HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Hadde sett fredagsfilm på TV, og surfa forbi CNN da vi såg 'Breaking News' fra Norge og Aftenposten si norske nettside på skjermen. Skjønte ingenting og trudde det hadde vore internasjonalt terrorangrep i Oslo. Fulgte videre med live på Twitter da ungdomspolitikarar begynte å skrive om skyting på Utøya. Vanskelig å tru og vanskelig å vere så langt unna. Kontakta familie og venner som heldigvis alle var trygge. "

0

" Jeg skulle akkurat til å ta 'Nilen', da broren min ringte og sa at et terrorangrep hadde rammet Oslo. Jeg ble utrolig redd, men skjønte egentlig ikke så mye av hva det var. Det var egentlig litt vanskelig å velge humør. Jeg var både sint, redd og forvirret. Tenk noe så forferdelig! Bryr meg veldig mye om alle pårørte og etterlatte. "

0

" var på vei tilbake for å gå på kino med vennene mine og fikk å spise, da jeg begynte å høre kommentarer fra noen folk på et terrorangrep, men noe jeg ikke forstår var at de sa noe om Norge, så langt lenken 'terrorisme' med 'Norge' var ikke noe jeg ser virkelig. Det var før de startet på nyhetene og hva ble først rapportert på Oslo og prøver Utøya. I det øyeblikket følte jeg en tristhet, så forsto ikke hvordan noen i Norge var i stand til å handle mot sine egne brødre. Alltid forstått til Norge som et land med en fri og fredelig samfunn, og jeg håper det forblir slik til tross for det som skjedde for et år siden. Alt det beste for at landet alltid så vakker og beundret av meg. "

0

" var på vei tilbake for å gå på kino med vennene mine og fikk å spise, da jeg begynte å høre kommentarer fra noen folk på et terrorangrep, men noe jeg ikke forstår var at de sa noe om Norge, så langt lenken 'terrorisme' med 'Norge var 'ikke noe jeg ser virkelig. Det var før de startet på nyhetene og hva ble først rapportert på Oslo og prøver Utøya. I det øyeblikket følte jeg en tristhet, så forsto ikke hvordan noen i Norge var i stand til å handle mot sine egne brødre. Alltid forstått til Norge som et land med en fri og fredelig samfunn, og jeg håper det forblir slik til tross for det som skjedde for et år siden. Alt det beste for at landet alltid så vakker og beundret av meg. "

0

" var plassedrt nøyaktig samme sted som ved 11. september angrepet på 2 tower. 3 Pcer og 1 tv aøkte på oppdatering,samtidig som kjente ble søkt oppringt i Oslo, men der var ingen svar å få. Utøya ble nevnt og daforsvant tankene om et religiøst angrep. Da ordet omkomne kom frem sa all fornuft at vi stod overfor den største kriminelle handling i nuyere europeisk histori, og det største terrorangrepet i Norden "

0

" Jeg var på jobb i boveiledningstjenesten og sto og lagde middag da jeg fikk telefon fra en annen medarbeider om at det var et terrorangrep mot Oslo. Min første tanke var at dette var kjempeskummelt og fortet meg derfor inn i stua og fant en tv-kanal som hadde nyhetssending, noe som var veldig enkelt, og prøvde å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Slik jeg forsto det var det snakk om en bombe, men forsto ikke omfanget. Da det begynte å komme beskjeder om skyting på en sommerleir på en øy, fikk jeg en følelse av vantro - dette skjer jo ikke i Norge, det er ikke mulig.... Resten av kvelden gikk med til å følge med på all ny informasjon som kom fram og jobben ble gjort i automodus da omfanget slo innover meg. Men det var ikke før jeg sto opp tidlig dagen etter for å dra på jobb igjen og hørte antallet døde på p4 at jeg ble virkelig redd og kjente bare tårene presse på. I dagene etter satt tårene løst.... "

0

" Jeg trodde umiddelbart at dette var et terrorangrep av muslimske ekstremister, følte meg rasende, da jeg fikk vite at det var en etnisk normann ble jeg enda sintere, sjokkert og skamfull over hvor fordomsfull jeg etterhvert har blitt. "

0

" Den uken var jeg på internasjonal sommercamp like utenfor Hannover i tyskland, og skulle dra tilbake til oslo mandagen (etter angrepet skjedde). Det var en polakk på seminaret som fortalte meg at det hadde vært et terrorangrep i oslo i regjeringskvartalet, jeg var sikker på at han mente feil by. Så, ble jeg redd fordi jeg har venner som bor bare noen få gater unna, og som jeg viste brukte å bevege seg mellom sentrum og st.haugen daglig. Å forlate Oslo som den livlige og litt stressende byen jeg kjente den som, for så å komme tilbake kun en uke senere til en helt forandret by og et annet folk, den flytende, tunge, følelsen i byen var ubeskrivelig. "

0

" Jeg hørte på radioen at det var et terrorangrep ved Oslo-Regjeringssenteret. Så srev jeg til en vennina i Trondheim om det stemmer fordi det var jo helt utrolig å tro på. Hun viste ikke enda om tragedien fordi hun var på hytta. Jeg kikket på datan (nrk.no)og sa meldinga på norsk. Imiddlertid har vennina min satt på tv'en. Så kom det nye meldinga at det var skyting på Utøya også. Kunne ikke tro det, men fulgte med på minnekonserten i Oslo via nett. Årsdagen nærmer seg og jeg minner med norsk folk. "

0

" Jeg var hjemme å pusset opp, hørte smellet og trodde det smellet og skjelvet kom fra en ulykke på en byggeplass e.l. Heldigvis før jeg forstod at det var ett terrorangrep så ringte min kone meg og fortalte at hun var ok, hun jobber i nærheten av regjeringskvartalet. Jeg satte på TV og flippet mellom NRK og TV2, veldig nyskjerrig på hva som hadde hendt. Da de første beskjedent om at det var trolig en bombe, flashet bildene av Oklahomabombingen over netthinnen. Jeg er pressefotograf "

0

" Ble vekket om morgenen av kjæresten min, som sa at det var terrorangrep i Oslo og på en liten øy - 'oteya.' Jeg prøvde å forklare han at på den øya er det kun en sommerleir for AUF, og at han uttalte ordet feil. Men da jeg sto opp ble jeg sittende i sjokk foran dataen resten av dagen. Jeg sjekka også Facebook-profilen til folk jeg visste var på Utøya, og folk som jobber ved regjeringskvartalet.Resten av dagen var jeg tom, og satt med vanvittig mange tanker og spørsmål. "

0

" Hadde akkurat ankommet en leir flyt av ungdommer fra hele verden, der hovedmålet var å skape fred og forståelse for hverandres kulturer. Så fikk jeg en melding fra mamma om et terrorangrep på Norge som hun betegnet som 'den største katastrofen siden Andre verdenskrig. Jeg forstod ingenting og alt føltes som om det var veldig langt borte fra meg. "

0

" Var hjemme først på dagen når jeg leste de ferskeste rapportene på Aftenposten.no om eksplosjoner i Oslo. Jeg husker bestemt at det hadde skjedd for noen måneder siden, men da var det en hjemmelaget bombe som gikk av. Nå viste det seg jo kort tid seinere at det var noe mer alvorlig, og at det var anslag mot Regjeringskvartalet. Det var sjokkerende, og man tenkte jo i retning av at dette var et terrorangrep. 2 timer seinere var vi ute og kjørte bil, og hørte da noen rykter om skyting på Utøya. Jeg trodde dette bare var falske meldinger, men desverre viste det seg å være sant. Det verste var nok allikevel å stå til nyhetene morgenen etterpå at det var opptil 60 drepte på Utøya, mot 'bare' 10 drepte kvelden før. Absolutt sjokkerende og forvirrende til å begynne med, var det. "

0

" Kl. 15:25 stod jeg og venta på 74-bussen da jeg kjente et drønn og hørte at det smalt. En kvinne som gikk forbi meg så på meg og spurte 'hva var det' mens vi begge lo nervøst. Da bussen kjørte ned Tollbugata kunne vi se folk som kom løpende ned sidegatene fra Karl Johan. De gråt og skreik. Vi sjekka nyhetene og fant fort ut at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet. Jeg ble ringt av flere venner som lurte på om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd osv. 'Jeg ser ikke helt logikken hvis dette er et terrorangrep. Det skjer på en fredag midt i sommerferien, kontortida er straks over og mange har vel gått tidlig fra jobb uansett. Og hvis de skal angripe AP og regjeringa så veit jeg at Utøya starta for noen dager siden og de fleste AP-toppene er vel der, så dette gir ingen mening,' sa jeg til de som ringte. Da jeg kom hjem fulgte jeg intenst med på nyhetene og ble helt lamslått da de første meldingene om skyting på Utøya kom. "

0

" Var på en fantastisk ferie som ble dempet av nyheten om 22 Juli. Husket å våkne opp på hotellrommet, slå på TVen til CNN og se at dødstallet var steget fra 17 til 88. Da forsto jeg virkelig alvoret. Dette var ikke bare en forferdelig ting som hadde skjedd, det var et terrorangrep. Etter Orlando dro vi en uke til NYC. Der var alle Amerikanerene veldig sympatiske når di hørte at vi var fra Norge. "

0

" Vi satt og så på Tour de France, etappen til Alpe-d’Huez. Så hørte vi et brak, og lurte på hva det var. Det var noen mørke skyer et stykke unnå, så vi kom fram til at det var torden. Et liten stund seinere sa Christian Paasche at det hadde vært en stor eksplosjon i Oslo. terrorangrep var det første vi tenkte på. Vi satt klistret foran TV, og det neste halve døgnet var en grusom opplevelse. "

0

" Var på vei til fjellet Slogen for å feire en 50 årsdag. Fikk en telefon 15.34 av en ansatt i Røde Kors som fortalte at det var en stor eksplosjon i Oslo og at det måtte være et terrorangrep. Som nestleder for Røde Kors Hjelpekorps, varslet jeg Oslokorpset umiddelbart. Satte så kursen mot Oslo. På Kvam fikk vi høre i radioen om skytingen på Utøya. Kl 0900 neste morgen var det møte i Norges Røde Kors hvor vi hadde med alle distriktene (fylkene) pr telefon. Da begynte det å gå opp for oss hvilket omfang dette ville få. Alle fylker var berørt. Senere på formiddagen var vi på Sundvollen for å hilse mannskapene som hadde jobbet der og på Utøya om natten. Det gjorde et sterkt inntrykk å høre beskrivelsene de kom med. Selv traff jeg en tidligere kollega som hadde mistet sin sønn. Samt godt venner i Norsk Folkehjelp som hadde mistet en av sine. Resten av dagen gikk med til å skaffe ressurser som båter og mannskap til søk rundt Utøya sammen med kolleger i Røde Kors Hjelpekorps. "

0

" Jeg satt på kontoret, og TVen viste som vanlig BBC News 24. Jeg ble plutselig oppmerksom på bilder fra eksplosjonen i Regjeringskvartalet i Oslo. Det var snakk om et eventuelt terrorangrep, og jeg husker at jeg tenkte at slikt ikke skjedde, ikke i Norge. Det var ikke mye informasjon i begynnelsen, og det var først på hjemreisen at det kom rapporter i nyhetene om skudd på en liten øy utenfor Oslo. Det var mye forvirring utover kvelden, og jeg tror det var snakk om kanskje 12 dødsoffer da jeg la meg. Det var først neste morgen da jeg hørte de oppdaterte dødstallene at jeg skjønte den fulle uhyrligheten av det som hadde skjedd. Forvirringen ble forvandlet til sinne og dyp sorg. "

0

" Var på Riddu Riddu-festivalen. Alt var prega av mangel på muligheter til å oppdatere seg på hva som skjedde - begrensa internettmuligheter. Trodde først Utøya bare var et rykte, liksom alle de falske historiene om bilbomber og nye angrep i USA man fikk høre i løpet av 9/11/2001. Festivalprogrammet gikk som normalt først, men når man innså skalaen på begivenhetene - og fikk bekrefta massakren på Utøya - ble programmet endra. Etterhvert fikk mange med seg at festivallederens fjorten år gamle datter var på Utøya. Først langt utpå dagen etter fikk man bekrefta at hun var funnet. Hardt skadd, men i live. Det var mange på Riddusletta som hadde denne jenta i tankene mens det stod på som verst. Tjuetredje juli var det en verdig markeringskonsert for terrorangrepet, i stedet for markeringa av tjueårsjubileumet til festivalen som var planlagt. Artister fra hele verden deltok. Riddu Riddu representerer alt som ble forsøkt knust tjueandre juli 2012. "

0

" Jeg var i storsalen for å høre mer om terrorangrepet i Oslo da folk plutselig begynte å løpe og jeg hørte skudd. Da skjønte jeg at det var en sammenheng mellom det i Oslo og her på Utøya. "

0