HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg skulle akkurat stenge ned og sette meg i bilen for en lang tur fra Tromsø til Lillehammer da nyheten kom. Det ble den mest suralistiske turen jeg har kjørt denne distansen. Nyhetene ble bare værre jo lengre ut over kveld og natt jeg kjørte. Følte at jeg kjørte som om jeg var i en veldig lang tunell. Det var helt uvikelig å sitte der alene i så mange timer å få alle de intrykkene som alle radiokanalene foret oss med. Jeg klarte ikke å skru av. Det ble en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg følte på hele registeret av følelser og tanker om hendelsen og hva en mann kan klare å utrette av elendighet. Jeg følte så med alle de som ble rammet og de som deltok i redningsarbeidet under og i etterkant av denne fæle hendelsen. RIP til alle som ikke fikk oppleve dagen etter og lykketil til alle dere som overlevde eller er på annen måte rammet. "

0

" I bil opp gjennom Gudbrandsdalen til fjelltur ved Leivassbu i Jotunheimen. Nesten ikke til å fatte de første minuttene med nyhetene om sprengningen. Dagen etter gikk vi på tur i timesvis. om turen: http://goo.gl/yA1cK Fysisk slit hjalp med å holde de vonde tankene i sjakk, men på kvelden så var de tilbake. L "

1

" Min 11 årige datter skulle hentes på rideleier og var lykkelig over ett flott opphold og svært entusiastisk over å dele sine opplevelser med meg. Under avsluttningen og slipp av hestene på beite, tikket det inn anrop og sms fra min samboer og min mor om at det hadde sprengt en bombe i Oslo. Usikkerheten om hvor vi skulle kjøre for å komme oss hjem var stor. På hjemturen ble jeg oppdatert jevnlig på hvor ubeskrivelig tragisk det hele skulle bli samtidig som jeg forsøkte å skåne min datter for virkeligheten. Det var først når vi passerte Høvik, og en nesten tom E6 annet enn ambulansene som kjørte i skytteltrafikk til Utøya at det gikk opp for meg hvilken tragedie som hadde skjedd! Jeg kommer aldri til å glemme de fortvilte foreldreansiktene på tv den kvelden, jeg hadde hentet min datter hjem den kvelden, tankene går stadig tilbake til alle de som ikke fikk oppleve akkurat det. Vi vil aldri glemme! "

0

" 22. juli bodde jeg i en tømmerhytte i den canadiske villmarken. Fra en nabo fikk vi først dagen etter høre om de omkomne i Oslo og på Utøya. Vi trodde ikke naboen, mente at noe så grusomt ikke kunne skje i vårt lille trygge land. Som alle andre nordmenn i utlandet ringte vi hjem. I tiden etterpå følte jeg meg så uendelig langt hjemmefra. Det var sårt å ikke være i Norge. Jeg skulle så gjerne ha vist min medfølelse og deltatt i rosetog. Norge ble hovedoppslag på canadisk radio i tiden fremover, og i Whitehorse ble det lagt ut kondolanseprotokoll. Det var godt å se omtanken rundt oss. "

1

" Tragedien rammet uskyldige kjekke ungdommer med hele livet foran seg, det er helt ufattelig og trist! Mine tanker går til alle etterlatte , skadede og alle de andre som var på Utøya og opplevde det grusomme. De skal aldri bli glemt. "

0

" var plassedrt nøyaktig samme sted som ved 11. september angrepet på 2 tower. 3 Pcer og 1 tv aøkte på oppdatering,samtidig som kjente ble søkt oppringt i Oslo, men der var ingen svar å få. Utøya ble nevnt og daforsvant tankene om et religiøst angrep. Da ordet omkomne kom frem sa all fornuft at vi stod overfor den største kriminelle handling i nuyere europeisk histori, og det største terrorangrepet i Norden "

0

" Fikk sms fra venn hvor det stor: 'Det skjer fæle ting i Oslo nå'. Jeg la merke til at mange snakket i mobilen. Gikk inn i en butikk og spurte dame der, som også snakket i teleforene om hva som egentlig skjedde i Oslo. Hun fortalte meg at det var gått av ei bombe, men at ingen visste hvor mange som var drept eller skadet. Terror tenkte jeg, og ble ganske forvirret. Fikk tanker om at jeg måtte komme meg til radio og tv. Hele kvelden var jeg sammen med familie og fulgte nyhetene . "

0

" Jeg hadde akkurat kommet hjem når jeg fikk en sms hvor en venninne spurte om det gikk bra med meg. Jeg forstod ikke før sms, telefoner og epost haglet inn - jeg løp ned og skrudde på tv hvor jeg så et syn jeg aldri glemmer. Jobben min var sprengt i filler. Tankene raste, tårene trillet og jeg ringte umiddelbart til en venninne jeg visste var på jobb. Hun var der, livredd og gråt på telefonen. Resten av dagen/helgen er nesten en tåke av følelser, avmakt og sinne. Samtidig vanskelig å ta alt inn over seg. Det slo meg enda sterkere når jeg kom på jobb mandag- vi stod på plassen foran Høyblokka og så hvordan det dagliglivet vi en gang kjente var borte. "

0

" Satt hjemme å så på Tour de France på TV2. Det var etappen opp Alpe d'hez, og meldingene om bomben i Oslo kom idet man startet på klatringen. Første tanken var at det ikke kunne være så alvorli, helt til jeg såTV-bildene. Minnet om en krigssone. Da begynte omfanget å gå opp for meg. Da meldingene om skyting på Utøya kom var jeg fortsatt overbevist om at det var en utenlandsk gruppering som sto bak. Da begynte jeg å lure på om de ville slå til nasjonalt, og så stadig oftere etter unormale ting utenfor vinduet. En usedvanlig tung dag, og forferdelig å tenke på alle som gikk fra å ha den fineste tiden i livet til ett reint Helvete i løpet av sekunder. "

0

" Hadde hjemmekontor. Første tanke var om noen jeg kjente var berørt av terrorhandlingene. Fikk ikke jobbet noe særlig mer den dagen... "

0

" Det var helt absurd å våkne i San Francisco til sms'er som håpet at vi var trygge og ikke var på jobb.... Deretter så vi bilder av mitt tidligere kontor på amerikansk tv, utbombet og ødelagt. Senere kom nyhetene om hva som skjedde på Utøya. Masse omtanke og omsorg fra amerikanerne gjorde godt i den vonde situasjonen! "

0

" Jeg stod i leiligheten min i Stavanger og pakket for å flytte til Oslo da jeg fikk beskjed om å skru på tven. Skjønte ikke hva som skjedde, men dannet meg en teori om at det måtte være en gasstank som hadde eksplodert. Mine første tanker om Utøya var at det var en pøbel med et luftgevær og påfølgende hysteri. Så ble man sittende foran tven. Klarte ikke å ta det innover meg før lenge etterpå, fordi jeg klarte ikke å forstå hva som hadde skjedd. "

0

" Vi var en gjeng på stranden, badet og koste oss. Så fikk jeg plutselig en vond følelse i magen, og ble veldig bekymret for ei venninne om at ikke alt var bra hjemme i Oslo. Jeg ringte og meldte henne, men fikk ikke svar. Til slutt meldte jeg mannen hennes. Han svarte at de ikke hadde vært i nærheten av eksplosjonen, med tanke på at jeg visste om bomben i Oslo - da var klokken ca kvart på fire. Vi ble redde alle som var på turen, meldte og ringte til venner og familie. Alle hadde det heldigvis bra. På hotellet i Roma samme ettermiddag ble vi sittende å se det som lignet krigsbilder på CNN, men det var fra fra Oslo, vårt lille Oslo.. Også stadig stigende dødstall fra Utøya.. Med engang jeg kom til Oslo neste kveld, ruslet jeg ned til folkehavet utenfor Domkirken. "

0

" Vi spiste middag og hørte et skikkelig tordenbrak, trodde vi. Men da det verken regnet eller kom mer torden, resonnerte vi oss frem til at det kanskje var sprengningsarbeid et stykke nedenfor. Sjokket, forvirringen og ikke minst etterhvert fortvilelsen da vi skjønte hva sm hadde skjedd, var stor. Litt senere på kvelden kjørte vi til Ullevål i tilfelle de trengte blod, og det var godt å se at det var mange med samme tanke. "

1

" Satt på trammen hos svigerforeldre i Finland da jeg fikk en SMS fra en venn i Oslo. Gikk inn og slo på svensk TV, der bilder fra regjeringskvartalet ble vist i all sin gru. Kort etter rullet også de uvirkelige meldingene fra Utøya over skjermen. 23. juli startet vi den lange bilturen hjem. Hørte på radio på veien. Både Finland og Sverige var sjokkert over det som hadde skjedd i Norge. Støtten og omtanken fra nabolandene var god å ha den lange veien hjemover. "

1

" Var på familieferie og besøkte familie i Tsjekkia da vi fikk telefon hjemmefra. Vi satte straks på TV og ble maktesløs sittende å se på hva som foregikk i Oslo. Så gikk vi på internett for å lese norske aviser fordi vi følte at informasjonen vi fikk på Tsjekkisk TV var forvirrende. På aftenposten.no stod det om skyting på Utøya og min første tanke var at det var rart at de hadde det som overskrift når Regjeringskvartalet var bombet. I løpet av kvelden gikk det opp for oss at det som foregikk på Utøya var enda mer grusomt enn det i Oslo. Hadde mange telefosamtaler med familie og venner i dagene som fulgte. Tsjekkerne vi møtte var veldig opptatt av hva som skjedde i Norge og veldig medfølende. Både tankene og følelsene var hjemme i Norge og vi hadde mest av alt lyst til å reise hjem. Ikke for at vi kunne gjort så mye fra eller til, men bare for å være sammen med folket vårt. "

0

" Jeg var på jobb i boveiledningstjenesten og sto og lagde middag da jeg fikk telefon fra en annen medarbeider om at det var et terrorangrep mot Oslo. Min første tanke var at dette var kjempeskummelt og fortet meg derfor inn i stua og fant en tv-kanal som hadde nyhetssending, noe som var veldig enkelt, og prøvde å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Slik jeg forsto det var det snakk om en bombe, men forsto ikke omfanget. Da det begynte å komme beskjeder om skyting på en sommerleir på en øy, fikk jeg en følelse av vantro - dette skjer jo ikke i Norge, det er ikke mulig.... Resten av kvelden gikk med til å følge med på all ny informasjon som kom fram og jobben ble gjort i automodus da omfanget slo innover meg. Men det var ikke før jeg sto opp tidlig dagen etter for å dra på jobb igjen og hørte antallet døde på p4 at jeg ble virkelig redd og kjente bare tårene presse på. I dagene etter satt tårene løst.... "

0

" Vi var på tur ut med helikopter til skipet 'Nordsyssel'. Vi skulle 1 uke på søppeltokt. Hadde fått med oss bombingen i Oslo rett før vi skulle dra. Skytingen fikk vi vite om da vi landet ca 1 time etterpå. Men vi ante ikke omfanget og alvorlighetsgraden før vi kom tilbake en liten uke etterpå. Vi fikk små oppdateringer via en radio oppe på broen, og via en som hadde satellittelefon. Kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd. Vi gikk hjem med båten etter endt søppeltokt. Når vi nærmet oss Longyearbyen fikk vi dekning på telefonene. Da satt alle for å prøve å oppdatere seg på hva som hadde skjedd på små skjermer. En helt absurd situasjon! Og jeg begynte ringerunde som å sjekke at alle jeg kjente hadde det bra. Husker også at vi hadde 3 min. stillhet noen dager etter 22.Juli. Hele gruppen samlet oss på en strand helt øde i ingenmannsland nord på Svalbard. Tente bål og sendte tanker til alle som var berørte. Det var sterkt! "

0

" Tour de France på TV på DR da rulletekst om bombe i Oslo dukket opp nederst på skjermen. Aprilsnarr midt i juli? Sjekket fort ut NRK og ekstra nyhetssending på DR. Rørende å følge med på interessen, kjærligheten og omtanken fra danskene i dagene etter. "

0

" Jeg giftet meg mens bomben gikk av i oslo og fikk vite om hendelsen i taxien på vei hjem til kaffiselskap og venner. du kan si at stemningen ble dempet med tanken på alle menneskene. Og værre ble det å våkna opp til en så kraftig økning i dødstallne 8/9 til 80/90..... "

0