikkerhet og ingenting farlig.Men 22 juli 2011 har brutt det.Oensker at Norge kommer aa bli igjen det ren,fred og sikkerhetfull land. "

0

" Eg og sambuaren var i gang med nedpakking av leiligheta der vi hadde budd i halvanna år. Alt skulle neste dag stuast på ein låve i Kvinnherad. Til hausten skulle vi flytte til Botswana. Eit innfall av prokrastinering førte meg til nrk.no. Såg der den første overskrifta som meldte om ein eksplosjon i Oslo sentrum. Eg tenkte dette måtte vere ein gasseksplosjon, og heldt fram med å pakke ned. Ei kjensle av at noko ikkje stemde, gjorde til at eg sjekka nettavisene igjen noko seinare. Kjensla mi vart bekrefta av det rapporterte omfanget. Vi skrudde på NRK1 og følgde rapporteringane, medan vi som best vi klarte freista å pakke ned livet vårt i Bergen. Den melankolske kjensla av å pakke ned eit liv, vart kombinert med sorga, frustrasjonen og usikkerheita hendingane i Oslo og på Utøya førte med seg. Dagen kjem eg alltid til å hugse som ei ufattelig sterk kjensle av sorgtung oppriving. "

1

" Meldinger tikker inn på mobilen fra familie og venner som lurer på om jeg er i Oslo og jeg står i matibutikk i Amsterdam og skal velge mellom to salater. En venninne forteller at et virker som en krigssone i Oslo. Jeg ble redd for alle kjente og ringer broren min. Han har ikke skjønt alvoret ennå og spøker med at et sikkert bare er en gasseksplosjon i 'olje- og gassdepartementet'. Etterpå skriver facebookvennene mine at jeg ikke skal ringe eller sende melding til dem. Vi sitter i bilen, to amerikanere og jeg, og jeg forteller dem om facebookmeldingene og vi finner ut at de alle sammen er på utøya, og jeg forklarer dem at mange av de unge fremtidige politikeren i Norge er på sommerleir på en liten øy, hvorpå den ene svarer: jammen de kan da ikke være på en liten øy uten sikkerhet? Jo, i Norge kan du det, svarer jeg. "

1

" Siste fridag i ferien. Hadde invitert en venn fra Tønsberg for å se kongeetappen i Tour de France. Så opplyser de om en eksplosjon i Oslo. Tenker det kan være en gasseksplosjon og at vi sikkert får høre mer dersom det er viktig. I reklamepausen zapper vi forbi BBC og får se livebilder fra en ødelagt by. Vi skal snart få vite at det er Oslo. Resten av dagen var uvirkelig. "

0

" Mens ABB var på Utøya, løp jeg rundt i en hall og skjøt på mine to eldste sønner. Med lasergun. Det var siste dag av ferieturen. I bilen på vei vestover E14 mot Trøndelag begynte rare tekstmeldinger å tikke inn fra slekt og venner i Oslo. 'Forferdelig. Vi er i sikkerhet. Søsteren min jobber i kvartalet, men hun er ok.' Vi forsto ingenting, øre og nyhetsdøve etter sol og ferie. Ved Storlien slo NRK P1 inn på bilradioen. Fruen og jeg bearbeidet inntrykkene med tre par øyne på oss fra baksetet. Den kvelden gikk vi to turer og sjekket barna før vi la oss. "

0

" Det var en aldeles uvirkelig opplevelse å høre om eksplosjonen i regjerningskvartalet. Etterhvert kom også usikre meldinger om at noe også skjedde på Utøya. Etter hvert som omfanget av tragedien ble klarere så kom følelsen av fortvilelse og rådvillhet. Dette kan ikke skje i Norge! Det var også stor usikkerhet om hvem og hvor mange gjerningsmenn det var. Jeg ble lettet da jeg forsto at det var en etnisk født nordmann som sto bak. "

0