HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Var på slutten av en ukes lang konferanse om migerasjon i Timisora i Romania. Fikk først vite om det av en annen norsk deltager. Kvelden ble så brukt i det ene rommet på hotellet som hadde en TV med CNN. Videre begynte vi å sende meldinger til venner i Oslo og etter hvert til venner i AUF. Var en forferdelig dag. Ingen svar og lite info. Husker hvor forbannet vi var for at NRK ikke streamet til utlandet. Det verste var når vi våknet dagen etterpå og vi virkelig forsto hvor mange det kunne være. Enda flere smser som ble sendt. Spesielt til AUFere. Spesielt var det også å fly hjem og bli møtt av væpnede politi på Gardemoen og soldater i Oslo Sentrum. sterkt å være med på Roseseremonien på Rådhusplassen etterpå. "

0

" Etter en vanlig dag med noen timer på stranden kom jeg hjem og åpnet min facebook side. Der mangen ikke norske venner hadde sent meg fortivlte meldinger. Uten å skjønne noen ting åpnet jeg med en gang NRK sin side. Som om det var i går husker jeg et stort oppslag om bombe angrepet i Oslo og et lite oppslag over, uten bilde, om skyting på utøya. Da viste enda ingen hvor alvorlig det lille oppslaget egentlig var. Jeg har bodd mangen år utenfor Norge, men har aldri følt så stor trang til å reise til bake, med en gang, for å vere nermt venner og familie. Tror det er noe alle som ikke var i Norge følte sterkt. "

1

" Fordi det var så stille i media, hadde jeg impulsivt reist hjem torsdag istedet for fredag og hadde hjemmekontor 22.07. Det er jeg glad for. Kontoret jeg hadde som statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet ble knust. De første timene gikk med til å orientere seg om hva som hadde skjedd og varsle, samt komme meg på første fly lørdag til Oslo og til Sundvollen. Uvirkelig følelse. Kunne ikke fatte at dette hadde skjedd i fredelige Norge.sterkt å møte AUF`erne fra nord igjen og høre deres historier, samt fortvilelsen fra alle dem som lette etter sine. Vi mistet mange. "

0

" Vi var på tur ut med helikopter til skipet 'Nordsyssel'. Vi skulle 1 uke på søppeltokt. Hadde fått med oss bombingen i Oslo rett før vi skulle dra. Skytingen fikk vi vite om da vi landet ca 1 time etterpå. Men vi ante ikke omfanget og alvorlighetsgraden før vi kom tilbake en liten uke etterpå. Vi fikk små oppdateringer via en radio oppe på broen, og via en som hadde satellittelefon. Kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd. Vi gikk hjem med båten etter endt søppeltokt. Når vi nærmet oss Longyearbyen fikk vi dekning på telefonene. Da satt alle for å prøve å oppdatere seg på hva som hadde skjedd på små skjermer. En helt absurd situasjon! Og jeg begynte ringerunde som å sjekke at alle jeg kjente hadde det bra. Husker også at vi hadde 3 min. stillhet noen dager etter 22.Juli. Hele gruppen samlet oss på en strand helt øde i ingenmannsland nord på Svalbard. Tente bål og sendte tanker til alle som var berørte. Det var sterkt! "

0

" Jeg var i Oslo reptilpark, da jeg plutselig kunne kjenne et sterkt trykk. Dørene smalt hardt igjen. Papegøyen der, som til vanlig sitter i 'åpent landskap', skvatt til samtidig - og flakset ned på gulvet. De fleste som var der, var mest opptatt av å hjelpe papegøyen opp i buret sitt. Jeg fortsatte å rusle rundt der, og tenkte ikke så mye mer på det som hadde skjedd. Ikke før jeg kom ut på gata, forstod jeg at noe var galt. Veien var sperret av rett ved Centrum Athletica, folk snakket om en gasseksplosjon. Vi gikk ned ved Fredensborg og Torggata. Mange butikkvinduer var knuste. Jeg ringte mamma, tenkte at de kanskje hadde hørt noe på nyhetene. De visste ingenting, heller. Tok en øl på Grønland etterpå, fortsatt ganske forvirret. 'Er dette rett tid og sted for en utepils? Hva skjer?' Det var først dagen etter at alt det grufulle ble rullet frem.. Min dypeste medfølelse til alle berørte. "

1

" Jeg var på jobb for Aker Solutions, og jobbet nattskift. Min kollega og jeg kikket innom nettet for og se norske nyheter da det kom opp at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Vi skjønte ikke alvoret med en gang, men så etterhvert utover natten (9 timer tidsforskjell ) den uvirkelige hendelsen som bare ble værre og værre. Husker vi fikk mye sympati av våre Russiske kollegaer som også var sterkt preget. Det var stærkt å komme hjem til et Norge i sorg. "

2

" Jeg var alene hjemme på fincaen min i Malaga-provinsen. Hadde smerter pga mageproblemer. Nettradioen sto på P1 og jeg hørte meldingene etter hvert som de løp inn. Først regjeringskvartalet, deretter Utøya. Det var uvirkelig, jeg følte meg lammet av sjokk og fryktelig alene. Behovet for å ha noen å snakke med var så sterkt. Litt utpå kvelden kom min engelske nabo Linda, hun kom rett bort til meg og slo armene rundt meg. Da kom gråten, og sinnet. En dag jeg, i likhet med tusener av landsmenn, aldri skal glemme! "

0

" Satt og jobbet på kontoret mitt i Frankrike. Fulgte med på nyhetene via nettet med større og større vanntro etter som dagen skred frem. Kjente et sterkt behov for å reise hjem til Norge. Være sammen med mitt folk om du vil. "

0

" Holdt på med å rigge rigge jubileumsutstillingen 'Arven etter Nansen' på Grønlands eneste universitet Ilisimatusarfik, da kjæresten min ringte fra Oslo og fortalte at det hadde vært et kraftig smell som hadde blåst ut flere vinduer i bygningen hvor hun jobbet, og at det var tendenser til panikk. Hun befant seg bare et par kvartaler unna regjeringsbygget, men var uskadet, og gikk hjem med en stor omvei om strategiske bygninger, i frykt for flere bomber. Åpningen av utstillingen senere på dagen bar sterkt preg av det som skjedde i Oslo, og rektor ved UIO (på besøk til Grønland i anledning åpningen) og norges generalkonsul på Grønland fant noen velvalgte ord for for anledningen. Senere ble det avholdt en egen minneseremoni ved konsulatet. Hadde verken internett eller tv der vi bodde, og dagen etter kom han vi leide av med de ubegripelige nyhetene om og omfanget av Utøya massakren. Helt fullstendig uvirkelig og ubegripelig. "

0

" Satt i drosja på vei til flyplassen, på vei til sommerferie med familien. Drosjesjåføren sa han håpte vi ikke skulle fly til Oslo, men det skulle vi.. Fikk med oss de første meldingene om skyting på Utøya før vi gikk ombord. Da vi landa sto det at 16 personer var antatt skutt. Vi var i sjokk. Var også litt utrygg da vi måtte vente 2 timer på Gardemoen på neste fly, uten at vi visste enda om det var flere bomber og flere terrorister. Vi var letta da vi kom trygt frem, men ferien ble naturlig nok sterkt preget av de mange sterke nyhetene... "

0

" Var på vei til fjellet Slogen for å feire en 50 årsdag. Fikk en telefon 15.34 av en ansatt i Røde Kors som fortalte at det var en stor eksplosjon i Oslo og at det måtte være et terrorangrep. Som nestleder for Røde Kors Hjelpekorps, varslet jeg Oslokorpset umiddelbart. Satte så kursen mot Oslo. På Kvam fikk vi høre i radioen om skytingen på Utøya. Kl 0900 neste morgen var det møte i Norges Røde Kors hvor vi hadde med alle distriktene (fylkene) pr telefon. Da begynte det å gå opp for oss hvilket omfang dette ville få. Alle fylker var berørt. Senere på formiddagen var vi på Sundvollen for å hilse mannskapene som hadde jobbet der og på Utøya om natten. Det gjorde et sterkt inntrykk å høre beskrivelsene de kom med. Selv traff jeg en tidligere kollega som hadde mistet sin sønn. Samt godt venner i Norsk Folkehjelp som hadde mistet en av sine. Resten av dagen gikk med til å skaffe ressurser som båter og mannskap til søk rundt Utøya sammen med kolleger i Røde Kors Hjelpekorps. "

0

" Hardangervidda: Min mann og jeg teltet på 6 døgnet den 22.juli 2011, lykkelig uvitende om hva som skjedde i Oslo. Neste dag tok vi inn på en selvbetjent hytte for å tørke oss i regnværet. Jeg tok oppvasken sammen med ei fra Belgia, som mente hun hadde hørt at noen sa at 90 var drept i Oslo. Jeg ble forvirret og slo det først bort som en språkelig misforståelse, men litt senere på kvelden kom det folk inn fra veien som kunne fortelle mye. En Radio kom fram. Det ble en trist kveld, men mange å kunne prate med i peisstua. Resten av turen ble sterkt preget av tanker om de skadde og omkomne, pårørende, regjering og kongehus. Mobilen ble flittig brukt der vi oppsøkte steder med dekning mer enn noen gang på våre vandringer i fjellet. "

0

" Hvert år tilbringer vi sommerferien i Norge, mitt hjemland. På vår første feriedag ble vi ringt opp av venner i Nederland om hva som hadde skjedd. Av en eller annen grunn hadde vi bestemt oss for ikke å dra til byen den ettermiddagen! Vi fikk ett sjokk. Det gikk sterkt innpå oss og preget resten av ferien vår. Heidi Mürer, Wageningen, Nederlan "

0

" Forvirringen var komplett, ettersom vi var på ferie i Kina og facebook og de fleste ikke-kinesiske medier var blokkert på vår internettforbindelse. De første meldingene om hva som egentlig hadde skjedd kom direkte fra berørte venner i norge, etter midnatt Beijing-tid. Det var en sterk opplevelse. Det var også sterkt å oppleve veldig ektefølt sympati fra kinesere som vi kom i prat med under resten av reisen, og hvordan bilder fra Oslo og Utøya og portrettet av en blåøyd gjerningsmann dominerte nyhetsbildet i Kina de påfølgende dagene. "

0

" Jeg følte meg totalt hjelpesløs denne dagen og trist for alle parter involvert i tragedie. Tristhet var den dominerende følelsen, men jeg ønsket også sterkt å gjøre noe for å hjelpe de berørte og den håpløsheten de sto midt oppi. "

0

" Med ti timers tidsforskjell ble det første jeg så om morgenen skrekkelige bilder fra Regjeringskvartalet i nettavisene. Tenkte med en gang på familie som bor i Oslo og ringte hjem for å finne ut om alle var trygge. Så kom rapportene om skytingen på Utøya der jeg visste at flere ungdommer fra hjemkommunen min befant seg. To av disse kom ikke hjem igjen. Timene med usikkerhet og venting var vanskelige, og i dagene etterpå var savnet av Norge, familie og venner spesielt sterkt. Enn så tragisk disse dagene var, så var all kjærligheten og rosetogene fantastisk å følge med på fra andre siden av verden. "

0

" Satt tilfeldigvis på hotellrommet på internett og fikk med hele historien. 'Hva følte du' har ikke den følelsen jeg satt med. Jeg lo faktisk litt ut av forvirring. En surrealistisk følese hvor media bidro sterkt til ytterligere forvirring. Senere koste vi oss med at Al-Qaeda tok på seg alt ansvar og stod bak, noe også media FREMHEVET, helt til de fant ut at det faktisk var det helt motsatte av denne type ekstremister. Hele dagen gikk egentlig med på å le av forskjellige media som skulle dekke saken på sin egen måte og hvordan ingen klarte å komme med noe produktivt! All støtte til Delta, de gjorde en god jobb. "

0

" En ubegripelig følelse å være så langt borte og kun få bruddstykker av informasjon i starten før det ble 24 timers dekning via dansk radio. Hjelesløst, uvirkelig, trist og reddselsfullt. Ting ble om mulig enda sterkere på ettermiddagen hvor jeg kjørte en tur inn til 'sentrum'. Et eldre ektepar så min Norskregistrerte bil, stoppet opp og gav en tydelig gest av medfølelse med sitt vennlige bukk i retning av meg. Rørende og sterkt ! "

0

" Var på sykkeltur og fikk melding om mulig terroraksjon i Oslo. Det føltes helt uvirkelig, og ønske om informasjon var sterkt. Dansk TV fulgte etterhvert det eskalerende dramaet døgnet rundt. Forferdelig og uvirkelig. En dag og en hendelse vi aldri glemmer! "

0

" Hadde akkurat satt oss i bilen etter et butikkbesøk. Sjekka VG på mobil og så en melding om eksplosjon i Oslo sentrum. Gikk inn på twitter og fikk se flere bilder og da skjønte jeg at dette var alvorlig. Vi dro opp til morfar (99 år) som bor på Lillehammer sykehjem. Han var med i 2.verdenskrig, lå på vakt utenfor Namsos da byen ble bomba. Da vi kom inn satt han med tårer i øya, og sa: ' Dette er en bombe, Ingrid. Dette er en bombe' . Det var sterkt. Mens vi satt der ble det bare verre og verre... "

0