HVOR VAR DU 22. JULI 2011?

" Det var en dårlig dag fra før og ble ikke bedre den dagen. Det er vel en av de verste dagene for meg og min kone på veldig mange år. "

0

" Jeg hadde besøk av en venn fra Norge, og vi satt i en hotellbar da faren hans ringte og sa det hadde gått av en bombe i Oslo. Vi kastet oss på nettet og så alle meldingene på twitter og etter hvert også videoer. Mobilen min ladet seg ut så jeg fikk ikke sjekket oppdateringene utover kvelden. Neste morgen våknet jeg til sjokkmelding om alle som var drept, og det verste var å ikke komme i kontakt med de jeg kjente hjemme i Norge som lå og sov, når jeg visste at jeg kjente noen som hadde nær familie eller venner på utøya. Jeg hørte på oppdateringer fra NRK alltid nyheter og så nett-TV hele helga. Etter hvert måtte jeg på butikken og det var en veldig rar opplevelse. De inntrykkene ørene fanget opp fra streamt radio stemte ikke overens med det helt normale livet som de andre sansene oppfattet. Det var veldig tungt å være så langt borte. "

0

" Var på slutten av en ukes lang konferanse om migerasjon i Timisora i Romania. Fikk først vite om det av en annen norsk deltager. Kvelden ble så brukt i det ene rommet på hotellet som hadde en TV med CNN. Videre begynte vi å sende meldinger til venner i Oslo og etter hvert til venner i AUF. Var en forferdelig dag. Ingen svar og lite info. Husker hvor forbannet vi var for at NRK ikke streamet til utlandet. Det verste var når vi våknet dagen etterpå og vi virkelig forsto hvor mange det kunne være. Enda flere smser som ble sendt. Spesielt til AUFere. Spesielt var det også å fly hjem og bli møtt av væpnede politi på Gardemoen og soldater i Oslo Sentrum. Sterkt å være med på Roseseremonien på Rådhusplassen etterpå. "

0

" Det var den verste ferien i mitt liv. "

0

" stod akkurat å hjalp en kunde om tripp trapp stol.Da det smalt, hele bygningen ristet og vinduen bulte inn i butikken. forsto ikke helt hva det var. løp ut og forsto med en gang. verste var å ikke kunne hjelpe(sliter fortsatt med at jeg ikke fikk gjort noe for å hjelpe,selv nå i dag feller jeg en tåre mens jeg skriver dette) og følelsen av at bomben ikke var det eneste som ville skje denne dagen.... når vi begynte å få meldinger om skytingen visste jeg at det var den samme.... "

0

" 22. juli 2011 var en forferdelig dag. Min datter Marte ble skutt og livstruende skadet på Utøya. Venner og bekjente ble drept og skadet. Venner og bekjentes barn ble drept og skadet. Vår kjære Utøya ble forvandlet fra et paradis til et ubeskrivelig helvete. Etter ei økt på jobben var jeg til øyenlege ved sykehuset Drammen for å få behandling for en voldsom betennelse i en tårekanal. Vel hjemme etter behandling satte jeg meg i sofaen for å knaske antibiotika og for å se Tour de France. Da bildene fra det regjeringskvartalet dukket opp på skjermen var det uvirkelig. Kontorene der venner og bekjente har sine arbeidsplasser. Utbombet. I brann. Fryktet det verste. Men visste ikke da hva vi hadde i vente utover kvelden..... "

1

" Var hjemme først på dagen når jeg leste de ferskeste rapportene på Aftenposten.no om eksplosjoner i Oslo. Jeg husker bestemt at det hadde skjedd for noen måneder siden, men da var det en hjemmelaget bombe som gikk av. Nå viste det seg jo kort tid seinere at det var noe mer alvorlig, og at det var anslag mot Regjeringskvartalet. Det var sjokkerende, og man tenkte jo i retning av at dette var et terrorangrep. 2 timer seinere var vi ute og kjørte bil, og hørte da noen rykter om skyting på Utøya. Jeg trodde dette bare var falske meldinger, men desverre viste det seg å være sant. Det verste var nok allikevel å stå til nyhetene morgenen etterpå at det var opptil 60 drepte på Utøya, mot 'bare' 10 drepte kvelden før. Absolutt sjokkerende og forvirrende til å begynne med, var det. "

0

" Jeg var på kjøkkenet laget mat da det skjedde. Jeg fikk en melding fra ei venninne som lurte på om jeg hadde det bra, for det hadde skjedd en eksplosjon i Oslo. Senere den dagen, på et bursdagsselskap fikk jeg se noe av det som skjedde på Utøya på nyheten. Det var det verste. "

1

" Jeg var på hytta i Liheia, Bø i Telemark, ca 15 - 16 mil unna hendelsene i Oslo og på Utøya. Uten mulighet til å komme meg til øya. I flere timer fulgte jeg med på radio, snakket med folk på telefon, fulgte med på facebook (der mange av mine Utøya-venner er å finne). Jeg vurderte å ta en taxi til Utvika, men la dette fra meg da jeg hørte om sperringene. Var konsentrert og ganske rolig, særlig etter at det ble klart at ingen familiemedlemmer var der ute. Det var fantastisk hver gang jeg så noen skrev 'jeg er ikke på Utøya', 'jeg er i god behold' og liknende. Men da nyheten om det store antallet døde kom på radio kl. 03.00 på natten ble jeg fryktelig, fryktelig fortvilet. Det er den verste natten i mitt liv. Minst like ille som jeg husker det var da faren min døde. Da jeg var bare 5 år gammel. Øyvind Langaas "

1

" Kjente gården ristet, ett vindu sprakk. Fikk et umiddelbart behov for å finne ut hva som hadde skjedd. Sekundene før de første meldingene kom, opplevdes som utrolig lange. Det ble den verste dagen i mitt og mange andres liv. "

0

" Vi hadde fått en sønn den 21.juli og jeg hadde vært hjemme og hentet endel ting. Vi bor på Sundvollen og jeg må nesten ha møtt gjerningsmannen på vei tilbake til sykehuset. Jeg hadde ikke hørt på radio hele dagen og fikk først vite om bomben da jeg snakket med min far rett etter ankomst Drammen. Da var ting igang på Utøya. Til tross for at det verste foregikk mer eller mindre utenfor stuedøra hjemme har det enda ikke gått opp for meg hva som skjedde. Vi var ikke tilbake fra sykehuset før mandag og så lite av oppstyret. "

0

" Nærmet seg slutten av arbeidsdagen da vinduet plutselig slo inn mot kollegaen ved siden av meg. Vi reiser oss og ser ned på gata som er fylt av knust glass, og jeg kunne ikke forstå hvorfor det var en gasseksplosjon i en skobutikk. Løftet blikket og så røyk og papirer fly opp, og konkluderte raskt med at det verste tenkelige som kunne skje hadde skjedd, bombe i Oslo. De neste timene var fylt med redsel, forvirring, angst og vitebegjær. På vei ut av byen kom nyheten om skyting på Utøya. Det utenkelige. Det som snudde alt på hodet enda en gang. "

0

" Vi var på vei hjem fra et bryllup da broren min (som var i Norge) ringte pappa og sa 'pappa, det er krig i Norge'. Han fortsettet med å fortelle at det hadde gått en bombe i Oslo. Det første vi gjorde når vi var fremme i leiligheten var å gå inn på nettet. Ikke lenge etter fikk vi vite om skytinga på utøya. Det var vondt å lese. En bra dag ble historiens verste dag for Norge! "

0

" Vi var på hytta og fikk nyhetene inn på radio. I de første timene var det aller verste at det var AUF-ere på min alder som var i fare og som ble drept. "

0

" Jeg var på jobb da jeg fikk vite det. De verste timene i mitt liv. "

0

" Var på vei for å hente dama. Hun var på jobb i Stjørdal. Hørte på radioen at det har vært en eksplosjon i Oslo. Følte fortvilelse og når vi kom hjem satte vi på TVen og fikk vite mer hva som hadde skjedd. En uke før hadde jeg mistet moren min. Kom akkurat dagen før tilbake fra begravelsen i Nederland. Det ble alt i alt litt for mye å jeg gråt da også plutselig. Drap av så mange engasjerte ungdommer er vel det verste jeg har opplevd i mitt liv. Gråt og fortvilelse skulle føle meg en god stund etterpå. Fremdeles gjør det vondt. "

0

" Hele forretningen fikk en 'freeze' når nyhetssendingen i butikkens radio plutselig oversteg lavmælt butikk-'snakk'... Plutselig stod alle stille, deretter begynte å snakke sammen ...frykt, redsel, forvirret - måtte raskt hjem for å få kontroll over alle 'mine' "

0

" Var hjemme hele dagen mens jeg hørte om bombingen. Satt hele dagen i stua før jeg gikk på rommet på kvelden. Samboeren til pappa kom inn om fortalte om skyting på Utøya. Jeg gliste og sa det var tull. Trodde ikke på det. Resten av natta satt jeg opp e og ventet på å høre om kjæresten min levde. Den verste dagen i mitt liv, å måtte vente for å høre om han var i livet. 03:30 ringte han og vi gråt i glede og sorg. "

0

" Vi satt på verdens vakreste sted, brant bål og opplevde en av nordlands vakreste sommerdager, mens vi samtidig fulgte en av de verste dagene i Norge via smarttelefonene. "

0

" Kjente trykket i kroppen. Trodde lynet hadde slått ned i huset. Skjønte fort at det var noe alvorlig og kom meg straks på jobb for NRK. Det var den verste og mest hektiske helgen jeg har opplevd. Rakk ikke ta innover meg omfanget før jeg kom hjem til meg selv på søndag morgen. Voldsomt å se ødeleggelsene i sentrum. Sjokk er det eneste som dekker hva som skjedde når politidirektøren på en pressekonferanse kl 0330 sa at tallet på drepte var over 80! Måtte det ALDRI skje igjen! "

0