HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Vi var på veg fra Harstad til Hervik i Ryfylke og hadde overnattet i Oppdal. Vi stoppet i Geilo for lunch når vi fikk høre om det fra noen som var på nettet på nabobordet. "

4

" 23.7.2011 I dag tidlig. Skulle jeg ønske, var i går tidlig. Så de kunne ha blitt varslet. (Men tida har ikke farge) I går kveld. Skulle jeg ønske, var i går formiddag. (Men tida er ikke vår) I går klokka 18:35. Skulle jeg ønske, var i går klokka 16:54. Så vi kunne ha stoppet han. (I tide) Men tida angret ikke den svømte bare videre (I rødt) "

0

" Jeg var på jobb som selger i butikk da en kunde kom inn. Han ønsket å få demonstrert lydkvaliteten på en dab-radio. Jeg slo den på, og fortalte litt om teknologien. Så gikk det opp for meg hva som ble sagt på nyhetssendingen, og jeg satte lyden på i hele butikken. Alle ansatte og kunder stoppet opp og lyttet med sjokk og forvirring til det som utspant seg. Flere kunder kom i dagene som fulgte og kondolerte, fra folk til folk, en utstrakt hånd i sorg. "

1

" Vi befant oss i Helsingborg og på vei til Bergen, etter noen fine uker i Danmark og Tyskland. Vår eldste datter var den første til å fange opp på TV'en om den store ondskapens tragedie, som ikke hadde oppnå sin full dimensjon ennå. Hun virker tydelig forvirret av nyhetene om en mulig eksplosjon i hovedstaden. Når detaljen begynner å strømme fra TV apparatet, følte vi en dyp tilhørighet og lengsel, blandet med mye sorg og redsel. Tilbake i Norge stoppet vi sammen med flere hundre andre på motorveien inn til Oslo, Dette ble en fint ritual, som gjorde stor inntrykt i hele vår lille familie på 4. I etter tiden, hver gang vi hører Maria Mena's 'Mitt Lille Land' eller Adela's 'Someone Like You', blir vi berørt av samhold, solidaritet og kjærlighet, men redsel, frykten og sorg slipper ikke tak ennå... "

0

" Vi var hjemme i Deichmansgate, noen hundre meter fra regjeringskvartalet. Bomben fikk hele gården til å riste, og det smalt i vinduene. Vi gikk bort til regjeringskvartalet for å se hva som hadde skjedd. Øverst i bibliotektrappa stoppet vi og kikket utover plassen. Alt var knust, og det var merkelig stille. Skadene var grusomme, og vi forsto at det måtte ha gått liv tapt. Vi skjønte at vi bare måtte komme oss hjem. Så kom meldingene fra Utøya, og de fryktelige bildene av flyktende ungdommer. Ble sittende å se på tv til fire om morgenen. Sov to timer og våknet av at jeg hørte skrik i hodet. Slo på tv og fikk vite det grufulle omfanget. Utenfor var alle de vante gatene sperret av og voktet av soldater med maskingevær. Marianne B. 44 år "

0

" Jobber i bygget som er nærmeste nabo til R4. Kjente først sjokkbølgen. Var som å få 220V i seg. Så kom lyden av takras. Så knuste glaste ALT rundt meg. Trodde huset skulle rase, så sprang ut i Møllergata. Men stoppet opp på vei ut. Heldigvis. Det var bra, for der såg eg bare en hvit vegg av glass. Så kom stillheten. Så kaos! "

1

" Gikk gjennom Oslo S, så på tavlen at klokken var 15.24, og var på vei ned til T-banen da det smalt. Det ristet i hele taket. En dame jeg gikk forbi stoppet opp og sa 'det hørtes ut som en eksplosjon!'. Jeg tenkte at det ikke kunne stemme, og det var først da jeg satte meg ned på t-banen og en av de i samme sittegruppe ringte familien og sa det hadde vært en bombe ved VG-bygget at jeg begynte å tenke over det som hadde skjedd. "

0

" Var på vakt på sykehuset der jeg jobber. Jeg snakte med sjefen min om at jeg hadde had en fin tur til Norge (hadde akkurat kommet tilbake noen dager tidligere). Han sa at han hadde hørt “something about Norway on the news, something about a bomb”. Når jeg sjekket på nettet så jeg noen nyheter om bombingen, men ikke noe enda om Utøyet. De sa at alle flytraffik in og ut av landet var stoppet på grunn av muligheten for flere bomber. Noen av familien min skulle hjem til USA akkurat den dagen, og foreldrene mine var i Norge ikke så langt fra Oslo, så det var ganske skummelt for meg. "

0

" Jeg var paa kontoret, og kikket litt rundt omkring paa norske nettaviser, Aftenposten, VG osv., da jeg begynte aa lese om bomben i regjeringskvartalet og Regjeringsbygget - helt uvirkelig for meg. Jeg sendte linker til mine familiemedlemmer, og ringte familiemedlemmer i Norge paa Hovik, som paa den tiden ikke visste noe. Senere ble dette rullet opp i all sin gru. Jeg er oppvokst paa Honefoss, og har vaert paa Utoya mange ganger som gjest, og som gutt hadde jeg en tante og onkel som arbeidet der paa sommerene som 'husmor' og vaktmester, og min familie og jeg besokte dem flere ganger. Paa den tiden rodde vi over i robaat. Jeg var i Norge i Mai sammen med barna mne, og paa vei til Oslo fra Bergen kjorte vi langs Tyrifjorden og stoppet ved stedet der folk legger blomter, og tok bilder. Utoya blir aldri den samme for meg, og jeg har aldri vaert der som AUF medlem, bare som en som kjenner omegnen veldig godt fra somemrliv ved Steinsfjorden og Tyrifjorden. "

0

" Arbeidet i den norske organisasjonens kontor i Bogota stoppet selvfølgelig opp da nyheten om bomben kom, og alle satt klistret til PCene, kolombianerne med automatisk oversetting i nettleseren. Så kom nyheten fra Utøya, og, som kommentatoren på CNN sa det 10 år tidligere: 'There are no words'. Et merkelig sammentreff var at vi i forbindelse med kampanjen Cocaine.no vi arbeidet med, rettet mot norsk ungdom, hadde brukt de siste månedene på å finne ut hvordan i all verden vi skulle kunne forklare en norsk tenåring om de hundretalls av massakrene som fant sted i Colombia på slutten av nittitallet? Hvordan overhodet få en norsk ungdom til å tenke seg en massakre rettet mot sivile, enn si identifisere seg med dem? 'I det siste landet i verden som ville oppleve en massakre', sa vi alle... Vi endte opp med å lage en tenkt sak som et eksempel, 'Massakren i Dærdal', men det hadde føltes veldig fantasy-aktig. Nå satt vi bare tause og stirret... "

0

" Var ferdig med ei travel vakt på sommerjobben klokka 16 og sjekket mobilen for første gang på flere timer. Der var det ei melding fra en venn som var på ferie i utlandet, hvor det sto 'hva faen er det som skjer i Oslo?' Skjønte ingenting, men da jeg satte meg i bilen og skrudde på radioen begynte jeg å forstå hva som hadde skjedd. Husker at jeg og mamma satt klistret til TV-en hele tiden og skiftet kontinuerlig mellom TV2 og NRK for å få med oss det aller siste fra Utøya, samtidig som jeg satt med mobilen i hånda og saumfarte Twitter for oppdateringer. Da jeg gikk og la meg i to-tiden var tallet fra Utøya på rundt 15, og jeg glemmer aldri da mamma vekket meg neste morgen og sa at det nå var snakk om over 80 stykker. Det føltes som om hjertet mitt faktisk stoppet opp. "

0

" Bilferiens nest siste etappe var fra Bergen til Kongsberg. Jeg sjekket VGs mobilapp under sjåførbytte, og da sto det om eksplosjoner i Regjeringskvartalet og Stortinget. Noen andre bilister stoppet og på samme plass, og vi hørte sammen på radio. En merkelig stemning, som ingen skjønte noe av. Deretter fulgte en uvirkelig tur over fjellet, med radioen på hele tiden. Glemmer aldri intervjuet med en av de frivillige som sa han hadde sett mange døde i vannet. Tenker på den dagen, og hva vi hørte hvor, hver gang vi kjører den samme strekningen. "

0

" Var på vaktjobb på Romsdalsmuseet da meldingene kom, ryktene florerte og konsertene ble stoppet. "

0

" Husker godt den dagen. Satt i traktoren hele den dagen og kjørte husdyrgjødsel. Hører mye på radio i traktoren, og fikk derfor med meg hele dramaet ifra bomben gikk av ved regjeringskvartalet. Jeg stoppet og pratet med en kamerat som bor der hvor jeg kjørte. Diskuterte med ham hvem som kunne stå bak. Var både nysgjerrig og helt tom inne i meg. "

0

" Jeg var på 37 bussen, på stoppet før regjeringskvartalet, når bomben smalt. Det er en ledd buss og jeg sto midt i leddet og kjente lufttrykket treffe meg hard i nakken. Jeg skvatt til og dukket instinktivt. Bussen ble stående og vi alle sto og så på at røyken begynte å stige, mens alarmene ulte og glasse lå knust i gatene. Jeg gikk ned for å se om jeg kunne hjelpe. Det var helt uvirkelig å se skadene. Senere gikk det opp for meg at hadde bussen vært et minutt tidligere ute, ville det vært ca 60 mennesker til som ville trengt en eller annen form for hjelp. I etterkant sliter jeg av og til med en eller annen form for reaksjon på det jeg opplevde. Når jeg senere hørte om Utøya tenkte jeg først det bare var media som overreagerte, men forsto fort at dette var en gal manns verk. "

0

" Husker jeg var på vei inn på Kid på Sartor Senter. På vei inn hører jeg at damen som står ved inngangen sier høyt 'Hva?! Er det gått av en bombe i Oslo?'. Måten hun sa det på og ikke minst det hun sa gjorde at jeg stoppet opp og sirklet litt ekstra rund tilbuds bordet ved inngangen. Damen kom inn i butikken hvor venninnen var og fortalte hva som akkurat hadde skjedd i Oslo. Da gikk jeg ut i bilen og skrudde på radioen og fikk bekreftet at damen ikke var riv ruskende gal... Kjørt hjem og satt hele den helgen, nesten apatisk, og så på tv sendingene. En forferdelig dag som jeg håper Norge aldri igjen får oppleve. "

0

" Var på ferie med våre to tenåringer og min mann på vår favorittøy i Hellas, Hydra. På vei til middag 22.juli, stoppet vi på en kafè med nettdekning for at ungene skulle oppdatere seg på fb. Vi ble sittende der hele kvelden, lamslåtte over nyhetene som kom fra Oslo og Utøya. Vi så på NRK nyheter direkte, verden ble så liten...Stod tidlig opp neste dag for å få oppdaterte nyheter - ble sjokkerte. Godt å komme hjem noen dager senere, og delta på rosetoget i Oslo. Kommer aldri til å glemme følelsen jeg hadde kvelden 22.juli på en liten kafè/bar på varme Hydra i Hellas. "

0

" Satt og fulgte livestreamen til VG fra Tour de France, da den plutselig stoppet... Hadde på TV med lyden av, og midt i bildene fra Frankrike begynte underlige meldinger om noe i Oslo å gli over skjermen. "

0

" En ubegripelig følelse å være så langt borte og kun få bruddstykker av informasjon i starten før det ble 24 timers dekning via dansk radio. Hjelesløst, uvirkelig, trist og reddselsfullt. Ting ble om mulig enda sterkere på ettermiddagen hvor jeg kjørte en tur inn til 'sentrum'. Et eldre ektepar så min Norskregistrerte bil, stoppet opp og gav en tydelig gest av medfølelse med sitt vennlige bukk i retning av meg. Rørende og sterkt ! "

0

" Vi satt og spiste frokost ved bassenget på hotellet da noen norske tilfeldigvis stoppet og spurte om vi hadde hørt nyhetene. De visste ikke noe mer enn at en bombe hadde gått av og var også veldig forvirret. Vi ringte straks hjem for å høre samt lese nyheter på nett. Husker det var ufattelig fjernt at dette hadde skjedd i Norge! "

0