HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Campingferie i Kroatia; fikk en kortfattet SMS og så et oppslag på forsiden av en kroatisk avis. Ikke før jeg kom hjem 2 uker senere forsto jeg at plassen jeg går over hver dag etter jobb hadde blitt bombet.... Så alle nyhetssendingene de siste to uker på nrk.no i ett strekk; ubegripelig. Takk til NRK som er verdens beste nyhetskilde! "

0

" Jeg skulle akkurat til jobben min da jeg leste om hva skjedde på nettet. Det var veldig vanskelig å dra på jobb, jeg ville bare se på tv og høre hva skjedde i min elskede Oslo, hvor jeg skulle flytte en uke senere. Da jeg var på jobb (som kassedamen), spurte jeg mennesker om de hadde hørt noe nytt. Kollegaene mine var veldig bekymret, fordi de visste jo at jeg skulle flytte dit. Jeg er ikke norsk, men jeg har alltid følt meg mer norsk en nederlandsk, og det var vanskelig å høre alt som skjedde og ikke være i Norge. Nå har jeg bodd nesten ett år i Oslo, og jeg elsker byen og landet så mye, og det føler bra å være her nå og bli med til minnemarkeringen i Oslo. Jeg elsker Norge, og jeg skal aldri glemme det som skjedde. "

0

" Var på slutten av en ukes lang konferanse om migerasjon i Timisora i Romania. Fikk først vite om det av en annen norsk deltager. Kvelden ble så brukt i det ene rommet på hotellet som hadde en TV med CNN. Videre begynte vi å sende meldinger til venner i Oslo og etter hvert til venner i AUF. Var en forferdelig dag. Ingen svar og lite info. Husker hvor forbannet vi var for at NRK ikke streamet til utlandet. Det verste var når vi våknet dagen etterpå og vi virkelig forsto hvor mange det kunne være. Enda flere smser som ble sendt. Spesielt til AUFere. Spesielt var det også å fly hjem og bli møtt av væpnede politi på Gardemoen og soldater i Oslo Sentrum. Sterkt å være med på Roseseremonien på Rådhusplassen etterpå. "

0

" Jeg var ungdomsleder på leir på Færøyene. På leiren kommer det barn fra hele verden for å bli kjent, lære om kultur og fred og skape en internasjonalt vennskap. Vi var midt i en aktivitet hvor de 48 barna ble delt i grupper og skulle lage byer av pappa, papier og diverse. Så ble de fortalt at de skulle ødelegge nabobyen, uten at de visse at noen ødela deres egen by. Så fikk vi meldigen - bombing i Oslo. Hovedstaten vår var nå ødelangt, på ekte. Så kom skytingen. Vi var fortvilet, redde og triste. Vi gråt og trøstet hverande, men holdt masken slik at ikke barna skulle få greie på noe. Det ble fortalt på veien hjem to uker senere. "

0

" Senterungdommen i Nord-Trøndelag hadde akkurat kommet i mål på vår ukeslange sykkeltur langs fylket, da vi satt foran skjermen og så Touren, da nyhetsendingene begynte å komme. Aldri har det vært så stille når vi var samlet en kveld. Ingen sa et ord, men alle var vi enige om at det var flott at vi var samlet sammen. Vi følte nærheten til AUF, vi var jo også et fylkeslag i et ungdomsparti, og det var kollegaer av oss som ble rammet på den verst tenkelige måte. Det var godt vi var samlet sammen. "

0

" Trodde ikke på det først da kollegaen fortalte meg at en bombe hadde gått av i Regjeringskvartalet. Ringte mor for å høre hva som hadde skjedd- da kom meldingen om at det kom meldinger om skudd på Utøya. Jeg husker jeg håpet så inderlig at gjerningsperson ikke var av utenlandsk opprinnelse. Det var en helt absurd ettermiddag. Det gikk ikke riktig opp for meg hva som hadde skjedd før etter et par uker. Man gikk på en måte rundt i sjokk. Lenge. "

0

" Var slutten på en fredelig uke på camping, midt i de årlige sesonglekene, når naboen kom og lurte på om 'vi hadde hørt det' (eksplosjonen i Regjeringskvartalet). Resten av kvelden og natten gikk med til å følge med på nettet gjennom verdens tregeste wifi. Når morgenen kom, kom også sjokket.... Dødstallene fra Utøya. Ble en helt uvirkelig helg og ferieslutt... "

0

" Jeg er flamsk, menn bor i Tyskland. Jeg har studert ökologisk landsbruk i Aurland 2001-2003. Jeg har bursdag pa 22-07 og i 2002 doyde min mormor nar jeg var pa skuletur. I fjor spiste vi bursdagkake og sag vi pa TV Tour de France. Sa fikk vi tekstmelding om et explosjon i Oslo. Jeg gikk pa internet for a lese mer informasjon. Litt seinare fikk jeg vete om skjoting pa Utoya og har jeg sagt min kone 'Noreg har et stor Problem, tror jeg'. Jeg var forvirret og trist. Hvarfor i Noreg ??? Dei förste to - tre uke har jeg opplevet noko helt rart. Jeg tenkte pa Norsk igjen og Jeg hadde de veldig vanskelig med a snakke eller skrive Hollandsk eller Tysk. Jeg skal tenne lys pa sundag til minne av min mormor og alle offre av 22-07-2011! Jeg elsker Noreg!!! "

0

" Hadde dratt fra Oslo tidlig på morningen etter en rolig nattevakt på Diakonhjemmet. Satt på hytta sammen med familien og så Tour de France. Sendingen deres brøt og så fikk vi se bilder fra Oslo. 'Dette kunne ikke være Oslo!' Etter 20 minutter ringte kollegaen min og sa det var katastrofe og spurte hvor lang tid jeg ville bruke på å komme meg inn til Oslo. Max 2time45 min. Jeg satt med blannede følelser, skulle jeg bare dra hjem igjen, for det var jo mange som trengte hjelp. Jeg valgte å bli sammen med familien. Tidlig neste morgen ringte jobben og sa at katastrofealarmen var avblåst. Den virkelige katastrofen var så vidt gått opp for noen, tror jeg. "

0

" Var akkurat kommet fra idylliske Holmenes gård med barnas Riddu. Hørte om eksplosjonen og tenkte 'Dette overlever vi'. Så ble det bare verre og verre utover kvelden.. Ryktene flommet, og takket være NRKs folk fikk jeg pålitelig informasjon. Festivalen valgte å la Timbuktu gå på scenen som planlagt, og han ga oss håp og varme. Jeg la meg klokka åtte lørdag formiddag og fikk ikke sove før jeg hadde hørt kongen på radioen. Og uten Sørina med det store hjertet, hadde jeg ikke maktet å stå opp igjen. Om ei uke skal jeg høre Timbuktu igjen, vet at han tenker på Norge nå. "

1

" Vi er på biltur over Finnmarksvidda og stopper på Skaidi for å kjøpe is. Fra en sliten tv slår kaoset oss midt i magen. Ennå vet man ikke helt hva som skjer og ennå vet man ikke hva som er i ferd med å skje på Utøya. Kjører videre. Vi har ikke tv, ikke nett, kun en bilradio som vi begrenser bruken av for å minske inntrykkene for vår datter. Likevel skjønner vi at dette har satt sine spor. Det er kveld - på en liten fjelltopp midt på vidda. Det er oss tre så langt øye kan se og vår datter på 7 år spør; Mamma, kan vi sove her? Eller vil det komme en bombe hit og? "

0

" Var på leir. Forbudt med mobil og internett. Fikk høre om det dagen etter, men fikk ikke bruke kommunikative ting og dermed lite oppdatert. Ante ikke om noe venner var døde eller skadet. Froferdelig "

1

" Var påvei til O-ringen i Bolnes. Hadde noen uker tidligere nektet min datter å dra på Utøya. Fikk tlf fra henne om hva som hadde skjedd og at hun hadde kontakt med noen av sine venner som satt i skolestua. "

0

" Vi befant oss i Helsingborg og på vei til Bergen, etter noen fine uker i Danmark og Tyskland. Vår eldste datter var den første til å fange opp på TV'en om den store ondskapens tragedie, som ikke hadde oppnå sin full dimensjon ennå. Hun virker tydelig forvirret av nyhetene om en mulig eksplosjon i hovedstaden. Når detaljen begynner å strømme fra TV apparatet, følte vi en dyp tilhørighet og lengsel, blandet med mye sorg og redsel. Tilbake i Norge stoppet vi sammen med flere hundre andre på motorveien inn til Oslo, Dette ble en fint ritual, som gjorde stor inntrykt i hele vår lille familie på 4. I etter tiden, hver gang vi hører Maria Mena's 'Mitt Lille Land' eller Adela's 'Someone Like You', blir vi berørt av samhold, solidaritet og kjærlighet, men redsel, frykten og sorg slipper ikke tak ennå... "

0

" Vi var på tur ut med helikopter til skipet 'Nordsyssel'. Vi skulle 1 uke på søppeltokt. Hadde fått med oss bombingen i Oslo rett før vi skulle dra. Skytingen fikk vi vite om da vi landet ca 1 time etterpå. Men vi ante ikke omfanget og alvorlighetsgraden før vi kom tilbake en liten uke etterpå. Vi fikk små oppdateringer via en radio oppe på broen, og via en som hadde satellittelefon. Kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd. Vi gikk hjem med båten etter endt søppeltokt. Når vi nærmet oss Longyearbyen fikk vi dekning på telefonene. Da satt alle for å prøve å oppdatere seg på hva som hadde skjedd på små skjermer. En helt absurd situasjon! Og jeg begynte ringerunde som å sjekke at alle jeg kjente hadde det bra. Husker også at vi hadde 3 min. stillhet noen dager etter 22.Juli. Hele gruppen samlet oss på en strand helt øde i ingenmannsland nord på Svalbard. Tente bål og sendte tanker til alle som var berørte. Det var sterkt! "

0

" Søstra mi ringte og sa det hadde gått av ei bombe i Oslo. Eg trudde sjølvsagt ikkje det var sant, men fekk snart sjå at det var det. Satt klistra framfor tv'en dei neste timane. Det var skremmande og uvirkeleg at mitt Oslo, som var min heimby i 15 år var blitt forvandla til det som likna ei krigssone. Intensivsjukepleiaren i meg ville på jobb og gjere ein innsats, noko eg visste var høgst nødvendig denne kvelden. Når eg dagen etterpå skrudde på tv'en og fekk høyre om massakren og talet på alle drepte vart eg sjokka, og så trist og sint om kvarandre.Har aldri før lengta så mykje til Oslo og Norge som eg gjorde den første tida etter 22.juli. "

0

" Vi var 250 ungdommer på leir, jeg var leder. Midt under en evaluering av noe opplegg får vi høre nyheten fra en flittig iPad-bruker. Vi skjønte lite, og resten av dagen ble brukt til å snakke med alle ungdommene om det som hadde skjedd. "

0

" Den uken var jeg på internasjonal sommercamp like utenfor Hannover i tyskland, og skulle dra tilbake til oslo mandagen (etter angrepet skjedde). Det var en polakk på seminaret som fortalte meg at det hadde vært et terrorangrep i oslo i regjeringskvartalet, jeg var sikker på at han mente feil by. Så, ble jeg redd fordi jeg har venner som bor bare noen få gater unna, og som jeg viste brukte å bevege seg mellom sentrum og st.haugen daglig. Å forlate Oslo som den livlige og litt stressende byen jeg kjente den som, for så å komme tilbake kun en uke senere til en helt forandret by og et annet folk, den flytende, tunge, følelsen i byen var ubeskrivelig. "

0

" jeg var og handlet på storsenteret da jeg hørte at det hadde skjedd en ulykke i Oslo. Etter enstund fikk jeg en telefon om omfanget av eksplosjonen og fortet meg hjem for å følge med på nyhetene. Det var så utrolig trist og uvirkelig.Fulgte med til langt på natt. Morgenen etter da det ble sagt at 80 mennesker døde på Utøya var ikke til å fatte. Dagene og ukene etter terroranslaget var som en vond drøm og livet sto på en måte stille. Er trist fremdeleles og tenker på de pårørende Måtte noe lignende aldri skje igjen, noe sted "

0

" Jeg og mannen min ventet på en kompis da vi hadde planlagt å ta turen i Rios botaniske hage den morgenen. Men kompisen vår tok lengre tid enn forventet og da han endelig banket på dören var det med nyheten om et bombeattentat i Oslo. Det var uvirkelig og vi visste ikke helt hva vi skulle gjöre. Vi kom oss på en internetkafé samme dagen og fikk kontaktet venner og familie for å se at alle var i god behold og oppdaterte oss samtidig på siste nytt. Sjelden har jeg fölt meg så alene og langt unna hjemlandet som i dagene og ukene etterpå. "

0