HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Hadde sett fredagsfilm på TV, og surfa forbi CNN da vi såg 'Breaking News' fra Norge og Aftenposten si norske nettside på skjermen. Skjønte ingenting og trudde det hadde vore internasjonalt terrorangrep i Oslo. Fulgte videre med live på Twitter da ungdomspolitikarar begynte å skrive om skyting på Utøya. Vanskelig å tru og vanskelig å vere så langt unna. Kontakta familie og venner som heldigvis alle var trygge. "

0

" Det må ha vært på twitter jeg så min hovedstad nevnt, og klikket tilfeldigvis på. Foruten å kontakte alle kjente umiddelbart for å forsikre meg om at de var ok, ble jeg sittende med direktesendinger til langt på natt, totalt i sjokk. Vil aldri glemme frykten og uvitenheten, og den enorme sorgen da omfanget av det hele ble kjent. "

0

" Var på jobb, hørte et drønn. Fikk sms av ei venninne og sjekka nettavis, men antok eksplosjonen dreide seg om en ulykke. Reise hjem ganske kjapt og tok kontakt med folk. "

0

" Jeg stod på kontoret klar til å gå, så kom et stort drønn og hele bygninen ristet, jeg trodde taket og veggene kom mot meg. "

0

" Onboard the worlds largest NGO-Hospital ship, the Africa Mercy, the news of the terrible incident spread shock and horror among crewmembers and patients alike. When the magnitude became known, we spend a silent evening in prayer, whilst thinking of and crying for, all those who lost their lives much to early. We owe ourselves and all those we care about, including those who lost their lives on that tragic day, to always live life to the fullest - Always remembering, but never letting the darkness take place in our souls. My deepest sympathies to my brothers and sisters in Norway - From Denmark. "

0

" Den første meldingen om bomben fikk jeg gjennom en nyhetsapp på mobilen. Jeg trodde meldingen var fullstendig overdrevet og at det umulig kunne være en eksplosjon så stor som den ble beskrevet. Et par timer senere spiste jeg på gladmatfestivalen i sentrum av Stavanger. Det kom meldinger inn om skyting på ungdomsleir. Da begynte venner å sende meldinger om jeg hadde fått kontakt med de vi kjente på Utøya. Jeg sendte en melding til en av dem: 'Hva skjer? Går det bra med deg?'. Jeg fikk aldri svar. Resten av kvelden og natten gikk til å sitte i timesvis å scanne nettaviser og prøve å få tak i alle detaljer om alt, mens jeg hadde to venninner på skype. Som mange andre var jeg i sjokk, og gråt ukontrollerbart. Resten av den helgen gråt jeg til jeg var tom, og fikk bare pause sent på natten når jeg endelig sovnet. Jeg klarte ikke å få vekk bilder jeg hadde sett fra skytingen og bildene jeg selv så for meg der ungdommer på min alder ble jaget i gjennom skogen som dyr. "

0

" Gikk tur med min kone ved Reff. Min datter ringte og fortalte om bomben i Regjeringskvartalet. Jeg er offiser i HV og SMS'et sjefen om hvor jeg var og hvor jeg kunne kontaktes. 20 min senere kom beskjed om mobilisering. 15 min etter det igjen var jeg på vei mot Oslo for å hente utstyr og møte. På veien hørte jeg om Utøya. Absurd. Deretter var jeg fokusert på oppgaven om å få mobilsert området. Plakaten på veggen gjelder fortsatt. Følelsen var en av å være utrolig fokusert på å være istand til å bistå ved behov. Det stod ikke i NRK's liste av følelses-alternativer. "

0

" Jeg hadde besøk av en venn fra Norge, og vi satt i en hotellbar da faren hans ringte og sa det hadde gått av en bombe i Oslo. Vi kastet oss på nettet og så alle meldingene på twitter og etter hvert også videoer. Mobilen min ladet seg ut så jeg fikk ikke sjekket oppdateringene utover kvelden. Neste morgen våknet jeg til sjokkmelding om alle som var drept, og det verste var å ikke komme i kontakt med de jeg kjente hjemme i Norge som lå og sov, når jeg visste at jeg kjente noen som hadde nær familie eller venner på utøya. Jeg hørte på oppdateringer fra NRK alltid nyheter og så nett-TV hele helga. Etter hvert måtte jeg på butikken og det var en veldig rar opplevelse. De inntrykkene ørene fanget opp fra streamt radio stemte ikke overens med det helt normale livet som de andre sansene oppfattet. Det var veldig tungt å være så langt borte. "

0

" Campingferie i Kroatia; fikk en kortfattet SMS og så et oppslag på forsiden av en kroatisk avis. Ikke før jeg kom hjem 2 uker senere forsto jeg at plassen jeg går over hver dag etter jobb hadde blitt bombet.... Så alle nyhetssendingene de siste to uker på nrk.no i ett strekk; ubegripelig. Takk til NRK som er verdens beste nyhetskilde! "

0

" Jeg og flere med meg var på vm i Tae kwon do i Dallas Texas, vi fikk først høre om eksplosjonen i regjeringskvartalet via sms og nettaviser, det var sent på kvelden og det var helt uvirkelig. Vi fulgte med på frustrerende amerikanske tv nyheter og norske nettaviser, vi var helt satt ut av dette. Etter at vi hadde lagt oss begynte smser å tikke inn om Utøya, vi våknet til over 100 døde mennesker. Vi klarte ikke å sette ord på det som var skjedd.. På åpningen av mesterskapet ble det avholdt et minutt stillhet til minne om de omkomne, det var vanskelig å forholde seg til så langt borte. Ville det skje mere? Hva var det neste? Var spørsmål som surret runt oss. Amerikanere og andre deltaker nasjoner kom og gav oss klemmer. Og vi deltok i mesterskapet med sørgebånd rundt armen. "

0

" Var på vei til Stasimuseet i Berlin. Det var helt uvirkelig. (Jeg jobber i regjeringskvartalet og skulle egentlig vært på jobb den dagen. Mobilen hadde jeg glemt igjen på hotellet og det var mange som prøvde å få tak i meg.) "

0

" Sto på balkongen og pratet med en venninne i tlf når det smalt, trodde lynet hadde slått ned veldig nært. Ti minutter senere ringte hun opp og hadde hørt det var en eksplosjon, sjokkert tenkte jeg det var en bombe. Dagen ble bare verre og verre, nettavisene rapporterte skyting på Utøya lenge før det ble bekreftet. Oslo var i unntakstilstand, trafikken stilnet bare avbrutt av militærhelikoptere og ambulansehelikoptere som fløy rett over balkongen. Prøvde å finne ut om jeg hadde rett blodtype til å hjelpe. To nye sjokk på natta, 80 døde og gjerningsmannen hadde bodd i området. Alle følelsene dere har listet gikk på rundgang i tillegg til sorg over mennesker jeg ikke kjente. Sommeren var slutt den dagen. "

0

" Jeg var hjemme og fikk en medelelse fra vennen min, som bare sa 'stakkars Norge' "

0

" Vi var i Danmark for å vitje mormor og morfar. Syster mi fekk ei melding frå kjærasten sin: 'Det har gått av ei bombe i Oslo'. Nei, tenkte eg, no har det hendt med vesle Noreg òg. Eg sprang til fjernsynet for å finne ut meir. Som reportasjen i TV-avisen rulla, pløygde ei kjensle av vonløyse og surrealitet seg gjennom hugen min. Aldri hadde eg trudd, at eit åtak i Noreg ville råke så hardt og smertefullt. Kvil i fred, offer for Breivik. De skal for alltid minnast! "

4

" Var akkurat kommet fra idylliske Holmenes gård med barnas Riddu. Hørte om eksplosjonen og tenkte 'Dette overlever vi'. Så ble det bare verre og verre utover kvelden.. Ryktene flommet, og takket være NRKs folk fikk jeg pålitelig informasjon. Festivalen valgte å la Timbuktu gå på scenen som planlagt, og han ga oss håp og varme. Jeg la meg klokka åtte lørdag formiddag og fikk ikke sove før jeg hadde hørt kongen på radioen. Og uten Sørina med det store hjertet, hadde jeg ikke maktet å stå opp igjen. Om ei uke skal jeg høre Timbuktu igjen, vet at han tenker på Norge nå. "

1

" Jag kom inom jobbet i LO-huset før att møta en væninna. Vi satt i receptionen nær hela byggningen skakade och taket føll ner framfør utgången. Først trodde jag att en lastbil hade kørt in i huset. Vi kom oss inte ut så vi fick springa længre in i huset før att kunna ta oss ut från Oslo Kongressenter. Synen som møtte oss var fruktansværd. Alla glasdørrar stod øppna och allt glas från alla fønster hade splittrats. Då trodde vi att det hade varit en bomb i huset. Det var først nær en kvinna gick utanfør och mummlade att regeringskvartalet var borta som vi førstod vad som hade hænt. Det som chockade mig mest var nær jag gick upp mot Glassmagasinet och såg hur alla shoppade, skæmtade och skrattade utan att veta att en bomb hade smællt bara några hundra meter ifrån dom. Mina tankar går till familj och vænner till alla som gick bort den dagen... "

0

" Fikk en telefon fra kjæresten som var på vei til Oslo. Han driver med Redningshund så i tilfelle det tregts bistand i Oslo så var på veg. siden det ikke var behov for bistand så kom han til meg. Mens vi spiser middag så blir han kalt ut til Utvika for å bistå i søk med hund. Mens han var på 'jobb' så passet jeg på yngste av hundene. Vi lå på gulvet med TV og 'Møkkamann' med Plumbo på youtube. Så når jeg hører 'Makkamann' så tenker jeg på 22 juli 2011. Blir litt trist når jeg hører den. Jeg vil takke de frivillige som bidro til at flere liv ikke gitt tapt. "

0

" På møte, var innominternettakkurat da møtet sluttet, og så bildene fra regjeringskvartalet. Seinere, på hotellet kom Utøya-meldingene. Blesittende med internetttil langt på natt. "

0

" Var påvei til O-ringen i Bolnes. Hadde noen uker tidligere nektet min datter å dra på Utøya. Fikk tlf fra henne om hva som hadde skjedd og at hun hadde kontakt med noen av sine venner som satt i skolestua. "

0

" Satt i et møte i Baku i Aserbajdsjan når en fransk nyhets'pusher' poppet opp på mobilen med bombe i Oslo. Vantro! Gikk opp på rommet selv om jeg egentlig skulle jobbe og slo på internasjonale kanaler, BBC, CNN og russisk tv (engelskspråklig). Fulgte med på bildene som strømmet inn, men altfor lite informasjon. Og så sjokket når det kom informasjon on Utøya med alle tallene som sirkulerte i begynnelsen. Er i fra Drammen, men bor nå i Paris (for noen år) med jobbing med utbygging av olje i Baku. Jeg var heldig og fikk signert kondelanseprotokolen som en av de første i den norske ambassede i samme bygg som jeg bodde/jobbet. Dét følte godt. Spesielt det å kunne snakke med landsmenn selv om alle utlendinger viste da og i hele tiden etterpå meget stor sympati med oss norske. Ellers tusen takk til utenlandske kanaler for informasjon. "

0