HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Jeg hadde akkurat kommet hjem fra oslo sentrum, satt i stua med terrassedøren åpen, radioens NRK P1 stod på. Himmelen var mørk og regntung da jeg hørte drønnet, trodde det var torden, men stusset litt fordi det var bare ett smell. Jeg sa til min kompis at nå tordner det. Så kom nyhetene på radio, og jeg slo på TV'n. Deretter ble jeg sittende å følge tv-nyhetene hele kvelden og til over midnatt. Jeg tenkte umiddelbart at dette ikke kunne være terror fra muslimer, det er jeg stolt over. Samtidig var jeg på Facebook og fulgte debatten der. Da mange uten å vite kunne slå fast at det var muslimer som stod bak, skrev jeg på FB at vi måtte være forsiktige med å dømme før vi vet. mange var enige i det.Jeg var helt nummen, og det opplevdes som en svart dag. da jeg våknet lørdag morgen og hørte omfanget av terroren, ble jeg helt lamslått og svært trist. Lørdag heiste jeg balkongflagget på halv stang. "

0

" Ble mest redd da jeg hørte om bomben i regjeringskvartalet. Tenkte at nå har terroren kommet til Norge. Da jeg hørte om skyting på Utøya ble jeg mest forvirret... Hva i alle dager var dette for noe??! Senere på kvelden satt vi klistret til tv-skjermen, og prøvde å innta de sjokkerende nyhetene. "

0

" Da jeg ble fortalt om terroren var min første reaksjon sjokk, før tårene strømmet på. Jeg fattet ikke at noe slikt kunne ha skjedd i Norge; slik vanvittig ondskap og terror. Jeg følte meg så maktesløs på andre siden av atlanterhavet. Det var siste dag i USA; jeg ville bare hjem. "

0

" Jeg hørte faren til en kamerat sa at det var en ekplosjon i Oslo. Når min far hentet meg, sa han noe om skyting på Utøya. Det var da jeg skjønte at terroren kom til Norge. "

0

" Jeg følte meg veldig trist når jeg fikk vite om det som kjedde.....håper han terroren kommer til å bli fengslet hele livet hans "

0

" Hadde akkurat avsluttet et heldagsmøte i bygdebokkomitéen og reiste til Töcksfors for å spise middag. Hørte da om eksplosjonen i regjeringskvartalet på radioen. Da vi dro hjemover seinere kom nyheten om skytingen på Utøya. Stusset litt da vi kom til grensa Norge/Sverige og så at det ikke var kontoll der. Utover kvelden må jeg si at redselen krøp inn i meg, jeg måtte ta meg sammen for å gå ut for å lufte bikkja f.eks. Jeg var på den tiden ordfører for AP i Rømskog og det ble mer og mer klart at det var Arbeiderpartiet som var målet for terroren. Var det snikmordere rundt omkring i landet som skulle ta AP-politikere f.eks. "

0

" Var på besøk hos noen venner av meg i Vancouver, og våknet om morgenen til nyheter om terroren i Norge på radioen. Følelsen av sorg og av å samtidig være så nær men så langt borte sitter fremdeles i. Mange canadiere har et nært forhold til Norge, så sympatien jeg og de direkte berørte fikk var stor. "

0

" Lite skjønte vi da vi gikk over krysset fra Sparebank 1 mot Gunerius. Rett før slo det meg at i dag tar jeg bakdøren ut fra jobben. Når jeg runder hjørnet kommer havet av trykkbølgen som får hele Brugata til å stoppe opp etterfulgt av at hele fremsiden av senteret sprenger. Jeg snur meg så og ser at resepsjonen i Sparebank 1 var totalt knust. Hva om jeg hadde tatt hovedinngangen denne gangen også? To bomber samtidig? Hadde terroren kommet til Grønland?? "

0

" Var på vei fra flyplassen til Stavanger sentrum for å delta på et bryllup dagen etter. Bussjåføren sa at det hadde vært en eksplosjon i Oslo og alle kastet seg på mobiltelefonene for å sjekke nyhetene. Jeg tenkte at nå var terroren kommet til Norge og var ganske sikker på at det var pga. de norske styrkene i Afghanistan. Så feil kan man ta. Først rundt femtiden hørte jeg om skytingen på Utøya og etter det ble det bare mer og mer uvirkelig... "

0

" Det kunne umulig være sant at lille Norge var blitt utsatt for terror, og av en nordmann. Følte godt å ha barna mine rundt meg, men trist med tanke på de de som var blitt rammet av terrorens onde handling. "

0

" Først forvirring, hendelsen var ubegripelig. Så sorg, og deretter sinne, reaksjonen ble mer og mer sammensatt etterhvert som tiden gikk og vi fikk mer informasjon om hva som hadde hendt. terroren hjemme i Norge flyttet oppmerksomheten vår fra ferien i Frankrike til den norske konteksten, vi strevde med å forstå! "

0

" Det var noen fra Alta som ringte til oss som var på hytta og fortalte om at det hadde skjedd noe forferdelig i Oslo. Bygg var sprengt og folk var døde, ble det sagt. Mange tanker 'fløy' i hodet. Hva var det som skjedde, terror, var det som første jeg tenkte på. Med ett var verden satt på vent, og gleden og tryggheten forsvant. Det var bare redsel tilbake. I hvilket omfang ville terroren komme, var neste tanke. Vi slo på radioen for å følge tragedien. Det var som om verden sto stille da vi begynte å ane omfanget av tragedien. Noe fjernsyn hadde vi ikke på fjellet, men vi satt klistret til radioen. Etter mange timer begynte nyheten om tragedien på Utøya å bre seg. For en verden vi lever i tenkte jeg da. I trygge Norge klarer vi ikke å gi trygghet til uskyldige barn, unge og voksne som hadde reist til Utøya for å være sammen og bruke fritiden sin til beste for fremtiden for oss alle. Lære om det å drive politikk i et demokrati. "

0

" Jeg satt hjemme og arrangerte en sang av Eigil Berg da kjæresten min på vei til Grimstad ringte og sa:'Har du hørt hva som har skjedd?','Nei, jeg har jobba'. 'En bombe har eksplodert i Regjeringskvartalet'. Jeg gikk inn på nettet og leste det. Da tenkte jeg;'Nå har terroren kommet til Norge'. Senere leste jeg om Utøya, og at noen ble tatt der ute. Følte at det måtte være en sammenheng mellom bomba og Utøya. Kjentes riktig ille da antall døde på Utøya vokste til det helt usannsynlige. "

0

" Sto på jobb og hjalp en kunde, da hun plutselig ut av det blå sa 'Da var terroren kommet til Norge'. Da hun gikk, gikk til de andre på jobb å fortalte det som hadde skjedd, og ringte min bror som er bosatt i Oslo. Han fortalte meg da at han så sakspapirer som var tatt av vinden blåse utenfor stuevinduet. Helt bissar beskjed å få. Vil aldri glemme den dagen. Ble bare værre ettersom jeg selv er politisk aktiv i Unge Høyre og kjenner personer som var på Utøya. Helgen var jeg på min onkels hytte, men helgen ble tilbrakt forran tv'en for å få med seg nyhetene. "

0

" Var på veg ned til Oslo og Gardermoen da vi ble kjent med bomben og Utøya. Uvitende om at bomben hadde blitt produsert like i nærheten av der vi hadde rastepause. Meget spent på om terroren kom til Gardermoen også. "

0

" Takknemlig etter det jeg trodde var det siste besøket hos mormor, et veldig fint besøk. Sjokkert etter det de sa på radioen fem over fire. Usikkerhet og uvirkelighet ettersom nyhetsmeldingene kom. Rar etter å ha hørt hvor nære søster var regjeringskvartalet. Besluttsom om at terroren ikke skulle stoppe meg, der jeg kjørte til Oslo på vei hjem. "

0

" Trodde det som brakte var torden men fant ut at det ikke hadde lynt. Satt på tv da jeg ble engstelig og fant ut om terroren som rammet Oslo. "

0

" Jeg og familien min hadde vært på stranden og kost oss. Jeg satt meg ut med daten, mens mamma og pappa satt seg å så på tv. Jeg chatta med ei vennina da ho plutselig sa det hadde vært et terrorangrep i Oslo. Jeg fikk helt sjokk og ble litt redd. Jeg gikk inn på rommet for å si det til mamma og pappa, men da satt de å så på BBC der den eneste saken som gikk hele kvelden og natten var om terroren i Oslo. Jeg var ganske redd en stund, men jeg var glad jeg var så langt unna! "

0

" Landet akkurat med flight fra Kreta da den bomben gikk av i Oslo. Tenkte bare på å komme oss bort fra Hotspot som Gardermoen naturlig ville vært. Visste ingenting før vi kom oss på vei hjemover og stoppet opp på Gran. Da skjønte vi omfanget av terroren utover kvelden. "

0

" Jeg skulle møte ei venninde for vi skulle kjøpe is. Mens jeg ventet sjekket jeg facebook. Den første statusoppdateringen jeg så var fra ei som bor i Oslo: BOMBE I OSLO SENTRUM? HVA SKJER? Videre sjekket jeg vg.no og nrk.no, men ingen av de nettstedene nevnte noe om noen bombe. Jeg ble veldig forvirret, bombe i Norge? Hvem vil bombe oss? Det kunne ikke være sant, søskenbarna mine var i Oslo, jeg tenkte på dem. Jeg møtte vennina mi og vi ringte til de som var i Oslo, de sa at de hadde hørt et smell, de hadde vært på Narvesen, det hadde rista litt i vinduene. Så hadde de sett folk løpe.Jeg kjente ikke noen direkte av ofrene. Men som de fleste kjente jeg noen som hadde mistet en eller flere. Angrepet som kom på folket og landet som jeg er så stolt og glad i knuste no inni meg. Måten det Norske folk taklet terroren på gjorde at stoltheten til å være nordmann ble større. "

0